Mest positive til egen kompetanse og undervisning

Publisert:10. januar 2018Oppdatert:10. januar 2018, 09:39
Torbjørn Røe Isaksen på vei inn på NOKUT-møte sammen med kommunikasjons-direktør i NOKUT, Gard Sandaker-Nielsen. Møtet handler om underviserundersøkelsen 2017. Foto: Nicklas Knudsen
Underviserundersøkelsen

Faglige ansatte på universiteter og høgskoler som underviser er mest fornøyd med egen kompetanse og undervisning. De er minst fornøyd med studentenes forkunnskaper, egen tid og programstøtte.

I dag, onsdag 10. januar, legger NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanningen) fram en ny utgave av sin underviserundersøkelse.

Undersøkelsen ble første gang gjennomført i 2016, men da bare som en pilot på åtte ulike utdanningstyper.

Undersøkelse ble gjennomført våren 2017 blant alle landets undervisere innen høyere utdanning.

NOKUT skriver selv at formålet med NOKUTs Underviserundersøkelse er å gi et representativt bilde av de vitenskapelig ansattes vurderinger av kvalitet ved studieprogrammer i norsk høyere utdanning.

I år er undersøkelsen koblet sammen med NIFUs Tidsbruksundersøkelse.

Her kan du se framleggingen som startet 08.00 onsdag 10. januar.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Petter Aaslestad (leder i Forskerforbundet), Anne Borg (prorektor for utdanning ved NTNU), Nina Skarpenes (rektor ved Politihøgskolen), studentrådsleder Mari Holmedahl (Politihøgskolen), Ragnhild Lied (leder av offentlig utvalg om videregående opplæring og leder av UNIO) og Terje Mørland (direktør i NOKUT) deltar, skriver Khrono.

— Avliver myter

— Det er positivt å se at fullskalaundersøkelsen finner det samme som piloten fra i fjor, sier leder av Forskerforbundet i sin første kommentar til undersøkelsen, og han fortsetter:

— Vi har i mange sammenhenger kommentert at det ofte er departementet, studentene og NOKUT som samler seg og diskuterer utdanningskvalitet, og så er ikke vi som faktisk underviser med. Her får vi være med og det er flott. Utdanningskvalitet skjer i møtet mellom studentene og underviserne. NOKUT er studentenes beste venn, men kan jo også være en god kamerat for professoren, sier Aaslestad.

Han trekker også fram at han synes det er positivt at grasrota i undersøkelsen ønsker seg mer undervisningsledelse.

— Det avliver myten om den ensomme underviseren som ikke har kontakt med sine kolleger. Det er også spennende å se at de faglige ansatte ønsker å bruke mer tid på å undervise, her avlives nok en myte om at de faglige ansatte bare vil inn på kontoret for å forske.

Dette er underviserne positive til

Undersøkelsen viser at flertallet av undervisere i norsk høyere utdanning er tilfreds med kvaliteten på studieprogrammene de underviser i, skriver NOKUT i hoveddelen av rapporten.

NOKUT trekker fram at underviserne er mest positive til innholdet i utdanningene, sin egen kompetanse og sin egen evne til å engasjere og motivere studentene.

Underviserne svarer at de i relativt stor grad bidrar til diskusjoner om gjennomføring og utvikling av studieprogrammene. Videre gjenspeiler svarene på undersøkelsens spørsmål om kvalitetskultur og kvalitetsarbeid i noen grad svarene på de overordnede spørsmålene om kvalitet. De jobber aktivt med å motivere studentene og underviser i emner som er relevante for deres faglige kompetanse. De uttrykker at de i mindre grad har tilstrekkelig tid til å forberede undervisningen, og mange undervisere mener at de i liten grad får tilbakemeldinger og støtte fra studieprogramledelsen.

Minst positive er de til tid og andre ressurser til undervisning og veiledning, støtte fra studieprogramledelsen og studentenes forkunnskaper.

Underviserne opplyser at de bruker i gjennomsnitt halvparten av arbeidstiden sin på arbeid knyttet til undervisning og veiledning.

— Studentnivå må taes på alvor

— Stadig flere velger å ta høyere utdanning. Da må vi også regne med at nivået på studentene som tas opp vil variere, men det som kommer frem i underviserundersøkelsen må vi ta på største alvor, sier direktør Terje Mørland, i en pressemelding fra NOKUT.

Det er grunnskolelærer, barnehagelærer og sosialfag som kommer dårligst ut, mens arkitektur, medisin og odontologi scorer langt bedre på dette området.

Mørland mener at det blant annet må etableres bedre samarbeid mellom videregående opplæring og universitetene og høyskolene:

— Fremtidige studenter må være godt rustet i møte med høyere utdanning. Jeg vil særlig oppfordre det offentlige utvalget som skal se på videregående opplæring (Lied-utvalget) til å bruke resultatene fra underviserundersøkelsen i arbeidet sitt.

Ulikheter mellom utdanningstyper

NOKUT forteller at den overordnede vurderingen av utdanningskvalitet skiller seg noe mellom utdanningstyper.

Underviserne er i snitt mest tilfreds innenfor yrkesfaglærer, sivilingeniør, arkitektur, farmasi, medier og informasjon og data og IT.

Minst tilfreds er underviserne innenfor barnehagelærer, politi, biologi, fysikk og kjemi.

Underviserne svarer at de er rimelig godt tilfreds med studentenes læringsutbytte, dvet vil si kunnskaper, ferdigheter og kompetanser de tilegner seg i løpet av studiet, men undersøkelsen indikerer samtidig at mange undervisere mener at det er mulig å øke læringsutbyttet ytterligere.

Forskjellig oppfatning rundt frafall

Flertallet skal ifølge NOKUT også uttrykke at de ikke opplever å ha for høyt frafall.

Spørsmålet om frafall skiller seg likevel mellom utdanningstyper. Undervisere innen profesjonsutdanningstypene politi, medisin, arkitektur, yrkesfaglærer og rettsvitenskap uttrykker å ha minst utfordring knyttet til frafall, mens det motsatte er tilfelle for data og IT, kjemi, odontologi, fysikk og historisk-filosofiske fag.

Underviserne uttrykker at de i stor grad bruker studentaktive og varierte undervisnings- og læringsformer.

De legger også stor vekt på å formidle krav og forventninger til studentene og gi dem kommentarer og tilbakemelding. Undersøkelsen indikerer likevel at det er klare forskjeller mellom utdanningstyper.

Bruken av studentaktive og varierte læringsformer synes å være størst innenfor ikke-teknologiske profesjonsutdanninger som lektor, yrkesfaglærer, grunnskolelærer, barnehagelærer, kunst, arkitektur og politi, mens bruken er minst innenfor matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske utdanninger som kjemi, matematikk og statistikk, fysikk, biologi, data og IT, ingeniør og sivilingeniør.

Studentenes forkunnskaper og engasjement varierer

NOKUT trekker fram i sin hovedrapport at underviserne samlet sett rapporterer at variasjonen på det faglige startnivået i studentgruppene de møter er stor.

Underviserne er også opptatt av at studentene i noen grad mangler tilstrekkelige forkunnskaper.

Underviserne uttrykker at de samtidig er relativt tilfreds med studentenes innsats og engasjement. Resultatene indikerer at det er tydelige forskjeller mellom utdanningstyper.

Innenfor arkitektur, medisin og odontologi rapporterer underviserne at de i liten grad møter faglig heterogene studentgrupper og studenter med utilstrekkelige forkunnskaper. Der også godt fornøyd med studentenes innsats og engasjement. For grunnskolelærer, barnehagelærer og sosialfag er det motsatt. For disse utdanningstypene svarer underviserne at den faglige heterogeniteten blant studentene og andelen med utilstrekkelige forkunnskaper er relativt høy og at studentenes engasjement og innsats er moderat.

Her kan du lese hele rapporten.

Her er hovedfunnene

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed