Færre doktorgrader enn planlagt for ferske og blivende universiteter

Publisert:19. februar 2018Oppdatert:19. februar 2018, 13:17
Prorektor for forskning, Morten Irgens, sier fjorårets måltall ikke tok høyde for sykdom og permisjoner - men at det er en spennende utvikling for det nye universitetet. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

Tall for 2017 viser at det igjen er vekst i antallet som avlegger doktorgrader i Norge, men høgskolene som har blitt eller skal bli universitet ligger under prognosene.

Hverken OsloMet – storbyuniversitetet eller Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) har klart å oppfylle prognosene for antall doktorgrader i 2017. Heller ikke Høgskolen i Innlandet (HiNN) har hatt så mange disputaser som de trodde skulle bli gjennomført. Dette skriver Khrono.

De er alle nødt til å øke antallet doktorgrader som blir avlagt ved institusjonen på veien mot å bli universitet. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ble universitet 12. januar 2018, HSN håper på å bli det i løpet av våren, og Innlandet vil sende sin søknad om universitetsakkreditering i 2018.

Et av kravene for å bli universitet er nettopp flere doktorgrader.

Over 50 for lite

HSN forventet 36 disputaser i løpet av 2017, men endte på 21. Innlandet søker akkreditering innen overgangsordningen som innebærer at man kan inkludere disputaser avlagt ved andre institusjoner. Innlandets egne prognosene sa at det totalt ville bli 28 i 2017, men de endte på 13, hvorav 9 avlagt på egne doktorgradsprogrammer.

Ved OsloMet ble det totalt avlagt 15 doktorgrader, mens målet var 40.

At det som da var Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ikke kom til å produsere nok doktorgrader, antok man allerede etter første tertial:

— Jeg synes at det ikke bare er uheldig, men leit at vi ikke klarer å få troverdige prognoser fra fakulteter og sentre på prognoser på gjennomstrømming på ph.d., sa rektor Curt Rice til styret i juni i fjor.

69 flere enn i 2016

De nye doktorgradstallene som nettopp er publisert i Database for statistikk om høgre utdanning, Norsk senter for forskningsdata (DBH/NSD), viser at det ble avlagt 1.479 doktorgrader i Norge i 2017.

Det er 69 flere enn i 2016, og kvinneandelen er igjen over 50 prosent, slik den var både i 2014 og 2015.

Rekordåret for antall avlagte disputaser er fremdeles 2013, da det ble avlagt 1.524 doktorgrader.

Det er Universitetet i Oslo som rager på toppen i antall disputaser med 493, hvilket utgjør 33 prosent av det totale antall avlagte disputaser i Norge i 2017. Ved UiB ble det avlagt 222 doktorgrader i 2017.

Kvinneandelen hos UiO er 55 prosent, mens NTNU er nest størst på antall doktorgrader med 362 disputaser i 2017 og en kvinneandel på 40,3 prosent.

Mangler teori

Pål Augestad, viserektor for forskning og internasjonalisering ved HSN sier at doktorgradsutfordringen er noe de ser på.

— Vi jobber med dette, men vi ser at vi sliter med å treffe. Vi bør kanskje gå gjennom måten vi lager prognoser på, for dette er ikke bra, sier han.

Augestad peker på to faktorer han tror er relevante for lav gjennomstrømning: teoretiske kunnskaper og kobling mot forskergrupper.

— Vi ser at vi har altfor lav gjennomstrømning, og det vi særlig har prøvd å stresse er at stipendiatene skal være tilknyttet forskningsgrupper, for å sikre bedre faglig fellesskap. Av stipendiatundersøkelsene har vi sett at de som er knyttet til disse fellesskapene har bedre sjanse til å gjennomføre på kortere tid, forteller Augestad.

Skal ha gjennomgang

Han sier de har fått tilbakemeldinger fra stipendiater om at de føler at de har for dårlige teoretiske forutsetninger

— Det kan være en av årsakene til at de som kanskje burde være ferdig på fire år egentlig bruker fem, og prognosene har kanskje ikke tatt hensyn til det.

Augestad sier også at de har flere «voksne» stipendiater, som gjør mye annet samtidig.

— En tilleggsdimensjon er jo om stipendiatene føler at veileder er kompetent nok. 75 prosent sier kompetansen er bra eller tilfredsstillende, men det betyr jo at 25 prosent ikke er så fornøyde, sier han.

Han er på den annen side ikke bekymret for universitetssøknaden.

— Vi har såpass produksjon at jeg ikke tror det er noe kritisk nå, sier viserektor Augestad, og forteller også at de skal ha en totalgjennomgang av doktorgradsutdanningene for å se på hva som kan øke tilfredsheten og gjennomstrømningen.

Tok opprinnelig ikke høyde for sykdom

Prorektor for forskning ved OsloMet, Morten Irgens, sier prognosen på 40 var for høy.

— Da vi satt opp de opprinnelige måltallene, så tok vi ikke høyde for sykdom og permisjoner vi ikke visste om, sier han.

Han sier de ettersendte prognoser til universitetssøknaden i august. Da justerte de ned antallet, basert på gjennomsnittstall på gjennomstrømning fra andre institusjoner.

— Hittil i år så har 16 personer levert avhandlingene sine, og vi regner med disputaser i løpet av våren. Halvparten av dem kunne vi like gjerne fått i desember, påpeker han.

Høy kvinneandel

OsloMet er også den institusjonen som har skjevest kjønnsfordeling: 93 prosent kvinner, med andre ord 14 kvinner og én mann.

Irgens legger vekt på at det er et lavt antall.

— Det er helt tilfeldig at det ble så høy kvinneandel, siden utvalget er så lite. Av alle som er tatt opp på doktorgrad har vi 70 prosent kvinner, forteller Irgens, og fortsetter med hva som kan gjøres.

— Jeg tror det dypeste svaret på det er å gjøre en større innsats lenger ned i systemet. For å få en bedre balanse i rekruttering til doktorgrader, må vi jobbe med rekrutteringen av menn på bachelor- og masternivå.

OsloMet har gått fra 5 doktorgrader i 2012, til 15 i fjor og en forventning om 34 i år.

— Institusjonen er i rask transformasjon, vi har over 250 doktorgradsstudenter og har nettopp fordelt 43 nye stipendiatstillinger. Det er spennende med denne kjempeutviklingen, sier han.

Justerer for i år

Ved Høgskolen i Innlandet jubler ikke prorektor for forskning, Jørgen Klein, for antallet doktorgrader: 13 mot de planlagte 28, som han fortalte Khrono om i juni i fjor.

— Vi er et stykke unna, sier han, og fortsetter:

— Det er en del som har blitt skjøvet over på 2018, så vi har justert de nye prognosene våre, sier Klein, og påpeker at disse prognosene er sårbare, ettersom tallene er så små.

De regner med 26 doktorgrader ved egen institusjon og 9 ved andre i det kommende året. Klein sier de har hatt samtaler med hver enkelt kandidat og diskutert hva som må til for å få til levering.

— Vi har hatt en oppsummering på nyåret, og disse nye prognosene mener jeg er edruelige og realistiske.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) har også universitetsplaner i framtiden, og øker antall doktorgrader. Deres egne doktorprogram har ikke produsert noen kandidater enda, men i fjor avla 12 HVL-ansatte en doktorgrad ved andre institusjoner.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed