Vil teste ut foretaksmodell for høyere utdanning

Publisert:17. januar 2018Oppdatert:17. januar 2018, 14:00
Torbjørn Røe Isaksen, sammen med statssekretær Bjørn Haugstad på Kontaktkonferansen tirsdag 16. januar 2018. Sannsynligvis det siste oppdraget som politisk ledelse av Kunnskapsdepartementet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Den nye regjeringen vil teste foretaksmodellen i høyere utdanning. Norske uh-rektorer er uenige i om dette er en god idé eller ikke.

Den nye regjeringen sier i sin plattform at de vil se på nye modeller for å organisere universiteter og høgskoler for å sikre mer uavhengighet. Foretaksmodellen er et alternativ de vil teste ut.

I plattformen heter det:

«Ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner.»

Ser mulighetsstudie som spennende

Rektor på UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, sier at mulighetsstudien med foretaksmodell er spennende.

— Jeg mener at vi alltid skal stille spørsmål ved organiseringen i vår sektor og det blir spennende å diskutere foretaksmodellen opp mot nåværende modell, sier Husebekk og fortsetter:

— Den har opplagt noen fordeler når det gjelder bygg - og eiendom, men den må vurderes helhetlig. Jeg er helt klart for mulighetsstudier.

— Økt autonomi på dagsorden

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, sier det er interessant at den nye regjeringsplattformen setter økt akademisk autonomi på agendaen.

— Jevnlig ser vi politikere som oppfordrer kunnskapsministeren til å gripe inn ovenfor institusjoner som for eksempel velger å avvikle studietilbud, og et storting som er vel detaljorientert når de på oppløpssiden i budsjettforhandlinger tildeler særskilte studieplasser, sier Olsen.

Han trekker fram at statssekretær Haugstad avsluttet Kontaktkonferansen med å si at summen av styring i sektor kunne bli i meste laget og varslet en gjennomgang av styring og lovverk.

— Samtidig sa Isaksen i sitt innlegg tidligere på dagen at målet var å regulere så lite som mulig, men så mye som nødvendig. Som rektor er jeg opptatt av institusjonens autonomi og andre tilknytningsformer som kan bidra til å styrke denne vil jeg ønske velkommen, sier Olsen.

Rektor på UiB, Dag Rune Olsen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Rektor på UiB, Dag Rune Olsen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Også andre modeller

Olsen trekker fram at foretaksmodell er nevnt som en mulighet, men at en også kan tenke seg andre modeller.

— Institusjonen kan få større økonomisk handlingsrom for eksempel ved å ta opp lån, lønn begrenses ikke av lønnstrinn og eiendomsmassen kan håndteres friere. Vi vil trolig ikke måtte behøve å tilby bygg vederlagsfritt til annen statlig institusjon før eventuelt salg kan gjennomføres.

Olsen trekker fram at det er et ønske med færre mål i tildelingsbrev og utviklingsavtaler.

— Ledelsesmodell i sektoren har vært drøftet ved ulike anledninger de siste årene og i dag omfatter uh-loven paragrafer som regulerer valgt og tilsatt rektor. Ved en annen tilknytningsform enn dagens vil det være overflødig å spesifisere ledelsesmodell og overlate dette til styret ved institusjonen å bestemme. Jeg ser frem til utredningen, og legger til grunn at styrket autonomi - slik regjeringsplattformen påpeker - må være førende dersom annen tilknytningsform velges, understreker UiB-rektor Olsen.

— Rører de gratisprinsippet blir det bråk

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Mats J. Beldo, er bekymret for signalene i plattformen som vil se på foretaksmodell.

— Den europeiske undersøkelsen, EUAs autonomy scoreboard, gjør Norge det ganske dårlig sammenlignet med en del andre land, blant annet på grunn av svak finansiell autonomi, trekker Beldo fram og fortsetter:

— Dette handler om at mange norske institusjoner har en stor andel bevilgninger direkte fra staten, mens land som Storbritannia skårer høyt på grunn av høye studieavgifter.

— På kontaktkonferansen ga ministeren signaler på at institusjonenes autonomi også skal under lupen. Et eksempel ministeren ønsket å trekke opp er forholdet mellom institusjonene og staten. Det blir interessant å bli med i disse diskusjonene, men vi skal være klokkeklare på at hvis ministeren rører gratisprinsippet blir det bråk, understreker Beldo.

Han har også med et tips til de som skal jobbe med revidering av UH-loven:

— Vi forventer at ministeren i sin gjennomgang av universitets- og høgskoleloven tar ekstra tak i lovverket knyttet til læringsmiljø. I dag er studentenes læringsmiljø for svakt regulert, og det er et stort behov for å oppdatere lovverket som gir studentene styrkede rettigheter. Høstens #metoo-oppslag har synliggjort mer enn noen gang viktigheten av å ha et lovverk som bidrar til at studenter får en trygg opplevelse av studietiden, understreker Beldo.

Kathrine Skretting

Rektor på Høgskolen i Innlandet, Kathrine Skretting, sier hun ikke er sikker på at foretaksmodellen er det viktigste for å fornye og øke kvalitet i uh-sektoren.

Kathrine Skretting, rektor Høgskolen i Innlandet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Kathrine Skretting, rektor Høgskolen i Innlandet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Når det gjelder uavhengighet, har vi jo allerede store private institusjoner som BI og Westerdahls. Jeg tror norsk uh-sektor trenger mangfold, og utviklingsavtalene kan være et viktig virkemiddel for mer mangfold og fordeling av oppgaver institusjonene i mellom, sier Skretting.

Hun sier at for henne virker det ikke som det er lenge siden man diskuterte foretaksmodellen, og prosessen endte med at man fortsatte som forvaltningsorgan med utvidede fullmakter.

— Hva har eventuelt foretaksmodellen å by på av pluss og minus for universiteter og høgskoler?

— Det skal jeg ikke uttale meg om sånn på stående fot. Det er vel der en eventuell mulighetsstudie kommer inn, svarer Skretting.

— Vil du anbefale eller advare regjeringen mot å gå videre på slike mulighetsstudier?

— Jeg tror ikke det haster. Andre ting er viktigere nå. Vi trenger å følge opp studiekvalitetsmeldingen, og få nyfusjonerte institusjoner på plass, sier hun.

— Burde vært tydeligere på akademisk frihet

Rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, sier han i utgangspunktet er positiv til at regjeringen tar initiativ til en mulighetsstudie for å se på tilknytningsformer for universitets- og høgskolesektoren.

— For lav institusjonell autonomi er en utfordring for oss, og dette ble også påpekt av UiOs internasjonale rådgiverpanel (SAB) for noen år siden, sier Stølen, og legger til:

— Men noen forutsetninger bør være helt klare i den videre prosessen: Den institusjonelle autonomien må styrkes, ikke svekkes. Den akademiske friheten må fullt ut ivaretas. Dette burde gått tydelig frem av plattformen.

— Gir noen nye muligheter

NTNU-rektor Gunnar Bovim. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

NTNU-rektor Gunnar Bovim. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Rektor på NTNU, Gunnar Bovim, har selv erfaring fra helseforetakene, og understreker at man jo ikke behøver å kopiere helt slik man har løst det i helsesektoren.

— Der har man holdt på med foretak i en 15-20 år, og modellen har absolutt både positive og negative sider, sier han, men legger til:

— Dagens styringsmodell gir for lite fleksibilitet for institusjonene, særlig knyttet til eiendom og strategisk tenking rundt disse, mener Bovim.

Han trakk det samme fram på dagens Kontaktkonferanse.

— Institusjonene trenger friere tøyler, samtidig som jeg mener regjeringen kan gå lengre i å gi styrende signaler på overordnet nivå, eksempelvis på arbeidsdeling mellom universitetene.

Bovim opplever som rektor å ha for mange små regler å forholde seg til, han har for lite strategisk handlingsrom, samtidig som han ønsker at regjeringen styrer mer kunnskaps- og kompetanseutviklingen, men da på et nasjonalt plan.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed