84 akademikere med opprop mot kunnskapsforetak

Publisert:2. mai 2018Oppdatert:2. mai 2018, 10:43
Nei til foretak ved universiteter og høgskoler var også med som paroler i årets 1.mai-tog i Oslo. Samme dag som 84 akademikere har et opprop i Aftenposten mot foretak. Foto: Tove Lie

84 akademikere fra en rekke universiteter og høgskoler ber i et innlegg i Aftenposten regjeringen stoppe utredning av foretaksmodell, og frykter konsekvensene av mer markedsstyring av arbeidsplassene sine, skriver Khrono.

84 akademikere fra en rekke universiteter og høgskoler ber i et innlegg i Aftenposten regjeringen stoppe utredning av foretaksmodell, og frykter konsekvensene av mer markedsstyring av arbeidsplassene sine, skriver Khrono.

Juristene Anine Kierulf, Malcolm Langford (UiO) og Hans Petter Graver (UiO) har tatt initiativ til et opprop for å få stoppet regjeringens og Kunnskapsdepartementets planlagte utredning, eller« mulighetsstudie» av ulike tilknytningsformer for universitets- og høgskolesektoren, deriblant foretaksmodellen.

Ytterligere 81 andre akademikere fra flere universiteter og høgskoler har signert oppropet som i dag er publisert i Aftenposten.

(Se navn på alle underskriverne i faktarammen til saken.)

Mulighetsstudie uegnet

«Universitets- og høyskolesektoren har nok av utfordringer. «Mulighetsstudien» er uegnet til å bøte på noen av dem.» heter det blant annet. Underskriverne mener at formålet med å organisere offentlig virksomhet som foretak vil være å markedstilpasse høyere utdanning og forskning. 

Omdanning til foretak griper direkte inn i organisasjon og ledelse av universitetene, og dermed inn i den faglige frihet og universitetsdemokratiet, hevder de i innlegget.

En markedsmodell vil true forskningsautonomien langt mer enn det dagens modell gjør og gjøre større skade på de humboldtske idealer. Det vil være enda mindre lønnsomt å holde seg med små fag enn det allerede er, skriver de og hevder videre:

«Det kan virke besnærende å slippe statlig regulering. Men folkevalgt kontroll er faktisk et gode. Det er også et verdivalg. Skal samfunnet frasi seg ansvaret for våre universiteter?», spør de i innlegget.

Insentiver for skolepenger

De som har signert oppropet frykter at forskere kan bli enda mer opptatt av eksternfinansiering for å sikre tilstrekkelig forskningstid.

«Det vil gi insentiver til å innføre skolepenger og senke inntakskravene til studentene for å øke avkastningen. Det kan gå ut over undervisningskvaliteten, fordi presset på målbar «effektivitet» øker. Alt dette er mønstre vi har sett i andre land med lignende ordninger», skriver de og avslutter:

«Vi trenger ikke nok en mulighetsstudie. De utfordringer dagens organisasjonsform medfører, bør kontinuerlig vurderes kritisk. Men heller ikke de løses av en foretaksmodell.»

NHH-professor engstelig for konsekvensene

Tina Søreide er professor i juss og økonomi ved Norges handelshøyskole (NHH) og en av underskriverne av innlegget.

— Hva er det som gjør at en NHH-professor engasjerer seg mot foretaksmodell?

— Jeg velger å støtte opp om dette initiativet fordi jeg mener at Norge har råd til å la universitetene beholde en egen modell, slik de har i dag, sier Søreide til Khrono.

Søreide som også er en av landets fremste korrupsjonseksperter har blant annet jobbet for Verdensbanken og viser til at der peker mange på Norge som et foregangsland og at den norske modellen for statlig eierskap har vært en suksess – og da særlig den foretaksmodellen vi er kjent med. NHH-professor Tina Søreide er skeptisk til foretak i kunnskapssektoren. Foto: Marit Hommedal

NHH-professor Tina Søreide er skeptisk til foretak i kunnskapssektoren. Foto: Marit Hommedal

— Det Norge har vist er at man må ikke privatisere for å dra fordeler av marked. I mange situasjoner er foretaksmodell med statlig eierskap ganske smart, og jeg tenker at den kan passe for aktører med nokså entydige mål for drift, som Statoil og Telenor, og kanskje også helse.

— Men ikke for universiteter og høgskoler?

— Jeg skjønner at en del ledere i sektoren ser muligheter her for mer autonomi, men slik jeg har fanget dette opp, handler foretaksmodellen også om at universitetene kan gå i retning av mer markedsfokusert drift. Det vil kunne påvirke professorenes og forskernes hverdag, og det er jeg engstelig for, sier hun og mener det er to grunner til at universiteter og høgskoler ikke bør bli foretak.

— Den første handler om at målene for driften er mer sammensatt i denne sektoren. Vi trenger frihet til å ta del i samfunnet og være engasjert på ulike måter. Som vitenskapelig ansatte og samfunnsaktører gjør vi, og skal gjøre, en rekke ting som ikke skal bli telt eller som vi må rapportere, sier hun, og legger til:

— Jeg er også redd for at en mer ledelsesstyrt modell med mer preg av markedsstyring kan ha innvirkning på valg av forskningstema – og kanskje til og med innholdet i konklusjonene våre. Det kan være bedre å ha en statlig sekkepost på budsjettet som sikrer oss den friheten vi har i dag enn en mer markedsstyrt verdivurdering, sier hun.

Ikke mot konkurranse

Men NHH-professoren understreker også at skepsisen ikke grunner i en refleksreaksjon fra universitetsansatte - som kan mistenkes for å være vel skeptiske til konkurranse.

— Vi er ikke er allergiske mot å innføre markedsmekanismer i sektoren. Vi lar konkurransemekanismer fremme god publisering, vi bruker det i rekruttering, og i forhold til tildeling av forskningsmidler. Det er mange situasjoner hvor vi trenger å benytte konkurranseelementer for å pushe oss. Vi har selvsagt også anbudsprosesser i innkjøp av både varer og tjenester, og på ulike vis drar hele sektoren nytte av konkurransemekanismer. Men å rokke ved dagens tilknytningsmodell er jeg skeptisk til hvis det ikke først er klart hva vi vil oppnå med det.

— Aller først bør man ta debatten om hva et universitet skal være, før man vurderer å endre formen. Her i Norge fungerer de offentlige universitetene bedre enn i mange andre land som det er naturlig å sammenligne oss med. Vi er i en privilegert posisjon som det er svært viktig å bevare, sier Søreide.

Dyrt på Yale og Stanford

Hun viser til at institusjoner som Yale, Berkeley og Stanford er utmerkede universiteter som produserer godt som rent private aktører med en foretaksmodell.

— Men det er veldig dyrt å være student der?

— Ja, nettopp. Og slik ønsker ikke vi å ha det. Jeg hører det er bekymringer for at en foretaksmodell vil kunne aktualisere studentbetalinger. Jeg mener det er viktig at vi i Norge bevarer muligheten for at alle skal kunne ha tilgang til høyere utdanning - slik vi har det i dag, sier hun.

— Men enkelte rektorer mener at foretaksmodell kan fremme deres autonomi og dessuten gjøre det enklere for dem å ta vare på byggene sine og drive økonomiforvaltning?

— Jeg skjønner at frihet til å ta beslutninger om egen økonomi, drift og rammevilkår er ønsket, men i denne sammenhengen her kan det være uheldige bivirkninger. Det er mye som kan forbedres på et hus uten å endre grunnmuren, sier Tina Søreide.

Stjernø: De gamle argumentene gjelder

Professor og tidligere høgskolerektor, Steinar Stjernø ved OsloMet, er en av veteranene på underskriftslisten, og han er også klar på at denne saken har vært utredet før, og blitt slått tilbake, etter Ryssdalsutvalgets innstilling i 2003.

Steinar Stjernø, professor, OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Steinar Stjernø, professor, OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— I hovedsak er det de samme argumentene som var fremme den gang som er fremme i dag, og det handler om at man vil overlate mer til markedet og mer til institusjonene. Men markedet er en mer brutal herre enn regjeringen, sier Stjernø til Khrono.

— Selv den sittende regjeringen?

— Den forrige Solbergregjeringen førte ikke noen dårlig politikk for landets unviersiteter og høgskoler. Nå er det en svakere regjering uten flertall i Stortinget, og jeg er overrasket over at det gamle liberale partiet Venstre er blitt så markedsorientert, sier Stjernø.

Han minner om at det var Høyre-statsråd Kristin Clemet som likevel valgte å ikke fremme forslaget forrige gang det var forslag og debatt om foretaksmodell for høgskoler og universiteter.

— Men statsråd Nybø sier at institusjonene selv kan velge tilknytningsform, ingen skal presses inn i noe de ikke vil. Er ikke det mer spiselig?

Markedet er en mer brutal herre enn regjeringen.

— Det er overveiende sannsynlig at det fort vil sette igang en dynamikk som utfordrer den nåværende styringsstruktruren, sier Stjernø og han mener at det er det grunn til å ta alvorlig.

Langford: Engasjement på tvers av generasjoner

Jussprofessor Malcolm Langford ved Universitetet i Oslo er en av initiativtakerne til innlegget og er overrasket over hvor mange som var engasjert i saken.

— Vi hadde tenkt at vi ville ende opp med 20-30 underskriver, men så ble det raskt over 80, sier han.

— Og det er ikke bare de gamle 68’erne som rører på seg heller?

— Nei, dette engasjerer ikke bare de som i 2003 kjempet mot Ryssdalutvalget Her ser vi at både yngre og eldre forskere opptatt av spørsmålet og det går på tvers av generasjoner. Og engasjementet befinner seg ikke bare i Oslo, men i hele landet, sier Langford.

— Jeg er overrasket over at dette forslaget kommer nettopp nå, sier han.

— Men svartmaler dere ikke litt, med frykt for skolepenger og lavere kvalitet. Er det reelt?

— Det blir nok ikke skolepenger med en gang, men det blir press på å innføre de, og mer snakk om økonomi. Det viser også erfaringene mine fra Australia for eksempel, sier Langford.

Kierulf bekymret for universitetene

Jurist Anine Kierulf er en annen av initiativtakerne og den eneste av underskriverne som ikke er ansatt ved noen høyere utdanningsinstitusjon om dagen.

— Hvorfor engasjerer du deg i dette?

— Jeg engasjerer meg mot dette fordi jeg har omsorg for universitetenes kjernevirksomhet. Vi har nok av forskning og erfaring fra de land som har prøvd dette, til å vite at den vil bli skadelidende under en foretaksmodell, sier Kierulf til Khrono.

Jurist Anine Kierulf. Foto: Ketil Blom

Jurist Anine Kierulf. Foto: Ketil Blom

— Men er det så farlig med en mulighetsstudie? Statsråden har sagt at det uansett skal være en frivillig ordning og de som eventuelt ikke vil bli foretak kan slippe?

— Kunnskapsministeren har sikkert de beste hensikter med sin valgfrihetsmodell, men den er dessverre for naiv. På litt sikt vil den bli en valgfrihet til å følge etter dem som allerede er blitt foretak, slik virker markedsdynamikken, sier Kierulf.

Positive rektorer

Enkelte unviersitetsrektorer har stilt seg positive til en ny tilknytningsmodell, blant andre NTNU-rektor Gunnar Bovim og Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen.

— Som rektor er jeg opptatt av institusjonens autonomi og andre tilknytningsformer som kan bidra til å styrke denne vil jeg ønske velkommen, sa Dag Rune Olsen til Khrono tidligere i vår.

— Dagens styringsmodell gir for lite fleksibilitet for institusjonene, særlig knyttet til eiendom og strategisk tenking rundt disse, mente Gunnar Bovim i samme sak.

UiO-rektor Svein Stølen har vær mer forbeholden.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed