Frykter for ryktet etter fallende karakterkrav

Publisert:21. mars 2018Oppdatert:21. mars 2018, 10:27
Det er blitt lettere å komme inn på samfunnsvitenskapelige fag ved UiB enn ved NTNU og Universitetet i Oslo. Ledelsen ved UiB ønsker å finne ut om tendensen også gjelder andre fagområder. Foto: Sandra Jecmenica

Kravene for å få studere SV-fag ved UiB faller sammenlignet med de andre store universitetene.

Det viser en studie Hans K. Hvide, professor på Institutt for økonomi ved UiB, har utarbeidet.

Rundt 2005 var UiB på topp sammen med Universitetet i Oslo (UiO), målt etter kravene for inntak til bachelorstudier på de samfunnsvitenskapelige fagene. Nå ligger karakterkravene klart bak både Oslo UiO og NTNU, går det fram av rapporten. Tendensen gjelder alle SV-fagene – antropologi, geografi, medievitenskap, samfunnsøkonomi og statsvitenskap. Unntaket er Administrasjons- og organisasjonsvitenskap, som lenge har hatt et vesentlig lavere karakterkrav enn de andre studiene.

Studien bygger på tall fra Samordna opptak fra søkere som kommer rett fra videregående skoler og sammenligner karakterkravene i periodene 2005-2007 og 2014-2017.

– Store konsekvenser

– Reduserte krav har potensielt store konsekvenser for oss som institusjon. Vi ønsker selvsagt å tiltrekke oss de beste studentene. Men dette handler om også omdømmet og vår posisjon i samfunnet, sier rektor ved UiB, Dag Rune Olsen.

Studieadministrasjonen ved UiB skal nå analysere tall fra andre fakulteter for å se om situasjonen på SV-fakultetet er symptomatisk for resten av universitetet.

– Det er viktig for oss å finne ut om, og hvorfor vi er mindre attraktive på enkelte fag. Det er ikke automatikk i at vi skal få de beste studentene. Vi må ha høy faglig kvalitet, men vi må også klare å vise det, sier Olsen.

Han understreker at UiB selv ikke har mandat til å styre inntaket gjennom karakterkrav. Dette blir styrt gjennom Samordna opptak. Derimot kan UiB begrense inntaket av studenter. Men det vil i sin tur redusere bevilgningene, som er koblet til gjennomstrømming av studenter. I 2017 fikk omtrent 1400 flere tilbud om studieplass ved UiB enn året før.

Langsiktig gevinst

I studien spør Hvide om det er blitt en «mismatch» mellom studentkvalitet og innhold i studiene. «Høyning av opptakskrav, dersom en vurderer dette, kommer til å ha en umiddelbar «kostnad» i form av færre studenter og lavere budsjett. Det kommer til å ha en umiddelbar «gevinst» med bedre studenter, og en mer langsiktig gevinst med bedring av rennomé og mulig økt kvalitet på søkermassen», skriver Hvide.

– Det er ikke klart hvorfor kravene faller. Det kan ha med konkurranse fra Universitetet i Stavanger og Høgskulen på Vestlandet å gjøre. Men det kan også ha med hvordan nivå og studiekvalitet ved UiB blir oppfattet, sammenlignet med UiO og NTNU, sier  Hvide.

Frykter for omdømmet

Flere instituttledere uttrykker uro over konsekvensene av synkende karakterkrav.

– En utvikling med senkede karakterkrav kan gjøre oss mindre attraktive, sier instituttleder på geografi, Peter Andersen.

Leder ved Institutt for sammenliknende politikk, Jan Oskar Engene, sier at det i lang tid har vært et prinsipp ved instituttet å jobbe for unngå å senke kravene eller åpne studiet. Ellers går de glipp av de beste hodene, mener han.

– Dalende opptaksgrenser bør vi som universitet ta på det største alvor. Med budsjettildelinger koblet til produksjonen av studiepoeng ligger det en oppmuntring i systemet til å ta inn mange studenter. Men om vi tar opp for mange med dårlige kvalifikasjoner, kan det straffe seg i neste omgang. Jeg tror vordende studenter som ønsker å søke seg til de attraktive stedene ser på inntakskravene, sier Engene.

Også leder ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Leif Ove Larsen, frykter for omdømmet.

–  På sikt kan lave karakterkrav ved fakultetet bli et omdømmeproblem. Vi har en jobb å gjøre for å få flere gode søkere og karaktergrensene opp, sier Larsen. Han peker i tillegg på sprik i faglig nivå mellom studenter som et problem.

– Vi har mange gode studenter på vårt institutt. Men når den faglige avstanden mellom studentene blir stort, kan det skape faglig-pedagogiske utfordringer, sier Larsen.  

Ikke bare de beste

Dekan ved SV-fakultetet, Jan Erik Askildsen mener fakultetet fortsatt «har mange flinke studenter». Han peker på at universitetet skal ha tilbud til flere enn de aller beste.

– Det er en naturlig oppgave for et breddeuniversitet og et samfunnsvitenskapelig fakultet å ha tilbud til flere enn de aller beste. Samtidig er vi veldig opptatt av å rekruttere motiverte studenter med relevant faglig bakgrunn for de studiene vi tilbyr. Vi gjør mange tiltak for å gjøre studiene relevante. Så får vi se om vi lykkes over tid, sier Askildsen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed