Feilmelding

The answer you entered for the CAPTCHA was not correct.

- Tafsere, forførere og overgripere

Publisert:13. april 2018Oppdatert:17. april 2018, 22:38
Seksuell trakassering er ikke noe nytt, sa flere i panelet under likestillingskonferansen. Fra venstre likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø, sosiologiprofessor Ann Nilsen, medievitenskapprofessor Jan Fredrik Hovden, sosialantropologiprofessor Christine M. Jacobsen, psykolog Tone Bergan og UiA-rektor Frank Reichert. Foto: Hilde Kristin Strand

– Vi vet at det finnes menn som misbruker stillingen sin, sier Ann Nilsen.

Sosiologiprofessor Nilsen deler menn som driver med seksuell trakassering inn i tre grupper: Tafseren, forføreren og overgriperen.

– For å understreke det: Det aller fleste menn gjør ikke slikt. Men vi vet at det finnes menn som misbruker stillingen sin, sa Nilsen under den årlige konferansen om likestilling og mangfold i akademia. Ett av temaene var seksuell trakassering og #metoo-kampanjen.

Isolasjon, skam, frykt

Nilsen deler trakasserende menn i tre grupper: Tafser, forfører og overgriper. Mens tafseren kommer med tilnærmelser av typen «du er så ung og søt», og ser på kvinnekroppen som en ting, er forføreren hakket farligere.

– Han får kvinnene til å tro at han er like forelsket som de er. Når hun vil ha mer enn bare et overfladisk forhold, blir hun dumpet. Denne fremgangsmåten gjør at han kan ha en rekke med offer, sa Nilsen.

Overgriperen har en oppførsel som er på grensen til lovbrudd.

– Han tar seg til rette når anledningen byr seg.

Spørsmålet er så hva møtet med slike menn kan gjøre. Nilsen nevnte både oppgitthet og irritasjon, isolasjon, skam, skyldfølelse og i noen tilfeller også frykt.

– Hva skjer dersom man møter en av disse i for eksempel en eksamenssituasjon? Eller hva om man har avvist en av disse tre typene? Det kan koste dyrt dersom vedkommende er i riktig posisjon. I verste fall kan seksuell trakassering føre til at noen velger å enten slutte på studiet, eller velge bort akademia, sa Nilsen.

Ikke noe nytt

«Makt» ble av flere nevnt som et stikkord, og en skeivhet i maktbalansen har blitt mye omtalt i forbindelse med metoo-saker, både i akademia og ellers.

– De formelle maktstrukturene er ikke nødvendigvis de reelle, sa psykolog Tone Bergan.

Hun har arbeidet ved HR-avdelingen i flere år, og advarer mot å tro at seksuell trakassering er noe nytt.

– Seksuell trakassering er ikke noe som oppstod høsten 2017.

Det samme sa seniorrådgiver Anne Marit Skarsbø. Hun ble ansatt som UiBs første likestillingsrådgiver tilbake i 1998. Årene før årtusenskiftet var det også fokus på seksuell trakassering, og teaterstykket «Oleanna. Om en professor, hans student og leksen han ikke ville lære» ble satt opp. Det skapte reaksjoner både på UiB og UiO.

– Da #metoo-kampanjen startet i fjor høst lurte jeg på om mange virkelig ikke hadde sett eller hørt noe om hva som foregikk. Vi som har arbeidet med likestilling har visst om slike saker, og det har vært saker i Norge der profilerte forskere har mistet jobben fordi de har sett på seksuell omgang med studenter og stipendiater som et frynsegode, sa Skarsbø.

UHRMOT

Det første #metoo-initiativet kom i 2006. Da tok det ikke av. Det gjorde det derimot i 2017. Ann Nilsen mener gjennomslaget kampanjen fikk handler mye om digitale plattformer. Samtidig var det kjente kvinner som frontet saken, først i USA, og deretter i andre land.

– Det ble laget en kollektiv ramme som sa at «du står ikke alene», sa Nilsen.

– Gjennom tretti år i akademia vet jeg at mye aldri får dagslys på seg, og at noen kan fortsette med trakassering.

Universitets- og høgskolerådet har tatt problematikken på alvor. Selv om utgangspunktet for sektoren var undersøkelsen som ble gjennomført av forskere fra Universitetet i Agder (UiA), og som viste at både seksuell trakassering og mobbing er et problem, sa UiA-rektor Frank Reichert at #metoo hadde gitt fart til arbeidet. Nå leder Reichert arbeidsgruppen som har fått navnet UHRMOT, UHRs arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering. Gruppen skal levere en rapport neste vår, og de skal bidra til å samordne UH-institusjonenes innsats for å kartlegge, forebygge og sikre gode systemer for varsling og oppfølging av mobbing og trakassering for både ansatte og studenter.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

CAPTCHA
This question is for testing whether or not you are a human visitor and to prevent automated spam submissions.
Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed