Etterlyser gode insentiver for kommersialisering av forskning

Publisert:20. februar 2018Oppdatert:20. februar 2018, 14:59
Daniel Perello ved Seram Coatings i Trondheim, et selskap som har blitt til gjennom NTNU Technology Transfer. Foto: David Engmo

Forskningsrådet støtter kommersialisering av forskning med en kvart milliard i året, men kritikere mener det går for sakte.

 I 15 år har universiteter og høgskoler i Norge i stor grad eid de ansattes ideer, og dermed vært pliktig til å gjøre noe med dem. Så hvis en forsker finner opp noe som det kan gå an å tjene penger på, så skal ideen videreutvikles og kanskje kommersialiseres.

Derfor har man siden 2003 opprettet såkalte Technology Transfer Offices – TTO-er – tilknyttet høyere utdanningsinstitusjoner og sjukehus, etter internasjonal modell. Disse skal fungere som en kobling mellom forskning og næringsliv - introdusere forskere som har gode ideer til gründere som kan kommersialisere dem. Det har også finnes andre typer kommersialiseringskontorer fra før 2003, som Kjeller Innovasjon, tilknyttet instituttene. Norge har i dag ni slike selskaper, knyttet til ulike høyere utdanningsinstitusjoner.

De siste 15 årene har TTO-ene vurdert flere tusen ideer, men de fleste forkastes tidlig i prosessen. Noen videreutvikles og noen få vokser til å bli grunnlaget for et selskap eller en lisensavtale.I 2016 inngikk TTO-ene samlet 124 lisensieringskontrakter, etablerte 34 nye foretak og sendte 197 patentsøknader, ifølge Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2017.

Men kritikere mener det går for sakte, skriver Khrono.

Innovasjon måles ikke

Daniel Ras-Vidal er daglig leder i Foreningen for innovasjonsselskaper (FIN), som ligger under paraplyen til NHO-organisasjonen Abelia. I debatten om innovasjon og kommersialisering av forskning peker han på et punkt han mener er den helt avgjørende årsaken til at universitetene og høgskolene ikke får skikkelig fart på kommersialiseringsarbeidet.

— Innovasjon og kommersialisering måles ikke, og derfor skjer det ikke, sier han.

Hovedproblemet, mener kritikere, er at institusjonene ikke er vant til å tenke kommersialisering, og at det finnes for få insentiver for den enkelte forsker til å ville kommersialisere ideen sin.

— Slik sektoren er bygget opp, har ansatte i dag klare insentiver for eksempel for publisering i internasjonale tidsskrifter, men svært få insentiver for å drive med innovasjon, påpeker Ras-Vidal.

— Betyr det at dere mener man burde hatt tellekanter for kommersialisering av forskning?

— Ikke nødvendigvis, men kommersialisering av forskning bør registreres og likestilles med forskning og undervisning. Vi trenger en viktig reform og et signal om at dette er et prioritert område, sier han.

Han foreslår en ordning hvor forskeren kan beholde sin opprinnelige lønn inn i et startup-prosjekt. Ras-Vidal oppfordrer den nye forskningsministeren, Iselin Nybø, til å markere seg på dette området, og gjøre noe mer enn å si fine ord om at forskningen må komme samfunnet til gode.

— De siste årene har det skjedd en del i sektoren, men vi trenger en holdningsendring på universitetene og høgskolene for å få fart på innovasjonsarbeidet. Vi trenger en mer offensiv og proaktiv universitets- og høgskolesektor, med en klarere tanke om hvordan de skal styre sitt lokale økosystem for innovasjon, sier Ras-Vidal.

Ikke primæroppgave

I 2015 kom en rapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), som så på virkemidler for kommersialisering av forskning. Rapporten konkluderer blant annet med at flere universiteter og noen instituttmiljøer har utviklet et «relativt velfungerende system for kommersialisering», og at ting tyder på at kommersialiseringen er mer effektiv enn tidligere.

Samtidig siterer rapporten flere aktører på at det finnes et potensial for å gjøre betydelig mer enn det som gjøres i dag.

«Det er store variasjoner mellom de ulike fagmiljøene og hvordan de forholder seg til kommersialisering, og for TTO-ene kan det være krevende å utvikle kontakter med alle miljøene. Et meget viktig moment i denne sammenheng er manglende incentiver for kommersialisering,» skriver NIFU.

«Mens undervisning og forskning hører med til de ansattes primæroppgaver og det er sterke føringer for å være internasjonalt konkurransedyktige, oppfattes kommersialisering som en mer perifer aktivitet, og det er i liten grad incentiver for denne typen aktivitet.»

Flere hundre patentsøknader

TTO-ene selv måler aktiviteten sin i antall ideer de har vurdert, hvor mange selskaper de har etablert og hvor mange patentsøknader de har levert.

I deres årsrapporter viser de hvordan det sto til. De er organisert litt forskjellig - noen har inkubatorvirksomhet, noen inkluderer studenter, noen jobber med ideer fra både universiteter og helseforetak, andre med institutter.

Bergen teknologioverføring rapporterer om 34 patentsøknader og 17 etablerte selskaper i 2016, NTNU TTO sier deres prosjekter har levert 80 patentsøknader og etablert 26 selskaper det samme året. Inven2 i Oslo sier det via dem har blitt sendt 84 patentsøknader.

Tar imot bedre løsninger

Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, anerkjenner at mangelen på insentiver og måling er et problem.

— Det er en utfordring vi har sett på, sier Haugstad, og fortsetter:

— For å si det litt enkelt: Hvis noen kommer på gode indikatorer som kan telles, vil vi se på det. Det er nemlig vanskelig å finne de gode indikatorene for dette.

Statssekretæren påpeker at enkeltforskere har økonomiske insentiver for å ville kommersialisere, ettersom de får være med på eiersiden.

— Samtidig ønsker vi ikke at de skal økonomisk over-insentiveres for at de først og fremst tenker personlig inntjening. Derfor er det ingen eksplisitte økonomiske insentiver fra staten sin side, sier Haugstad.

Kommersialisering sank kraftig

I juni 2017 skrev Khrono og På Høyden om forskning fra Universitetet i Bergen og Northwestern University på opphavsrettigheter som viser at kommersialiseringen sank med 50 prosent etter lovendringen som flytter eierskapet til ideen hovedsakelig over til institusjonen.

Lovendringen fra 2003 fjernet det såkalte «professorprivilegiet». Universiteter og høgskoler eier i utgangspunktet to tredjedeler av ideen, mens forskeren eier en tredjedel av en idé som har blitt til på jobben. Det gjør også at universiteter og høgskoler plikter å gjøre noe med den ideen.

Forskerne Hans K. Hvide ved Institutt for økonomi ved UiB og professor Benjamin Jones ved Northwestern peker på at det samtidig med lovendringen ble økt press på publisering.

— Mislykket reform

Hvides funn viste at kommersialiseringstakten etablerte seg på det lave nivået.

— Vi finner ingen indikasjon på oppsving, sier Hvide.

Hvide og Jones har forsøkt å evaluere IP-politikken (Intellectual Property) ved å tegne et før- og etterbilde av situasjonen på universitetene, relativt til resten av Norge. Rasjonalet bak loven i sin tid, var å øke kommersialiseringstakten på norske universiteter.

— Slik sett er det en mislykket reform, sa Hvide da.

I NIFUs rapport om virkemiddelapparatet for kommersialisering av forskning brukes det forskjellige metoder for å kartlegge patenter før og etter lovendringen. Der kommer man fram til forskjellige resultater, men de konkluderer med at det ikke er særlig stor forskjell etter lovendringen.

De skriver om et skifte til mer patentering fra oppstartsbedrifter enn fra enkeltforskere.

Viktig forventningsavklaring

Khrono har snakket med daglige ledere i flere av landets TTO-er. De forteller om optimisme på kommersialiseringens vegne, men også om tålmodighet. Og mulige konflikter på bakgrunn av forskernes forventninger.

— Noe av det viktigste for å unngå konflikt er forventningsavklaring: Hvor lang tid ting tar, forventede inntekter og hvor mye jobb det er å komme dit, sier Ole Kristian Hjelstuen i Inven2.

Inven2 er en TTO eid av Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. De skal arbeide med å kommersialisere forskningsideer fra begge institusjoner. I hvert enkelt tilfelle bestemmes hvor involvert forskeren skal være, og hvor stor andel av et eventuelt selskap de skal eie.

— Det er viktig å huske på at det er mye bedre å ha en liten andel av en stor kake enn en stor andel av en liten kake, sier Hjelstuen.

Vil ikke instruere merittering

​For økonomisk avkastning er ikke noen garanti for en startup. Men, når det gjelder merittering og status, mener statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, at det er en oppgave for miljøene selv.

— Når det gjelder å få heder og ære for ideene sine, så må forskersamfunnet selv ta tak i det. Det blir helt galt hvis Kunnskapsdepartementet skal instruere i hva som er meritterende og ikke, sier Haugstad.

Han mener det er noe å se på ved ansettelser.

— Hvis et universitet skal vurdere en nyansettelse bør man se på en miks av ferdigheter og egenskaper, som hvorvidt vedkommende er god på å drive innovasjonsprosesser. Det å velge den beste kandidaten må universitetene ta hånd om selv, og det å få en kultur hvor man får anerkjennelse for å bidra til verdiskaping, dét må univeristetene og forskersamfunnet selv ta hånd om.

Private sponsorer

I oppstartsfasen er selskapene avhengige av støtte. Prosjektene finansieres gjennom Forskningsrådets Forny2020-program og støtte fra næringslivet. Etter hvert er håpet at de skal klare seg selv.

I NIFU-rapporten har forskerne sett på inntektene til TTO-ene, særlig rammeavtalene med universitetene de er tilknyttet. Oversikten viser at UiO, NTNU, UiB, UiT og UiS til sammen ga 27 millioner kroner til sine TTO-er i 2015.

Forskningsrådets Forny-program holder oversikt over hvor mye TTO-ene får fra dem, men også hvor mye de henter inn av privat kapital.

I 2016 fikk TTO-ene inn 521,4 millioner kroner, mer enn en halv milliard i privat kapital. En betydelig økning siden 2012, da de fikk inn 298,8 millioner kroner.

De siste fem årene har også støtten fra Forskningsrådet økt. De gir støtte gjennom ordningen FORNY2020, og i fjor ga de totalt 275 millioner kroner, mot 123,85 millioner i 2012.

Gjennomgår insentiver

Høsten 2017 satte Nærings- og fiskeridepartementet igang en utredning av insentiver for kommersialisering av forskningsresultater i UH-sektoren.

— Politisk er vi opptatt av at vi får mer ut av forskningen. Det legges mye offentlige penger i forskning, og vi må gjøre en innsats slik at det blir arbeidsplasser av det, sier Dilek Ayhan, inntil nylig statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet.

Hun sier de avventer resultatene av utredningen.

— Vi vil gjennomgå og vurdere anbefalingene når utredningen foreligger, men vi vil avvente denne før vi konkluderer med noe. Vi må vurdere helheten, og akkurat nå har vi ikke tatt stilling til hvordan vi best kan tilrettelegge framover. Jeg ønsker ikke å forskuttere hva vi kommer til å lande på. Vi ønsker FIN sine innspill velkommen, sier Ayhan.

— Dere ser på insentivene nå, men det har jo vært kritisert lenge. Hvorfor har det tatt så lang tid å se på dette?

— Nå mener jeg at det har vært fokus på dette over lengre tid, og det er en debatt som har pågått en stund. I Grunderplanen satte vi av penger til å øke kunnskapsgrunnlaget for grunderpolitikken. Vi er opptatt av innovasjonssystemet og av å se på hvordan hele økosystemet fungerer. Vi har lyttet og følger blant annet opp med denne utredningen. Vi må sikre at vi har best mulig insentiver for mest mulig kommersialiseringer, svarer Ayhan.

(Vi gjør oppmerksom på at intervjuene med statssekretærene her er gjort før utvidelsen av regjeringen. Red.mrk.)

Vil skalere opp

Haugstad sier Kunnskapsdepartementet har tro på TTO-ene.

— Vi mener at TTO-ene er et godt virkemiddel som kan skaleres opp. TTO-ene er universitetenes viktigste instrument og kompetanse i deres kommersialiseringsarbeid, sier han.

Han mener de delvis har skalert opp ordningen gjennom mer penger til Forny-programmet til Forskningsrådet.

— Med jevne mellomrom kommer det opp diskusjoner knyttet til om TTO-er som instrument er en god ide, eller om vi burde gå tilbake til tiden før 2003. Vi mener dagens ordning med TTO-er fortsatt kan styrkes og videreutvikles.

— Vi må ha tålmodighet på dette. Da man opprettet TTO-ene var det ikke med noen ambisjon om at de skulle bli pengemaskiner for universitetene. Nå har det gått 15 år, og jeg mener at vi begynner å se at barnesykdommer er håndtert og at de generelt er kommet i godt gjenge, sier Haugstad og viser til NIFUs rapport fra 2015.

— Så TTO-ene som bedriftsøkonomisk idé er en marginal affære. Det er nok en kombinasjon av dyktighet og flaks hvis de virkelig tjener penger, sier han.

 

Saka er produsert med prosjektstøtte frå Fritt Ord. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed