«Hva med et felles førsteår for alle studenter?»

Publisert:21. februar 2018Oppdatert:21. februar 2018, 13:37
UiT-rektor Anne Husebekk og rektor på OsloMet, Curt Rice. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Bør Platon og Kant erstattes med studier i entreprenørskap og programmering? Og bør alle studenter ha et felles år i starten av studiene? UiT-rektor Anne Husebekk mener det må diskuteres.

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, mener at tiden er inne for å diskutere et felles første år for alle studenter, i alle fall at en del av det første året brukes til «generisk kunnskap», det vil si felles kunnskap som er uavhengig av fagretning. Det skriver Khrono.

Hun åpner også gjerne for en debatt om å endre innholdet i eller utvide de forberedende prøvene ex.phil. og ex.fac. ved landets høyere utdanningsinstitusjoner.

«Så godt som alle studenter som vil oppnå en grad ved universitetene gjennomfører ex.phil. eller ex.fac. Det er med andre ord slik at vi allerede mener noe kunnskap bør være felles for alle som har gjennomgått universitetsstudier. Tiden er derfor inne for en diskusjon om mer burde være felles. Kanskje bør mange studieforløp moderniseres, og muligens vil kompetansereformer bidra til at det legges enda mer vekt på universitetenes rolle i etter- og videreutdanning.​»

Dette skriver Husebekk i en kronikk.

Trenger en ny debatt om generisk kunnskap

— Vi har lenge tenkt på dette med generisk kunnskap som studenter ikke har. Under ex.phil.- og ex.fac.-debatten for noen år siden handlet diskusjonen om at studentene skulle lære seg noe felles. I dag trenger vi en ny debatt. Det er mange kunnskaper som mange bør ha, sier Anne Husebekk til Khrono.

— Hva tenker du på?

— Digitalisering og programmering er fag som man vil få bruk for nesten uansett hvilken utdanning man tar. Innovasjon og entreprenørskap er andre fag det er blitt snakket om, sier Husebekk.

UiT er igang med å integrere innovasjon og entreprenørskap i alle studier, og det skal introduseres allerede i starten på høstsemesteret.

— Vi ønsker å gi dette til alle studenter, og det må gjøres av folk som kan akkurat det, sier hun.

Husebekk viser til at temaet også ble diskutert på toppmøtet for høyere utdanning og forskning som statsministeren arrangerte tidligere i år.

Bytte ut Platon og Kant?

— Jeg ser nå at OsloMet har lansert sin «tech.phil.» som er én variant. På toppmøtet var det snakk om ulike «ex.tech.»eller «ex.dig.» hvor nettopp disse fagene burde integreres på et vis, sier Husebekk.

— Entreprenørskap, innovasjon og programmering ligger et stykke unna Platon og Kant og dagens ex.phil. Vil du avvikle dagens forberedende prøver?

— Jeg vil ikke nødvendigvis kaste ex.phil. på båten, men å diskutere innholdet i ex.phil. kan bli gøyalt. Kan hende bør man bytte ut noen eller legge til andre emner i dagens ex.phil., sier hun, selv om hun ikke har tatt stilling til hva eller hvordan.

Hun mener at studentenes dannelsesreise gjennom dagens ex.phil., og innføring i vitenskapsteori for eksempel, er viktig.

— Men jeg mener også at man bør diskutere innholdet i dagens ex.phil. litt inngående, sier hun.

Også for profesjonsfagene

Khrono har nettopp hatt en gjennomgang av hvilke universiteter som har obligatorisk ex.phil., og funnet at det varierte noe.

— UiT, som har fusjonert med flere høgskoler, har i dag ikke obligatorisk ex.phil. for sine profesjonsutdanninger, for eksempel. Dette eventuelle felles første året, ser du for deg at det skal gjelde profesjonsutdanningene også?

— Ja, det gjør jeg - det må gjelde alle som går på universitetet, sier Anne Husebekk.

Sundli Tveit positiv

Rektor på NMBU og leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Mari Sundli Tveit, har ikke lest kronikken til Husebekk, men er positiv til debatten hun reiser.

— Dette er en viktig sak. Ved NMBU er vi opptatt av generisk kunnskap. Framtiden endres raskt og det er mange egenskaper og kompetanser man ikke øver nok på i dag. Noe mer felles for alle studentene kunne være en løsning, sier hun, og trekker blant annet fram tverrfaglighet, kreativitet, kritisk tenking, samt det å arbeide sammen med andre fagområder for å løse komplekse problemstillinger, som noen eksempler.

Bjørnerud Mo er skeptisk

Gro Bjørnerud Mo, prorektor ved Universitetet i Oslo, er mer skeptisk til Husebekks utspill. Hun sier hun ønsker alle diskusjoner om utdanning velkommen.

— Likevel ser jeg noen problemer med et slikt felles første år, sier hun, og fortsetter:

— Jeg er redd de studentene som kommer med et intenst ønske om å studere et bestemt fag eller tilegne seg en mer spesialisert form for kunnskap, må vente et år før de møter faget de vil fordype seg i. Det vil kunne gjøre det enda vanskeligere å håndtere det høye frafallet som i dag preger første året i høyere utdanning.

Videre peker Bjørnerud Mo på at generiske kunnskaper og ferdigheter krever en faglig eller disiplinær forankring.

Blir vanskelig på UiO

— Overførbar kunnskap kan ikke utvikles i et vakuum og jeg er usikker på om den kan eller bør dyrkes fram i et felles førsteår. For et så bredt sammensatt universitet som Universitetet i Oslo vil det være vanskelig å bestemme hva et slikt år skulle bestå av, sier hun og mener det vil være mange ulike og konkurrerende behov og perspektiver som skulle ivaretas.

— Jeg ser umiddelbart en rekke problemer og er usikker på om én felles løsning vil gi svar på disse utfordringene.

— Men tror du det er mulig?

— Jeg er i tvil om dette er svaret på hvordan vi best fornyer utdanningene vi skal tilby i framtiden, svarer prorektoren ved landets eldste universitet.

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen vil ikke mene så mye om dette ennå, men viser til at man hos dem ikke nødvendigvis kjører ex.phil. første semester for alle.

— Vi vil gjerne at de skal møte faget først, sier han.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed