Sannsynlig forskningsjuks i Østfold

Publisert:12. mars 2018Oppdatert:12. mars 2018, 14:30
Rektor på Høgskolen i Østfold Hans Blom varslet om mistanke om mulig forskningsjuks i juni i fjor. Nå konkluderer redelighetsutvalget med at data sannsynligvis er fabrikkert med vilje. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Et redelighetsutvalg mener det er sannsynlig at en forsker ved Høgskolen i Østfold har fabrikkert forskningsdata med vilje. Vedkommende jobber ikke lenger ved høgskolen.

Ved Høgskolen i Østfold (HiØf) har et redelighetsutvalg sett på mistanker om forskningsjuks av en forsker ved høgskolen, etter at rektor for et år siden varslet om mistanker om forskningsjuks.

I dag ble rapporten til utvalget offentliggjort, og de konkluderer med at det er «klar sannsynlighetsovervekt» for at flere tabeller er «fabrikkerte ved forsett», skriver Khrono.

De mener også at vedkommende har brutt god vitenskapelig praksis. I tillegg kritiserer de Høgskolen i Østfold for å ikke ha hatt gode nok rutiner for informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter og for å ikke ha rutiner som sikret at retningslinjene ble fulgt.

Dette er en sak som kan ha dramatiske konsekvenser særlig for den ene forskeren, og vi har gjort alt vi kan for å stille våre støttefunksjoner til rådighet.

Prorektor ved HiØf, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, sier han er glad for at utvalget har sett på saken og kommet med en konklusjon.

— Det ble en resolutt handling fra vår side da vi oppdaget dette på vårparten i fjor, som et resultat av en intern kontrollrutine. Jeg er glad for å få resultatene på bordet, selv om resultatet ikke var positivt. Redelighetsutvalget har lagt ned mye arbeid i dette, og det er fint å få mistanken bekreftet, sier Jelsness-Jørgensen til Khrono.

Uåpnede konvolutter med svar

Forskningsprosjektet det er snakk om er «Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor, KLAR-prosjektet». Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet og fylkesmennene i Buskerud og Østfold. Den aktuelle forskeren skal ha vært med på et delprosjekt.

Jelsness-Jørgensen peker på at utvalget fant at deler av materialet ikke kunne replikeres.

— Det ble funnet mange konvolutter med svar som var uåpnet og ikke lagt inn i elektroniske filer, sier prorektoren, og fortsetter:

— Der fant man at det var brudd på vitenskapelig praksis. Alle som driver med forskning vet at det ikke er slik man håndterer sine data, og det tyder på bevisst fabrikkering.

Jelsness-Jørgensen sier de har forsøkt å la forskeren komme med sin versjon.

— Vi har bedt om den impliserte parts uttalelse, både skriftlig og muntlig, men vedkommende har avstått fra å motsi konklusjonene.

— Har dere hatt noen annen kontakt med forskeren?

— Vi har hatt kontakt. Dette er en sak som kan ha dramatiske konsekvenser særlig for den ene forskeren, og vi har gjort alt vi kan for å stille våre støttefunksjoner til rådighet, svarer han.

Forskeren det er snakk om jobber ikke ved høgskolen lenger. Jelsness-Jørgensen vil ikke svare på om det er fordi vedkommende har fått sparken eller selv har valgt å slutte.

— Jeg kan ikke si noe mer enn at vedkommende ikke er ansatt lenger, ettersom dette er en personalsak.

Levert til granskningsutvalg

Videre sier Jelsness-Jørgensen at utvalget har levert rapporten videre.

— Nå leverer vi resultatene til Nasjonalt granskningsutvalg. De er også en klageinstans, sier han, og fortsetter:

— Redelighetsutvalget fant også at det kan være mulig brudd på personopplysningsloven, og den saken går videre til NSD og eventuelt Datatilsynet.

For forskningsprosjektet sin del sier prorektoren at det har fått konsekvenser i den forstand at delen av prosjektet som forskeren var med på måtte trekkes.

— De øvrige delene av prosjektet er separate deler, med uavhengige prosjektledere og dermed har vi ikke grunn til mistenke noen andre.

Gått gjennom rutiner

— Kunne høgskolen gjort annerledes?

— For det første har vi tatt tak og gått gjennom rutinene våre. Vi hadde selvsagt forskningsetiske retningslinjer også før dette. Det nye lovverket setter også mye tydeligere krav til oppfølging, både med å påse at ansatte skal være kjent med forskningsetiske retningslinjer og i tillegg at man har opplæringssystemer på plass, sier han.

Leder av redelighetsutvalget er Ellen Karine Grov, professor ved OsloMet – storbyuniversitetet.

— Jeg vil bare si at det har vært en grei prosess og vi har jobbet godt sammen i utvalget, selv om det er en trist sak.

Ellers viser hun til rapporten.

— Alt står i rapporten, vi har ønsket å være så åpne som mulig.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed