Rektorer på vandring gjennom Den forbudte by

Publisert:16. april 2018Oppdatert:14. mai 2018, 19:54
De norske univ ersitets- og høgskolerektorene dro omtrent direkte fra flyplassen til Den himmelske freds plass og inn i den en gang forbudte keiserbyen. Siden er det mest konferansesaler denne gruppen får å se. Foto: Tore Oksholen

Beijing: Norske UH-rektorer guides gjennom Den forbudte by: - Nei, vi er ikke her som turister, men for å åpne dører, sier Mari Sundli Tveit.

Det var en noe søvnig gjeng rektorer som vandret inn portalen til Den forbudte by søndag ved lunsjtider. De hadde knapt landet innen de dro i samlet følge for litt kulturell input, før ei uke med vandring fra møte til møte. Nå er det relasjonsbygging som gjelder.

Til sammen 250 norske forskere og universitetsledere ledsager forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø på en ukelang delegasjonsreise til Beijing, Shanghai og et par byer til denne uka. Hensikten er å bygge relasjoner med kinesiske universiteter.

Kina demonstrerer storhet på en litt annen måte enn standard europeisk «show off» - der man på våre breddegrader reiser monumentale byggverk, brer kineserne seg ut. Det er de enorme flatene som avlegger inntrykk hos betrakteren. Guiden forklarte rektorene at i den tida keiseren holdt til her, var det de mange og lange skrittene fra ytre portal, gjennom flere porter og nye, svimlende flater, til man omsider nådde fram til de innerste gemakker, som hensatte de besøkende i en passende sinnsstemning preget av ærefrykt.I den forbudte by: Men Mari Sundli Tveit, UHR-leder og NMBU-rektor, er i Kina for åpne dører.<br />
(Foto: Tore Oksholen)I den forbudte by: Men Mari Sundli Tveit, UHR-leder og NMBU-rektor, er i Kina for åpne dører. Foto: Tore Oksholen

Assosiasjonen til de norske rektorenes vandring ligger snublende nær. Men da Mari Sundli Tveit satte seg ned med Universitetsavisa etter endt guiding, er det de store mulighetene hun ser i økt akademisk samarbeid med gigantnasjonen som hun var opptatt av.

Akademisk frihet

– Nå har dere vært på guidet utflukt i Den forbudte by, og fått et krasjkurs i kinesisk historie. Resten av uka er det kontaktbygging som gjelder. Men noen har karakterisert dere som «akademiske turister», dertil i et land uten særlig akademisk frihet. Hva tenker du om det?

– Jeg har merket meg at noen har anvendt det uttrykket. Men det er altså ikke derfor vi er her. Vi er her for å fremme forsknings- og utdanningssamarbeid med et veldig viktig land i verden, ikke minst forskningsmessig. Så det er klart at Norge må ha forskningsmessige relasjoner til Kina. Når det gjelder mitt eget universitet så har vi jo hatt det i mange år, det er svært relevant for våre fagområder. Vi har utveksling av studenter, av ph.d ‘er, en god del forskningssamarbeid – og det ønsker vi å styrke. Nå snakker jeg også på vegne av alle universitetene. Det skal ikke være noen tvil om at dette er bra for Forsknings-Norge, sier Tveit.

Hun legger til at omvisningen i Den forbudte by var nyttig på flere vis. Man fikk et raskt dykk i kinesisk kultur, det er en ballast rektorene har glede av å ha med seg videre.

Nå skal avtaler signeres

Men nå er det kontaktbygging som gjelder uka til ende, poengterer hun.

– Som UHR-leder skal jeg underskrive en avtale med tilsvarende leder på kinesisk side – en avtale som vil gjøre det mye lettere å utvikle samarbeid institusjonene i mellom. Som rektor ved NMBU skal jeg få på plass intensjonsavtaler som er viktig for mitt universitet.

– Kjenner du uro for at manglende ytringsfrihet i Kina, også innenfor universitetsverdenen, skal «smitte over» på norsk akademia?

– Vi er selvsagt meget klar over utfordringene som knytter seg til akademisk frihet. Vi reiser hit, og går inn i samarbeidet med våre verdier i bagasjen, så vi må ha en sterk bevissthet på det.

– Kommer du til å snakke om akademisk frihet i sammenhenger hvor kinesiske kolleger inngår?

– I sammenhenger hvor det faller seg naturlig, kommer vi til å gjøre det. Vi skal ikke være redde for å fortelle hvor vi står i spørsmål som har å gjøre med akademisk frihet og ytringsfrihet i allmennhet. Hvor vi står i disse spørsmålene, er forøvrig kineserne klar over.

Suksesskriterier

– Hva skal til for at du, som rektor ved ditt universitet, når du reiser hjem om ei uke, kan si at det var verdt turen?

– Vi holder på å skrive under avtaler ved de høyest rangerte universitetene. Det er ikke første gang jeg er i Kina for å signere en MOU (memorandum of understanding, intensjonsavtale), det skal jeg gjøre også denne gangen. Jeg skal åpne flest mulig dører for mine forskere ved NMBU, og så vil vi gjøre avtaler for å øke studentutvekslingen, sier Mari Sundli Tveit. Hun poengterer imidlertid at det tar flere år innen man kan begynne å måle kvantifiserbare effekter av en slik reise.

Visdom for de få

Siste post på den guidede vandringen gjennom Den forbudte by var et skriftmuseum, hvor guiden blant annet kunne fortelle at tidige tiders tilhengere av å erstatte skrifttegnene med et enkelt alfabet av vestlig merke, ble møtt av unison hoderisting blant kinesiske skriftlærde og forvaltere av visdom og makt:

Et alfabet bidrar til å gjøre kunnskap tilgjengelig for de mange, mens å lære seg å kommunisere med skrifttegn er krevende, og tradisjonelt derfor forbeholdt de få. Kunnskap og visdom skulle nettopp ikke bli tilgjengelig for de brede lag av befolkningen.

Slik pleide det å være i Kina, forklarte guiden. Men den innsikten i bagasjen går de norske rektorene inn i en hektisk uke med relasjonsbygging. Åpne flater. Den forbudte by gjør inntrykk gjennom sine åpne flater, noe som er hensikten, forklarte de norske rektorenes guide for anledningen.<br />
(Foto: Tore Oksholen)Åpne flater. Den forbudte by gjør inntrykk gjennom sine åpne flater, noe som er hensikten, forklarte de norske rektorenes guide for anledningen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed