Forelesningen risikerer å dø ut. Responsteknologi kan være redningen.

Publisert:22. mai 2018Oppdatert:23. mai 2018, 09:12
Forelesningen har bare i liten grad endret form de siste 600 årene. Pedagog Kjetil Egelandsdal mener vi nå ser et skifte der studentenes læringsutbytte står i fokus. Foto: Njord V. Svendsen

Fjernkontroll kan forbedre forelesningen, konkluderer en ny doktoravhandling.

– Det ville være trist om forelesningen skulle dø, sier Kjetil Egelandsdal, som har forsket på hvordan såkalt responsteknologi i undervisningssituasjonen fungerer.

Nylig disputerte han for ph.d.-graden ved UiB med en avhandling om hvordan SRS, responsteknologi (Student Response System) fungerer i samspill med den tradisjonelle forelesningsformen.

Umiddelbar læringseffekt

Avhandlingen konkluderer med at responsteknologi gir umiddelbar læringseffekt og gjør forelesningene både mer studentaktive og bedre tilrettelagt.

– Studentene gir uttrykk for at de blir mer bevisst sin faglige forståelse, hva de lærer og hva de må jobbe mer med. Foreleseren får viktig informasjon om studentenes forståelse og kan justere undervisningen deretter, sier Egelandsdal.

Responsteknologi gjør at store studentgrupper kan svare på spørsmål individuelt ved hjelp av en trådløs fjernkontroll, en «klikker». Rundt 1200 studenter og en rekke forelesere prøvde teknologien i forelesninger på universitetet.  Verktøyet ble brukt til å stille studentene faglige spørsmål som utgangspunkt for studentdiskusjoner i forelesninger. Deretter ble oversikten over svarene presentert i søylediagram på storskjerm og fulgt opp med diskusjon i plenum.

– Bruk av responsteknologi stiller store krav til foreleseren. Samtidig har informasjon om studentenes faglige forståelse stor verdi. Det er gjort forskning som viser at forelesningene blir mer effektive når studentene får svar på spørsmålene de faktisk har, sier Egelandsdal.

Data er samlet gjennom effektstudier underveis i forelesninger, og i spørreundersøkelser og fokusgrupper som er gjennomført i etterkant av utprøvingen av verktøyet.

Fasene fra 1400-tallet

Forelesningen er like gammel som universitetet selv, og formen har endret seg i forbløffende liten grad.

– På 1400-tallet handlet det om ren diktering. Foreleseren leste fra en bok, og studentene skrev mer eller mindre av. Med boktrykkerkunsten ble det naturligvis mange flere bøker, men formen på forelesningen endret seg lite. Først på 17-1800-tallet ser vi et skifte der man gikk mer vekk fra diktering, og foreleseren overtok i større grad for boken som autoritet. På denne tiden ble noen av dem opptatt av å engasjere studentene mer, forteller Egelandsdal.

Nå mener han vi er inne i et nytt skifte, der studentene og læringsutbyttet er i fokus.

– En av grunnene er overgangen fra industriell økonomi til kunnskapsøkonomi – det blir viktigere hva studentene spesifikt lærer. Samtidig har vi fått en mindre homogen studentmasse. Studenter kommer ikke lengre bare fra familier som har ressurser og tradisjoner for akademisk utdannelse. Derfor er det blitt viktigere at undervisningen bidrar til å jevne ut sosiale forskjeller. I Norge er det i tillegg kultur for å jobbe i grupper, mer enn i mange andre land, sier Egelandsdal.

Alt dette, mener han, taler for at forelesningen som undervisningsform trenger fornyelse. Ellers står den eldgamle undervisningsformen i fare for å dø ut.

Lar seg ikke erstatte

Egelandsdal mener vi trenger forelesningen.

– Studenter trenger ikke å være på campus for å få med seg en forelesning i dag. Den kan overføres og lagres digitalt. Jeg mener likevel læreren eller foreleserens autoritet har noe å si for studentenes læring. Interaksjonen lar seg ikke erstatte.

Og med responsteknologi, viser altså Egelandsdals avhandling, kan interaksjon forsterkes og forbedres slik at hele studentgruppen kan delta.

– Debatten om forelesningen som form har vært litt svart-hvit, man er enten for eller imot. Med en bedre balanse mellom studentaktivitet og foreleserens rolle tror og håper jeg det er en fremtid for forelesningen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed