Patentrettssak: Forsøk skulle bare bekrefte

Publisert:23. januar 2018Oppdatert:23. januar 2018, 18:00
Advokat Stein-Erik Jahr Dahl representerer UiO i patentsaken som går for Oslo tingrett. Foto: Ola Sæther

En tidligere stipendiat har ingen rettigheter til et patent der hennes avhandling er en del av patentsøknaden, mener UiOs advokater.

Professorene Ståle Petter Lyngstadaas og Janne Reseland sier de aldri var inne på tanken om at Roya Sabetrasekhs arbeid utgjorde noen oppfinnelse. Tvistesaken der tidligere odontologi-stipendiat Roya Sabetrasekh krever oppfinnerrettigheter, godtgjørelse og erstatning fra UiO nærmer seg slutten i Oslo tingrett, skriver Uniforum

Saken har blant annet vært omtalt i en NRK-dokumentar

Fredag og mandag har Sabetrasekh selv, samt en rekke vitner for begge parter, forklart seg om hva som skjedde før, under og etter sommeren 2006, da Sabetrasekh mener hun gjorde en bioteknologisk oppfinnelse. Også håndteringen av Sabetrasekhs klagesak mot UiO, og hennes veilederes kontakt med svenskene som brukte forskningsmaterialet i en patentsøknad, har vært tema i rettssalen.

– Ett magisk ord som mangler

Saken kan framstå som veldig teknisk og innviklet, men tvisten mellom Sabetrasekh og UiO er ganske klar: Der Sabetrasekh mener hun har rett på oppfinnerrettigheter og godtgjørelse, står både UiOs advokat og odontologi-professorene Janne Reseland og Ståle Petter Lyngstadaas fast på at de ikke ser at arbeidet utgjør noen oppfinnelse.

– Sabetrasekh utførte forsøk, men av teknisk karakter, ut fra kjente metoder og med bidrag fra veilederne. Det er ikke tilstrekkelig for å være medoppfinner, og uansett har jo ikke universitetet ervervet noen rett til oppfinnelse fra henne, sa UiOs advokat Stein-Erik Jahr Dahl i sin innledning.

I sin forklaring understreket Roya Sabetrasekh derimot at hun på eget initiativ satte opp eksperimentet som viste lovende resultater for beincellevekst i en cellulose-gel. Cellene vokste i tre dimensjoner i stedet for i to, og denne detaljen står i sentrum for hele tvistesaken: Sabetrasekh mener resultatet var nytt og uventet, og at det aldri var planen å teste for 3D-vekst.

– Det er ett magisk ord som mangler i instruksjonene jeg fikk: Jeg klarer ikke å finne noe om 3D, sa Sabetrasekh i sin forklaring.

Det var Reseland som instruerte Sabetrasekh før sommerferieavvikling, og hun mener på sin side at tredimensjonal vekst er så naturlig at det ikke trenger å nevnes eksplisitt.

– Det er helt selvsagt og naturlig at cellene fordeler seg når de plasseres i en gel, og dermed helt naturlig at vekst skjer i tre dimensjoner, sa Reseland i sin forklaring.

– Rolleblanding

Mandag forklarte professor Lyngstadaas seg i retten, med samme budskap: At Sabetrasekhs eksperimenter må anses som observasjoner, forsøk som skulle bekrefte hypoteser som allerede var lagt.

– Det falt meg ikke inn at de ville søke patent kun med dette grunnlaget, sa Lyngstadaas om det svenske selskapet Ascendia, som brukte Sabetrasekhs artikkelutkast i en patentsøknad i 2007.

Lyngstadaas tok seg betalt av Ascendia via sitt private konsulentforetak for å komme med innspill til patentsøknaden like før den ble sendt inn i 2007. For dette måtte han tåle kritiske spørsmål fra Sabetrasekhs advokat Sverre Lilleng, som spurte:

– Her tenker jeg rolleblanding. Har du vært ryddig nok?

– Jeg mener at jeg har det. Jeg har opplyst universitetet om mine sidegjøremål, svarte Lyngstadaas.

Både Lyngstadaas og Reseland avviser kontant at de på noen måte har gått bak ryggen på Sabetrasekh.

Ingen av de mange svenskene som er innblandet i saken, har ønsket å forklare seg for retten.

Tirsdag gjenstår kun advokatenes sluttprosedyrer i tingretten, og det er usikkert når dommen faller.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed