Fikk pris – vil bruke pengene på studentene

Publisert:7. februar 2018Oppdatert:7. februar 2018, 06:00
Professor Helge Drange ønsker at prispengene skal komme studentene til gode. Han sier mange studenter har med seg en forståelse av formelverket, men trenger hjelp til å forstå hvordan de skal bruke det. Arkivfoto: Guri Gunnes Oppegård

Professor Helge Drange ble nylig utpekt som fremragende underviser. Prispengene på en halv million kroner skal komme studentene til gode.

Professor Helge Drange underviser både på 100-nivå og på masternivå. Han er ikke opptatt av å knytte til seg de flinkeste studentene, men mener det er viktig å se alle. Foto: Hilde Kristin Strand

– Jeg kan drikke mye kaffe for pengene.

Professor Helge Drange smiler der han sitter på en kafé på Nygårdshøyden. For et par uker siden kom meldingen om at han er en av fem professorer som av Olav Thon Stiftelsen er utpekt som fremragende undervisere. Prisen er på en halv million kroner – til hver.

– Det er veldig mye penger. Jeg tenker å bruke prispengene til videre utvikling av utdannelsen og til studentrekruttering. Slik skal det være, sier Drange.

Tavle og kritt

Drange er professor ved Geofysisk institutt og sier noe av prispengene skal gå til å kjøpe utstyr. I tillegg vil han bruke penger på ekte data, altså observasjoner som er samlet inn for luft og hav. Dette kan brukes i undervisningen kanskje særlig i videregående skole, men også i innføringskurs på UiB.

– Jeg ønsker å fortelle en historie og vise eksempler. Naturen er ekstremt fascinerende, og dersom jeg klarer å få inn nysgjerrighet i forhold til naturen er det den beste medisinen for å forstå at vi må ta vare på den ene jorda vi har, sier Drange.

I vurderingen fra fagrådet som har delt ut prisen heter det at Drange gjennom mange år har vist en særdeles stor innsats gjennom undervisning ved både instituttet der han er ansatt og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. Det trekkes frem at han er engasjert og kunnskapsrik og at han også er en synlig formidler.

– Jeg bruker kritt og tavle, sier Drange.

– Det er den måten jeg kan fortelle historien på. Dersom jeg skulle brukt for eksempel power point ville jeg mistet poenget. Jeg kan bruke anekdoter og enkle eksperimenter, teori og praksis går frem og tilbake.

– Hva synes studentene om at du bruker kritt og tavle?

– De liker det! De vil ikke ha for eksempel ligninger forklart på power point.

Ville ikke bare forsket

UiBs andre underviser som har fått penger fra Thon-stiftelsen, er professor Atle Rotevatn. Han er ansatt ved Institutt for geovitenskap, men har nå forskningstermin på New Zealand.

– For meg er undervisning, veiledning og kontakten med studentene det jeg synes er mest interessant og givende med professorjobben, skiver Rotevatn i en epost til På Høyden.

– Jeg ville ikke ha ønsket meg en ren forskningsstilling uten undervisning. Spesielt artig er det å se hvordan praktisk undervisning og undervisning i felt hjelper studentene til å forstå prosesser og konsepter de har lært teorien om på forhånd.

Rotevatn benytter en del digitale læremidler i undervisningen sin, som elektroniske quizer og mentometerknapp-apper. Fagrådet peker nettopp på at han tar i bruk nye læringsformer og at han arbeider kontinuerlig for å forbedre sin egen undervisning og instituttets undervisningstilbud ved å oppsøke, eksperimentere og implementere nye og innovative undervisningsteknikker og læringsformer.

Blir viktige samarbeidspartnere

Både Drange og Rotevatn trives med å undervise de aller ferskeste studentene. Drange sier at fakultetet har vært bevisste på å bruke professorer til undervisning tidlig i et utdanningsløp.

– De relativt ferske studentene er nysgjerrige, åpne og sultne, og det er veldig artig å undervise en slik gjeng, sier Rotevatn.

Drange er opptatt av at han skal se alle studentene – ikke bare de flinkeste.

– Alle har muligheter, og min jobb er å hjelpe til med at de kan løfte seg faglig. Jeg er tydelig på at jeg får lønn for å hjelpe dem, og en C- eller D-kandidat er like viktig som de flinkeste.

Drange bruker mye tid på å forberede undervisningen, og blir lei seg de gangene han føler at han ikke får det til.

– Og så gir det tilfredsstillelse når studentene plukker opp ting.

Rotevatn har veiledning med master- og ph.d.-studenter i tillegg til undervisning på 100-nivå, altså innføringsnivå. Han sier han sette stor pris på dette, og føler på mange måter at disse stundene blir noen av hans viktigste kollegaer og samarbeidspartnere fordi de også er en del av forskningsaktivitetene.

Glad for fokus på god undervisning

Begge professorene peker på at undervisning blir sett på som stadig viktigere.

– Tradisjonelt har det vært slik at forskning har store insentiver knyttet til seg, mens undervisning har havnet litt i bakleksa, sier Rotevatn.

Nå finnes det blant annet egne sentre for fremragende undervisning. BioCEED ved UiB er ett eksempel.

Prisene fra Thon-stiftelsen blir delt ut utfra nominasjoner fra egne fagmiljø.

– Det er en stor ære og anerkjennelse å motta denne prisen. Spesielt hyggelig er det at studentene har støttet nominasjonen, synes Rotevatn.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed