– Menn skal ikke tolerere #metoo-kampanjen. De skal la seg forandre.

Publisert:25. april 2018Oppdatert:25. april 2018, 15:47
Toril Moi sier hun er en sterk forsvarer av humanioras betydning i verden slik den er i dag. Foto: Tor Farstad

– Man tolerer ikke lenger at menn oppfører seg uhøvisk og respektløst, sier litteraturprofessor Toril Moi om #metoo-kampanjen.

– Jeg blir dypt irritert hver gang noen snakker om å være tolerant. For hver gang noen snakker om toleranse finnes det noen som blir uglesett – men tolerert. Toleranse handler om hvem som er innenfor og utenfor, om hvem som har makt, og om hvem som får toleranse, sa Toril Moi.

Litteraturprofessoren ved Duke University var onsdag i Bergen for å holde foredrag under årets Christiekonferanse. Tema: Toleranse. Men #metoo-kampanjen, som var ett av Mois tema, handler ifølge professoren ikke om toleranse.

Tafsing og krafsing

Heller enn toleranse vil hun bruke begreper som kritisk tenkning, anerkjennelse og ha evne til å gi oppmerksomhet utover sine egne interesser. Men når det gjelder #metoo, mener Moi man står overfor en komplett holdningsendring.

– Man gjør et forsøk på å begripe hvordan seksuell trakassering blir opplevd av den som blir trakassert. Kvinner over hele verden revuderer nå sine egne erfaringer, som den tafsingen og krafsingen jeg opplevde i Bergen på 1970-tallet, sier Moi, med referanse til sin egen tid ved UiB.

– Men det er faktisk ikke okey av menn forsyner seg. Man tolererer ikke lenger at menn oppfører seg uhøvisk og respektløst. Og mennene, de skal ikke tolerere #metoo-kampanjen. De skal la seg forandre.

– Hvorfor tålte, eller tolererte, dere dette på 1970-tallet?

– Da må vi se tilbake til 1960-tallet. P-pillen kom, og den skapte en seksuell revolusjon. Kvinner kunne selv velge når de ville ha sex – og jeg tror nok at mange da tenkte at vi fikk ta konsekvensene av det. Vi tenkte nok også på at vi levde i et patriarkat. Men vi hadde ikke tenkt at det skulle vare helt til nå, sier Moi til På Høyden.

Har ikke Facebook-konto

Ett av spørsmålene Moi stiller, er hvorfor kvinner blir skjelt ut og får en annen type meldinger enn menn. Som for eksempel det som skjedde på den mye omtalte hytteturen med ti Senterparti-medlemmer, der en eller flere utpå natten kom frem til at det var en god idé å sende en temmelig grov melding til Liv Signe Navarsete.

– Det morsomste ti menn kan finne på er altså å sende en melding med seksuelt innhold til en kvinne. Vil man stemme på dem, spør Moi, og sier videre:

– Jeg skjønner ikke hvorfor man sender slike meldinger. Dette er jo ikke noe som er greit å si? Jeg kommer ikke på hva man kunne sagt til en mann som hadde vært like ille.

Selv har hun verken Twitter- eller Facebook-konto, et helt bevisst valg. Men hun tror også at det gjør at hun får færre stygge meldinger enn en del andre kvinner – fordi det tross alt er en høyere terskel for å sende henne en epost enn å ytre seg anonymt i sosiale media.

Får kvinner en rettferdig vurdering?

En annen aktuell sak er #metoo-saken som har rammet Svenska Akademien. Moi innrømmet at hun neppe var helt upartisk, hun har hatt Sara Danius som student og har skrevet under på et opprop som støtter henne. Men uansett mener Moi det er noen prinsipielle sider ved saken – som heller ikke handler om toleranse.

– Det var kvinnen, Sara Danius, som ble tvunget til å trekke seg. De to foregående lederne av akademiet, begge menn, ble varslet om de samme sakene. Men de gjorde ingenting, sa Moi.

Hun mener historien om Svenska Akademien viser en radikal underkjenning av det kvinnene forteller, og stiller spørsmål ved om kvinnelige kandidater til nobelprisen i litteratur, som akademiet deler ut, får en rettferdig vurdering.

– Dersom vi ikke kan anerkjenne kvinner sine erfaringer, er mennenes stemme den eneste som blir hørt. Resultatet blir ikke upartisk og kritisk, men et ekko av den tradisjonelle undertrykkerens perspektiv. Det bør vi i hvert fall ikke tolerere.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed