Nå kan man ta doktorgrad i kunst

Publisert:10. januar 2018Oppdatert:10. januar 2018, 06:00
UiB har flere kandidater som i dag er tatt opp gjennom ordningen Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Fra 2018 vil man kunne ta ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid.

Fra februar vil man kunne ta en ph.d.-grad i kunstnerisk utviklingsarbeid. – En gledelig nyvinning, sier kunnskapsministeren.

Else Olsen Storesund mottok sitt diplom i 2016, etter å ha fullført Program for kunsterisk utviklingsarbeid. Arkivfoto: Tor Farstad

Fra 1. februar blir det mulig å ta doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette vil erstatte dagens Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Men de neste to årene vil det være mulig å bli tatt opp gjennom den gamle ordningen. Man må i så fall avslutte innen 2025.

– Etableringen av ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid er en gledelig nyvinning for kunstfagmiljøene i universitets- og høgskolesektoren, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Den nye graden skal både kvalifisere for ytterligere kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor det kunstnerisk-estetiske fagområdet og heve kompetansenivået for faglig personale for å gi dem de kvalifikasjonene som kreves for faglige stillinger på universitet og høgskoler.

Oppstart i oktober

Den nye graden var på høring i sommer. De fleste svarene som kom inn var positive, med unntak av Akademiet for yngre forskere. De mener det ble lagt opp til et kunstig skille mellom kunst og vitenskap. UiB var blant dem som var positive. I høringsuttalelsen heter det blant annet at «UiB anser det som formålstjenlig at man skiller den vitenskapelige doktorgraden og en doktorgrad basert på kunstneriske metoder. Et klart skille her vil bidra til at den nye doktorgradsutdanningen kan utvikle seg på egne premisser».

– Det er liten forskjell på den nye doktorgraden og det eksisterende programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid, sier Frode Thorsen.

– Det er noe av det som er veldig gledelig.

Thorsen er dekan ved Fakultet for kunst, musikk og design ved UiB. Fakultetet har allerede lyst ut stipendiatstillinger, med søknadsfrist 15. januar. Planen er at de første stipendiatene skal ha oppstart omtrent 1. oktober. Før man kommer så langt, skal søknadene gjennom en ordinær prosess, med prosjektskisser, intervju og sakkyndig komite.

Internasjonalt interessant

I brevet som er sendt fra Kunnskapsdepartementet (KD) til institusjonene, heter det at det er kunstutøvelsen som skal stå i sentrum for doktorgradsarbeidet.

– Det skal være et kunstnerisk prosjekt på internasjonalt nivå, understreker Thorsen.

Han tror stipendiatstillinger ved UiB og andre norske institusjoner vil være interessant også for internasjonale søkere, nettopp fordi det er kunsten som er i fokus.

Men selv om det er det kunstneriske prosjektet som skal vektlegges mest, sier Thorsen at også vitenskapelige arbeid kan inngå i doktorgraden.

– Det er ikke noe nytt og oppsiktsvekkende i det. Vi ønsker å være en møteplass for kunst og vitenskap, og vil ikke skape skillelinjer, men heller nye møteplasser, sier dekanen.

Forståelig valuta

Målet er å gi utøvende og skapende virksomhet en rettmessig plass i det høyere utdannings- og forskingssystemet og å anerkjenne de utøvende og skapende kunstfagenes selvstendige bidrag i kunnskapsproduksjon, heter det i brevet fra KD.

– Utdanningen vil bidra til institusjonenes kompetanseheving, bidra til å utvikle og fornye kunstnerisk utviklingsarbeid og ha positive effekter på undervisning og forhåpentligvis i samfunnet for øvrig, sier Røe Isaksen i pressemeldingen.

– Hva er egentlig forskjellen fra den ordningen man har i dag?

– Det er ikke så stor forskjell mellom det diplomet man har fått for fullført program for kunstnerisk utviklingsarbeid og det diplomet man kommer til å få for fullført ph.d.-grad i kunstnerisk utviklingsarbeid. Den viktigste endringen er at ph.d. er forståelig valuta i internasjonal sammenheng, sier Thorsen.

En doktorgrad vil også være gunstig for dem som ønsker en akademisk karriere. Men det er som kjent ikke bare en veg som fører til Rom:

– Man vil fremdeles kunne bli både førsteamanuensis og professor uten å ha tatt doktorgrad. Det er det kunstneriske arbeidet man har gjort som vil bli vektlagt, på samme måte som før, sier Thorsen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed