Haugstad: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning

Publisert:5. mars 2018Oppdatert:5. mars 2018, 11:19
Bjørn Haugstad var vært sektorens mann i flere år. Nå gir han seg som statssekretær.

Ekstern styring av forskning er et alvorlig problem, mener avgått statssekretær Bjørn Haugstad. — Men jeg vet ikke om det er utbredt, sier han i dette avskjedsintervjuet og håper kunnskapssektoren tar en gjennomgang for å finne ut av det.

Universitets- og høgskolesektorens «egen» statssekretær de siste årene, Bjørn Haugstad, har gått av. Men han klarer ikke å holde seg unna å mene noe om rotterace, etikk, næringslivssamarbeid, styring av forskningen - og Høgskulen i Volda.

Hvis du sjekker tidligere statssekretær Bjørn Haugstads facebookprofil nå så kan du lese at han nå jobber som «livsnyter». Dette skriver Khrono.

— Ansatt hos «livsnytelse.»..?

— Ja, noe måtte jeg jo finne på, smiler Haugstad, som nå har forlatt Kunnskapsdepartementet, kunnskapssektoren og politikken. Etterhvert skal han tilbake til jobben som ekspedisjonssjef og til embetsverket i Olje- og energidepartementet. En jobb han ifølge seg selv forlot midt i forelskelsesfasen.

Etter seks uker i ekspedisjonssjefsjobben ble han i 2013 spurt om å være statssekretær for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Og siden har det gått slag i slag med høyere utdanning og forskning på heltid og vel så det.

Til sekser-departementet

I slutten av mai skal han tilbake til ekspedisjonssjefsjobben i Avdeling for klima, industri og teknologi i Olje- og energidepartementet. Og han gleder seg.

— Det blir morsomt og interessant å skifte jobb igjen, sier han.

Men han har jobbet i høyere utdanning og forskning, som forskningsleder ved Sintef og forskningsdirektør ved Universitetet i Oslo, fire år som statssekretær for kunnskapsminister Kristin Clemet og nå sist for Torbjørn Røe Isaksen.

— Du kan høyere utdanning og forskning…?

— Det jeg kan, kan jeg fra kunnskapssektoren. Jeg regner med at det er derfor jeg bel ansatt i Olje- og energidepartementet også. Nå kan man mene mye om Forskningsrådets terningkast over departementenes forskningsinnsats, men Olje- og energi fikk terningkast seks, sier Haugstad som kommenterte terningkastene på direktør John-Arne Røttingens FB-side slik:

«Min ærlige reaksjon er at dette er en idé som forhåpentligvis ble unnfanget på den gærne siden av et par flasker rødvin. Da sover man på den, våkner og tenker seg om.»

— Jeg skal til et departement som har sett verdien av å investere i kunnskap, sier Haugstad.

Så kan det være at det nå blir et forsknings-kinderegg i regjeringskorridorene; med Iselin Nybø som forskningsminister, Torbjørn Røe Isaksen som næringsminister og Haugstad i Olje og energi.

Nyter livet på frokostmøte om forskning

Men før det skal den avgåtte statssekretæren nyte livet. Det har han så langt gjort med blant annet å kaste seg inn i debatten om at karaktersystemet i høyere utdanning bør skrotes. «Underlig ureflektert», sa han om prorektor Solve Sæbø på NMBU som står bak forslaget.

I forrige uke sto han opp tidlig for å få med seg frokostmøtet der UiO-professor Dag O. Hessen lanserte sin bok om rotteracet i forskningen under tittelen Sannhet til salgs. Et forsvar for den frie forskningen.

Han klarte ikke å sitte stille i stolen der heller, og måtte ta ordet, og etterlyste en viss selvransakelse og selvkritikk fra forskerne selv over det såkalte rotteracet i forskningen.

— Men Hessen har et poeng? Det er blitt et rotterace?

— Vi har økt midlene til fri forskning hvert år, men så lenge du har en betydelig vekst i antall folk i sektoren, vil man oppleve at konkurransen øker, sier Haugstad, som også viser til at det er blitt en betydelig vekst i doktorgradsstudenter, men ikke tilsvarende vekst i stillinger.

— Men alle skal ikke inn i akademia, de skal ut i det øvrige arbeidslivet. Det er synd hvis professorer mener at alle skal bli i akademia. De aller fleste får ikke jobb i akademia, sier han.

Har styrt passe

— Hessen kritiserer også en trend hvor det er mer målrettet styring av forskningen. Har dere styrt for mye?

— Stort sett tror jeg vi styrer passe.

— Hessen trekker fram skrekkeksempelet der Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) er styrt av oppdrettsnæringen som eksempel på hvor ille det kan gå når eksterne skal styre forskningen?

— Jeg har ikke grunnlag nok for å kommentere akkurat det eksempelet. Men jeg tror at Dag Hessen har rett i sin advarsel: Mange, både offentlig og private aktører har et for umodent forhold til hva man kjøper når man kjøper forskning, og jeg er overbevist om at en god og redelig gjennomgang av dette internt hos institusjonene kan være nyttig, sier han.

Haugstad viser til at debatter rundt næringslivssamarbeid og kontrakter blusser opp med jevne mellomrom.

— Kunnskapsdepartementets standardkontrakt er veldig tydelig på hva man betaler for, og at man ikke skal styre forskningen, sier Haugstad.

Et alvorlig problem

Khrono skrev for et par år siden om NTNU som tok imot 10 millioner kroner fra våpengiganten Kongsberggruppen for et gaveprofessorat der kontrakten selv en måned etter inngåelse ikke var ferdig utfylt.

På spørsmål fra Khrono til rektor Gunnar Bovim om han var i lomma på industrien svarte han:

— Absolutt ikke. Men det kan være en utfordring fra dag til å dag å vite akkurat hvor man er.

En senere ringerunde til andre universiteter og høgskoler for å finne ut hvor mange gaveprofessorater de hadde avslørte at det hadde man ikke oversikt over, og den tok lang tid å fremskaffe.

— Kan hende bør man ha en kampanje for å freshe opp oppdragskontraktene og fokus på dette. Jeg tror ikke næringslivet er dårligere generelt til å følge kontraktene, men er overbevist om at det er forskere som har stått imot og må stå imot forsøk på ekstern styring av forskningen, sier Haugstad, og legger til:

— Det er et alvorlig problem, men jeg vet ikke om det er utbredt. Og så lenge det pågår, undermineres forskningens legitimitet.

— Det er stadig økt krav om ekstern finansiering av forskning, noen har hatt næringslivssamarbeid over mange år, kan det hende at man går litt på autopilot i sektoren?

— Det er viktig med oppmerksomhet på feiltrinn. Uten sammenligning forøvrig har for eksempel #metoo-kampanjen avslørt at det har foregått ting tidligere som folk ikke har reagert på, men som nå erkjennes som åpenbart ikke greit, sier han.

— Når det gjelder forskning og styringen av denne, er det også klare standarder om hva som er greit og ikke greit. Men også disse endrer seg over tid. Det er for eksempel ikke veldig mange år siden man kunne trekke fra korrupsjonsutgifter på skatten, sier han, og mener at det kan oppstå krevende dilemmaer i enkelte situasjoner, men at samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og næringslivet er viktig og riktig.

Det er åpenbare grenser

— Men det går en grense for hvem man kan samarbeide med?

— Det er åpenbart grenser for hva man kan og bør samarbeide om - der har historien nok av groteske eksempler, sier Haugstad.

— Men hvor går grensen, ved bedrifter som produserer atomvåpen for eksempel, eller oljefondets svarteliste?

— Bakteriologiske våpen, kjemiske kjemiske våpen og atomvåpen er eksempler. Å lene seg på oljefondet kan være et eksternt anker. Men det er et etisk dilemma rundt atomvåpen, all den tid Norge for eksempel som land er beskyttet av atomvåpen gjennom sitt medlemsskap i Nato, sier Haugstad, som likevel er klar på at hver enkelt forsker selv må kjenne på sin egen samvittighet.

— Ingen kan påtvinge noen forsker å opptre på en måte som forskeren selv finner etisk uforsvarlig. Forskere har en soleklar rett til å individuelt si fra om det, sier Haugstad.

— Men det er kan hende ikke like karrierefremmende eller gir ikke like stort gjennomslag på søknader om forskningsmidler hvis de sier for mye ifra?

— Universiteter og høgskoler er så godt grunnfinansiert at ingen har behov for å ta imot «dirty money». Det er nettopp en av begrunnelsene for at finansiering skal være solid, sier Haugstad, som likevel mener at det i sånne diskusjoner er lett å stå i prinsippene.

Etiske dilemma krever gode ledere

— Etiske dilemmaer har sjelden enkle svar, og det er i de etiske gråsonene man trenger ledere som kan navigere klokt. Blant noen av de høyrøstede stemmen i akademia savner jeg forståelsen for dilemmaene. Det er så lett å tilta seg en moralsk overlegenhet når du sitter og er så godt beskyttet. Noen må forholde seg til dilemmaene, sier han.

— Noe mer du vil si når du gjennom Khrono kan si ordentlig «ha det» til sektoren?

— Jeg vil bare si at jeg er veldig fornøyd med min evne til å velge mine sjefer. Å ha fått jobbet i flere år for Kristin Clemet og Torbjørn Røe Isaksen har vært en drømmesituasjon for en statssekretær.

— Og til slutt: Om fire år er jeg sikker på at sektoren har blitt veldig glad i den engasjerte og tydelige statsråden som sitter der nå, sier han om Venstres Iselin Nybø.

Selv la hun ut denne meldingen på facebook den dagen de takket av Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet:

«Det skjer mye hver eneste dag og i dag har det skjedd både hyggelige ting og mindre hyggelige ting. Av det første slaget kan nevnes et godt møte med studentorganisasjonen. Det at favorittbjørnen (Bjørn Haugstad) slutter som statssekretær er av det mindre hyggelige slaget. Men helg blir det uansett».

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed