Han er en av forskerne som får dele på en halv milliard kroner

Publisert:31. januar 2018Oppdatert:31. januar 2018, 09:19
Hva skjer når hele land kan forsvinne i havet på grunn av klimaendring? Det har sosialantropologi-professor Edvard Hviding fått midler til å forske på.

24 prosjekt får mellom 15 og 25 millioner toppforsk-kroner for å bli ledende på sine felt.

Forskningsminister Iselin Nybø starter jobben som statsråd akkurat i rett tid for store utdelinger fra statskassen til forskning: 

– Med denne tildelingen har det i løpet av to år blitt investert halvannen milliard kroner for å utvikle flere verdensledende forskningsmiljøer i Norge. Regjeringen satser langsiktig på å bygge opp forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt, og dette er en av prioriteringene i vår langtidsplan for forskning. Derfor la vi inn en vekst til FRIPRO i Statsbudsjettet for 2018 for å få til dette. Jeg ser fram til å se resultatene av Fellesløftet om noen år, sier forskningsministeren i en pressemelding. 

Sammen med sentrene for fremragende forskning (SFF) er toppforsk-satsningen blant de største tildelingene til norsk forskning med internasjonalt potensiale. Inkludert årets runde med finansiering til 24 prosjekt har til sammen 70 forskningsmiljø fått toppforsk-midler.

I likhet med SFF-tildelingene er toppforsk-ordningen et spleiselag mellom institusjonene og Forskningsrådet. 

Disse seks prosjektene i Bergen får støtte: 

Mare Nullius? Sea-level Rise and Maritime Sovereignties in the Pacific – An Expanded Anthropology of Climate Change

Prosjektleder: Edvard Hviding, Institutt for sosialantropoligi, UiB,
Hva skjer når hele nasjoner forsvinner på grunn av klimaendring, for eksempel synker i havet, slik som flere øystater i Stillehavet er i ferd med å gjøre? Dette er en utfordring verden aldri har stått overfor tidligere, og dette prosjektet vil gjennom en svært tverrfaglig tilnærming forske på hvordan lokale og regionale virkeligheter samhandler globalt med øyboernes oppfatninger, ambisjoner og politiske strategier. Prosjektet vil inkludere problemstillinger og perspektiver fra naturvitenskap, jus, samfunnsvitenskap og humaniora.


When default is not default: Solutions to the replication crisis and beyond

Prosjektleder: Karsten Specht, UiB
Prosjektet tar utgangspunkt i den såkalte «replikasjonskrisen» innenfor psykologi, dvs. problemet med manglende reproduserbarhet av psykologiske forskningsfunn (når forskere forsøker å gjenta tidligere forskningsstudier, altså «å replikere» studiene, klarer de ofte ikke å finne de samme resultatene). Fokuset er på funksjonell MRI (fMRI), dvs. MR bildedannelse-metoder der man ser på fysiologi eller funksjon i hjernen, fordi det er blitt pekt på at slike studier oftest har for lav statistisk kraft til å trekke konklusjoner, at effektene ofte er små, at det er en rekke urapporterte valg som tas i analysen, og at noen av de statistiske metodene har svakheter. Prosjektet skal både gi mer kunnskap om de underliggende nevrobiologiske mekanismene for fMRI-signalet/målingen, og bidra til å gjøre analysering av dette mer robust og reproduserbart.

Parameterized Complexity for Practical Computing

Prosjektleder: Michael Fellows, Institutt for informatikk, UiB


Constraining the Large Uncertainties in Earth System Model Projections with a Big Data Approach

Prosjektleder: Jerry Tjiputra, Uni Research Klima,
Den stadig økende mengden data fra klimamodeller gjør det krevende å analysere disse. Målet for prosjektet er å utvikle et verktøy, basert på maskinlæring og statistiske metoder, som gjør det mulig å avgjøre hvilke klimamodeller som gir de mest pålitelige resultatene. Dette vil blant annet gi politikere og andre beslutningstakere et bedre grunnlag i arbeidet med å tilpasse samfunnet til fremtidige klimaendringer.


Preconception exposures and related epigenetic mechanisms in asthma and allergies

Prosjektleder: Cecilie Svanes, Helse Bergen HF
Astma og allergi har økt eksponensielt med industrialiering og urbanisering. Prosjektleder har foreløpige data som kan tyde på at miljøeksponering før graviditet kan ha betydning for utvikling av astma og allergi hos barnet. Dette gjelder både eksponeringen en fremtidig mor og far utsettes for, men særlig hos fremtidige fedre. Og det kan se ut som at puberteten er en spesielt sårbar periode.  Formålet med dette prosjektet er å undersøkt om det foregår arv av miljørisiko mellom generasjoner, altså epigenetiske arv. Ved hjelp av data fra helseregistre, skal faktorer som snus, røyk, yrke, fedme, diett, antibakterielle kjemikalier, mikrobiell diversitet og infeksjoner, grøntareal, luftforurensing, innemiljø, mental helse og livskvalitet har betydning for om barnet utvikler astma og allergi.

Norges Handelshøyskole

Childhood gap, Parenting Styles and Life Time Inequality

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed