I dag skal dette UiB-instrumentet sendes ut i verdensrommet

Publisert:26. mars 2018Oppdatert:17. april 2018, 22:27
Instrumentet ASIM er det første i sitt slag, og skal i hovedsak måle gammaglimt. Instrumentet skal monteres på den internasjonale romstasjonen. Foto: Terma AS

Etter fjorten års arbeid skal et UiB-utviklet instrument sendes ut i verdensrommet.

Professor Nikoali Østgaard leder Birkelandsssenteret. 2. påskedag er han i Florida for å følge med på oppskytingen. Arkivfoto: Hilde Kristin Strand

– UiB har ikke egen astronautlinje – ennå. Men kanskje jeg blir inspirert til å opprette det etter å ha vært i Florida, humrer UiB-rektor Dag Rune Olsen.

2. påskedag om kvelden norsk tid skal Elon Musks selskap sende opp en SpaceX-rakett. Med seg på ferden mot den internasjonale romstasjonen har den et avansert måleinstrument som er utviklet ved UiB. Rektor Olsen og Nikolai Østgaard, som leder Birkelandssenteret for romforskning (BCSS), er noen av UiB-representantene som skal være til stede.

Inni en kapsel

– Jeg vet ikke hvor lenge vi kommer til å se raketten etter oppskytning, noen sekunder regner jeg med. Men det er jo også de første sekundene som er mest kritiske, sier Østgaard.

UiB-forskere har arbeidet med instrumentet i 14 år. I 2013 åpnet Birkelandssenteret, som er et senter for fremragende forskning.

– Det dyreste har vært utviklingen, så om det skulle gå galt vil det være billigere å bygge opp igjen. Men jeg er helt rolig, går det galt, så går det galt. Det er uansett utenfor min kontroll, sier professoren.

Instrumentpakken er utviklet for Den europeiske romfartsorganisasjonen og har fått navnet ASIM (The Atmosphere Space Interactions Monitor). Instrumentet som er utviklet ved UiB er plassert i en kapsel på raketten, sammen med flere andre instrumenter. Når raketten når frem til romstasjonen, vil den først bli festet i en slags docking-stasjon. Etter noen dager vil en canadisk robotarm åpne kapselen og plassere instrumentene på rett sted. Deretter er planen at det UiB-utviklede instrumentet skal virke i minst to år. Det skal måle gammaglimt fra tordenskyer, og i tillegg lyn i tordensystemer og fenomener som kaller røde ånder, blå jetter og alver. Dette er noe som skjer langt over tordenskyene.

– Vi har rett og slett ikke båndbredde nok til å ta imot data hele tiden. Instrumentet har derfor en smart datamaskin som sender data videre dersom det skjer noe interessant. Vi regner med å få tusen to-sekunders strenger med data hver dag. Men dersom man tenker på at det 86 000 sekund i et døgn, er det ikke så mye, smiler Østgaard.

I EU?

UiB er en av flere institusjoner som skal sende instrumenter opp i verdensrommet, og det er grunnen til at rektor er invitert til oppskytingen. Olsen sier det blir en god mulighet til å snakke med andre som også driver med romforskning.

– Romforskning, kanskje med særlig vekt på spin off, er noe EU trolig vil finansiere i det nye rammeprogrammet. Mye av teknologien som blir brukt til å fange gammaglimt har også en annen og bredere interesse, sier Olsen.

Han gleder seg til å se en rakettoppskytning på nært hold, og sier det er viktig å synliggjøre UiBs aktivitet.

– Dette er en fantastisk mulighet til å vise hva vi driver med. Det er også snart søknadsfrist for høyere utdanning, og flott å kunne vise kommende studenter noe slikt som dette, sier Olsen.

Selve oppskytingen kommer til å bli streamet. Her kan du se en video fra Birkelandssenteret som viser noe av det som skal skje.

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed