De vil arbeide for de midlertidige

Publisert:10. april 2018Oppdatert:17. april 2018, 22:35
Gruppe B har en fast represenant i universitetsstyret.

Gruppe B, altså vitenskapelig ansatte i midlertidig stilling, velger sin kandidat til universitetsstyret for ett år av gangen. Valget starter i dag.

Anesa Mulabecirovic har vært midlertidig ansatt både i sykehussektoren og ved UiB. Foto: privat
Erik A. Hanson kjenner universitetsstyret, han representerer gruppe B i dag. Foto: Tor Farstad
Sofie Marhaug har bakgrunn fra lokalpolitikken. Foto: privat
Aina Cathrine Øvergård har bakgrunn fra Havforskningsinstituttet. Nå er hun postdok ved lakselussenteret ved Institutt for biovitenskap. Foto: Eivind Senneset

Fra 16. til 23. april skal gruppe B velge sin representant til universitetsstyret. Det skal velges ett fast medlem og tre varamedlemmer. Det betyr at alle som stiller til valg nå kan risikere å møte i et styremøte det kommende året.

Her er kandidatene:

Anesa Mulabecirovic

Mulabecirovic (31) er stipendiat ved Klinisk institutt 1 og tar doktorgrad i leversykdommer og ultralyd. Hun er i dag ph.d.-representant i utvalget for forskerutdanning ved Det medisinske fakultet.

– Jeg stiller til valg fordi stemmen til de som er ansatt i midlertidige prosjekt- og forskerstillinger, som lektorer, postdoktorer og ph.d.-stipendiater, skal bli hørt, sier Mulabecirovic.

– Hva blir den viktigste saken/de viktigste sakene for deg dersom du blir valgt?

– Som ph.d.-kandidat og midlertidig ansatt i flere år, først i sykehussektoren og senere ved UiB, er jeg bevisst på saker som trenger mer oppmerksomhet og genuint opptatt av å sikre at arbeidsvilkår for midlertidig ansatte blir tilrettelagt og satt på agendaen. Dette innebærer blant annet å bedre rammeverket for veiledningsforhold, spesifisering av at pliktarbeid skal være relevant og karrierefremmende, samt tilrettelegging for ryddige ansettelsesprosesser.

– Hvordan blir det å skulle representere gruppe B, som er en temmelig mangslungen gruppe?

– Å være representant for gruppe B innebærer at man representerer en inhomogen gruppe. En gruppe som har en felles grunnmur; vi er alle midlertidig ansatt og utgjør 25% av alle tilsatte ved UiB. I universitetsstyret vil jeg være en tydelig røst og lojal representant, som står på for oss som er midlertidig ansatt og ønsker et likestilt, demokratisk UiB som sikrer gode arbeidsforhold for sine midlertidig ansatte og fremmer videre karrieremuligheter.

De som velger å stemme på meg, vil stemme på en klar stemme med et rettferdig hjerte og et oppriktig engasjement for de som er midlertidig ansatt ved UiB! Godt valg!

Erik A. Hanson

Hanson (33) er postdoktor i matematikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og forsker på medisinske og biologiske modeller. Han er i dag representant for gruppe B i universitetsstyret.

– Jeg ønsker å bidra til en åpen og opplyst ledelse av universitetet. Samtidig finner jeg styrearbeidet er givende og meningsfullt. Styret består av innsiktsfulle og dyktige representanter (valgt for 4 år) som er konstruktive og imøtekommende å diskutere med, sier Hanson.

– Hva blir den viktigste saken/de viktigste sakene for deg dersom du blir valgt?

– En ting jeg har fokusert på lenge er gode karrieremuligheter for unge midlertidig ansatte. De midlertidige er fremtiden, det er vi som har ambisjonene. Det har skjedd en del i det siste i form av strukturer som øker muligheten for ansettelse i faste forskerstillinger. Vi har fortsatt en vei å gå her, særlig med tanke på langsiktig planlegging som sikrer stabil prosjekttilgang slik at de nye faste forskerne ikke risikerer oppsigelse etter få år. En annen side av temaet «karrieremuligheter» ligger i synliggjøring av våre kandidaters kompetanse. De fleste med grad fra UiB og de fleste av våre postdoktorer skal videre til andre institusjoner, eller ut i det øvrige arbeidslivet. Ved å bygge merkevaren UiB kan vi gjøre våre folk attraktive for toppjobber både i og utenfor akademia.

En annen sak som vi må forholde oss til i tiden fremover er det økende presset om omstrukturering av ledelse og tilknytning til staten. Det nevnes foretaksmodell og ingen vet helt hva som eventuelt ligger i det. Samtidig har vi på UiB satt i gang arbeid med å evaluere våre egne styringsformer på alle nivå. Jeg er ikke negativ til å se på nye styringsformer, men jeg kommer til å ha en klar forutsetning om at vi sikrer vår identitet som et breddeuniversitet. Det betyr at vi skal ha rom for ulike ledelsesstrukturer i fag med ulike ledelsestradisjoner. Det betyr og at universitetet som helhet ikke skal drives som en ren markedsstyrt bedrift.

– Hvordan blir det å skulle representere gruppe B, som er en temmelig mangslungen gruppe?

– Jeg tror gruppe B er like sammensatt som universitetet for øvrig. Det finnes ulike interesser og mange meninger; og det er bra. I styret kommer jeg først og fremst til å jobbe for UiB sitt beste. I de fleste tilfeller vil det være sammenfallende med gruppe B sine interesser. En ting som kanskje er typisk for mange av oss i gruppe B er at vi er i etableringsfasen både i privatlivet og arbeidslivet. En annen ting som vi har til felles er at vi har begrenset med tid til å delta i debatt og universitetsdemokrati. Dette gjør oss til en utsatt gruppe som er lett å kjøre over. Det vil jeg ikke la skje.

– Jeg har god innsikt i prosessene rundt styret og ledelsen, samtidig som jeg har god kontakt med miljøer på de ulike fakultetene. Jeg kommer ikke til å sette et fakultet foran et annet, men går i dialog med de berørte miljøene i hver enkelt sak. Jeg har, etter at jeg tiltrådte i vinter, invitert alle styrerepresentanter i fakultetstyrer og andre interesserte til uformell diskusjons-lunsj i forkant av styremøter. Det kommer jeg til å fortsette med.

Sofie Marhaug

Marhaug (27) er stipendiat i allmenn litteraturvitenskap.

– Universitetsstyret er eit organ der det blir tatt viktige politiske avgjerder som har konsekvensar for både dei tilsette ved UiB og for samfunnet generelt. Den sitjande regjeringa opnar for å organisere universiteta etter føretaksmodellen, noko som vil innebere meir kommersialisering og bedriftstenking i høgare utdanning. Dette er ei urovekkande utvikling som trugar den akademiske fridommen og samfunnsansvaret til universitetet. Derfor treng vi eit universitetsstyre som seier klårt ifrå om at vi vil halde fram med eit minimum av demokratisk styring av vår eigen institusjon, og heller ikkje gjere oss avhengige av kommersielle aktørar. Eg stiller til val for å vere ei tydeleg røyst for eit mest mogleg demokratisk og uavhengig universitet.

– Kva vert den viktigaste saka/dei viktigaste sakene for deg dersom du vert valt?

– I tillegg til at eg vil arbeide mot å gjere universitetet om til eit føretak, er eg opptatt av å gi dei mellombels tilsette betre vilkår. Vi bør verdsette undervisningserfaring meir enn vi gjer i dag, og i større grad stille krav til undervisningskompetanse ved nye tilsettingar. Eg har dessutan større tru på å auke grunnstønaden til forsking, og å styrke dei tradisjonelle disiplinfaga, enn å satse på kortliva prestisjeprosjekt, eksternfinansiering og mellombelse klyngar, som kan vere problematiske fordi dei er mindre føreseielege for mellombels tilsette og kan flytte definisjonsmakta over forskingsspørsmåla vekk frå fagmiljøa.

Universitetet må dessutan ta eit større og meir solidarisk arbeidsgivaransvar for fleire av oss som jobbar her. I fjor risikerte 100 reinhaldsarbeiderar å miste jobben sin då anbodskontrakten var i ferd med å gå ut. Universitetet bør tilsette eigne reinhaldsarbeiderar, slik fleire vidaregåande skular i Hordaland allereie gjer.

Eg vil òg kjempe for å behalde noko av den særeigne eigedomsmassen og utforminga til UiB. Det er sjølvsagt mykje som kan og bør rehabiliterast og omorganiserast, men eg er kritisk til den blinde trua på sal og arealeffektivisering. Universitetet er i ferd med å selje verdifulle eigedommar av høg kulturhistorisk og økonomisk verdi, til fordel for «aktivitetsbaserte arbeidsplassar» som slett ikkje eignar seg for alle stillingar eller arbeidsoppgåver.

Til sist vil eg arbeide for å stoppe ei utvikling der administrasjon veks framfor at ein tilset fleire i vitskaplege stillingar. Her tenker eg særleg på det høge talet rådgivar- og direktørstillingar på toppnivå. Det er ein tendens nasjonalt og lokalt til at leiarlønningane aukar kraftig samanlikna med den generelle lønnsutviklinga – òg innanfor offentleg sektor.  

– Korleis vert det å skulle representera gruppe B, som er ei temmeleg mangslungen gruppe?

Det kan godt hende at det vil bli utfordrande. Samstundes tenker eg at gruppa i nokre saker har felles interesser når det kjem til arbeidsgivarpolitikk, der vår gruppe er avhengig av tryggare framtidsutsikter. Mange av dei mellombelse tilsette har for eksempel mykje undervisningserfaring. Då er det viktig at vi får utteljing for denne erfaringa ved framtidige tilsettingar. Elles er det viktig å ha ein god dialog med gruppa. Viss eg blir valt, vil eg at terskelen for å ta kontakt med meg skal vere låg, og at eg kan ta opp saker som skulle komme til å dukke opp eller som opptar tilsette i gruppe B.

– Ein skal røyste på meg viss ein er einig i den politikken eg vil fremje i styret. I tillegg har eg lang politisk fartstid først og fremst frå lokalpolitikken, men òg frå organisasjonslivet generelt, som eg trur kan vere nyttige erfaringar i det aktuelle vervet.

Aina Cathrine Øvergård

Øvergård (35) er postdoktor ved Institutt for biovitenskap. Hun arbeider med et EU-prosjekt innen molekylær parasittologi, der målet er å øke kunnskapen om lakselus.

– Jeg er i forberedelse til livet etter midlertidig ansettelse, og har fått erfare en del om hva som trengs av karriereplanlegging ved en forskningsinstitusjon, det være seg universitet eller andre statlige/private forskningsinstitusjoner. Hovedmotivasjonen for å stille til valg er å gjøre veien til en akademisk karriere litt enklere for andre. Et liv innen akademia bør være basert på faglig dyktighet og forskningskvalitet, og mindre på flaks og riktig timing. Jeg har også lyst til å bidra til utvikling av UiB som et godt universitet både for studenter og ansatte. Fremover vil UiB møte nye utfordringer og muligens nye rammebetingelser; dette vil jeg gjerne ta del i, sier Øvergård.

– Hva bli den viktigste saken/de viktigste sakene for deg dersom du blir valgt?

– Jeg vil arbeide for å skape like muligheter for alle midlertidig ansatte, slik at disse om ønskelig kan kvalifisere seg til faste stillinger. Veiledning innen prosjektsøknadsskriving og muligheten til å undervise er viktig for å gjøre karriereutviklingen mer forutsigbar, og jeg vil arbeide for å få dette inn i alle rekrutteringsstillingene. Jeg vil jobbe for å utvide ansvarsområdet til de som ansetter ved UiB, blant annet mener jeg at det burde være obligatorisk at en postdoktorstilling kulminerer i en prosjektsøknad.  

– Hvordan blir det å skulle representere gruppe B, som er en temmelig mangslungen gruppe?

– Det vil være utfordrende, fordi det vil være mye nytt å lære, og sette seg inn i. Jeg er klar over at det er ulike interesser i gruppe B, både faglig men også med tanke på hvor en befinner seg i karrierestigen.

 – Jeg er en biolog med sterk tilhørighet til UiB som ønsker å gjøre det enklere for alle studenter og ansatte på universitetet, og som liker ideen om at hvis man bare jobber hardt nok så skal det være en teoretisk mulighet for å bli belønnet.

Digitalt valg

Selve valget foregår digitalt, og bare de som står i manntallet for gruppe B har stemmerett. Studentene skal også velge sine representanter i løpet av våren. Seks kandidater stiller til valg til universitetsstyret, der studentene har to faste plasser.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed