Hvordan bør man straffe barn?

Publisert:20. februar 2018Oppdatert:20. februar 2018, 06:00
Noen barn begår straffbare handlinger. Hvordan skal rettsvesenet straffe dem? Foto: Colourbox

Det hender at barn dreper eller begår andre alvorlige handlinger. Hvilken straff bør de få?

Ingun Fornes er jurist og har forsket på hvilken straff 15-18-åringer får. Foto: Pressefoto

En 15 år gammel jente drepte en annen jente på Sørlandssenteret. En 15 år gammel gutt drepte en gutt og en kvinne i Kristiansand. En tredje 15-åring drepte en sosionom som var ansatt ved barnevernsenheten der 15-åringen bodde.

Dette er de alvorligste eksemplene på grov kriminalitet begått av barn de siste årene. I disse sakene har de tiltalte vært over den kriminelle lavalder, men likevel hatt flere år igjen til de blir myndige. Hvordan straffer man dem da? Før helgen disputerte jurist Ingun Fornes med en avhandling der hun ser nærmere på nettopp straff av barn.

Sammenlignet med Tyskland og Sverige

Når ungdom under 18 år begår straffbare handlinger, kan retten i tillegg til fengselsstraff og samfunnsstraff velge mellom ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Felles for disse reaksjonene er at de i hovedsak skal gjennomføres i frihet, selv om ungdomsstraff åpner for at man kan idømmes for eksempel et opphold ved en barnevernsinstitusjon.

– Felles for disse to straffereaksjonene er at det er fokus på forsoning og på at ungdommen skal ta ansvar for det vedkommende har gjort. Det enkelte barn blir idømt tiltak som skal passe nettopp dette barnet, forklarer Fornes.

Noe av det som kan bli følgen av en slik straff, er for eksempel at man må gjennomføre rusprøver eller at man blir idømt aktivitetsplikt, for eksempel skolegang.

Fornes har sammenlignet norsk rett med tysk og svensk, og finner at terskelen for å dømme barn til fengselsstraff i Norge er høy, og høyere enn i særlig Tyskland. Der finnes en egen domsstol for saker som gjelder ungdom og egne anstalter for det som kalles Jugendstraf, som er frihetsberøvende straff for barn. I Norge finnes to egne ungdomsavdelinger, en av dem i Bjørgvin fengsel.

– Det er viktig å tenke på at de fleste under 18 som blir dømt, faktisk var 17 da de gjorde den straffbare handlingen. Det betyr at selv om de blir dømt utfra alder på gjerningstidspunktet, vil de kunne sone i vanlig fengsel - fordi de har fylt 18 før de fikk dommen sin.

Færre enn før

I 2015 var det 23 barn som ble idømt fengselsstraff. I år 2000 var det omlag 200. Fornes tror barnekonvensjonen har hatt mye å si. Men fremdeles mener hun Norge har noe å gå på når det gjelder å tilpasse straff til de yngste lovbryterne.

– Noen av de barna som begår alvorlige lovbrudd er de barna som aller minst trenger å bli utsatt for straffereaksjoner. Jeg mener at det bør forskes mer på grenseflaten mellom barnevern og psykiatri og mellom barnevern og straff, sier Fornes.

Barn blir i hovedsak dømt til fengselsstraff for tre forhold: Drap, svært grov vold og sedelighetssaker. Den siste kategorien er ifølge juristen den vanskeligste.

– Man ser generelt at fengselsstraffenes lengde har økt for sedelighetssaker. Noen barn som begår overgrep vet man at har en del risikofaktorer: Kanskje har de selv vært utsatt for sedelighetsforbrytelser eller for omsorgssvikt - eller begge. Det er en tung ballast å ha med seg, og man vil prøve å finne rehabiliteringstiltak, sier Fornes.

15-åring dømt til forvaring

Generelt får barn mildere straffer enn voksne, også for de mest alvorlige forholdene. Men nesten uten unntak blir også barn idømt fengselsstraff for drap.

– Det finnes dessverre også barn som dreper. Og drap er et så klart normbrudd at det er vanskelig å se noen annen reaksjonsform enn fengselsstraff, sier Fornes.

I en av sakene fra de siste årene, der en da 15 år gammel jente drepte en kvinnelig sosionom, endte dommen med forvaring. Jenten er den første under 18 år som er dømt til forvaring.

– Man tenker at alle barn har potensiale for utvikling. Men dette er en helt spesiell sak, der den tiltalte hadde ytret at hun ønsket å drepe og der retten kom frem til at det forelå svært høg risiko for at barnet skulle begå nye alvorlige lovbrudd, sier Fornes.

– Hvordan mener du man bør straffe barn?

– Jeg mener man klart bør prøve å unngå ubetinget fengselsstraff for barn, og jeg mener det bør være mulig å fremdeles redusere bruken av slik straff. Men samtidig har jeg vanskelig for å se hvordan man helt kan unngå å bruke det, sier Fornes.

Barn kan utvikle seg

Når barn, selv om de nærmer seg myndighetsalder, blir idømt mildere straffer enn voksne for samme lovbrudd, er det fordi barn ikke er ferdig utviklet. Ungdomsårene er for de fleste årene der mange er mest impulsive.

– Barn har mindre skyld enn voksne. Man tenker også at barn skal utvikle seg videre, sier Fornes.

– Vet man noe om hvordan det går med barna som har blitt idømt de ulike reaksjonsformene?

– Det har ikke jeg sett på, det er ikke et tema først og fremst for jurister. Men jeg skulle gjerne sett at noen forsket på nettopp dette. Vi vet mye om de som begår lovbrudd, men vi har lite forskning på hvordan de norske reaksjonene reduserer tilbakefall over tid. Jeg savner forskning som kan sammenlignes med tilsvarende reaksjoner i andre lands rett.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed