Et lynraskt år for rektor Rokne

Publisert:2. januar 2018Oppdatert:2. januar 2018, 13:07
Høgskulen på Vestlandet har ennå ikke begynt å diskutere universitetsnavn. — Men jeg tror med sikkerhet at det ikke blir BergenMet, sier rektor Berit Rokne, som sikter mot universitetsstatus i 2023. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Fusjoneringen av Høgskulen på Vestlandet har gått lettere enn rektor Berit Rokne trodde og hun har møtt mye mer positiv velvilje enn hun trodde på forhånd. Men flere krevende prosesser venter.

Et år i rektorstolen for den ikke lenger så nyfusjonerte Høgskulen på Vestlandet (HVL), har gått lynraskt for Berit Rokne, skriver Khrono.

Lynraskt. Spennende. Mangfoldig. Det er de tre ordene hun bruker for å oppsummere 2017 og sitt første år som rektor.

– Lynraskt?

– Ja! Det er vanskelig å tenke at jeg allerede har vært rektor i ett år. Alt har gått så fort. For meg personlig er det en ny stilling, og det er spennende: Tre ulike institusjoner som skal smelte sammen til en - med alt det innebærer - er også spennende, sier hun og legger til:

– Alt er ikke like forutsigbart i en slik prosess.

Med knappest mulig margin

Berit Rokne kom fra stilling som professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Hun var prorektor ved UiB fra 2009 til 2013. Før det var hun viserektor for utdanning samme sted. Hun har en doktorgrad i sykepleievitenskap og var også studiedirektør ved Høgskolen i Bergen fra 1996 til 1999.

I dag, 1.januar 2018, er det akkurat ett år siden hun tiltrådte, og siden de tre høgskolene; Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskolen i Bergen ble til Høgskulen på Vestlandet. Ikke uten motstand, og med styrevedtak, blant annet i Sogn og Fjordane med knappest mulig margin.

Dramatikk og spenning

NRK Sogn og Fjordane brettet ut historien om den dramatiske fusjonsthrilleren på Vestlandet, fra dens spede begynnelsen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens signaler om en strukturreform i 2014 og fram til de endelige fusjonsvedtakene ble gjort i de enkelte styremøtene 9. juni 2016.

Det var særlig ved Høgskulen i Sogn og Fjordane at det var dramatikk og spenning til siste sekund, og resultatet ble knappest mulig flertall for fusjon i høgskolestyret med stemmetallet 6-5.

I etterkant mente også enkelte at styreleder og daværende rektor ved HiSF hadde bløffa styret, når det gjaldt hva som skulle skje med studentsamskipnaden under og etter fusjonen.

Heller ikke ansettelse av rektor ved den nyfusjonerte høgskolen skjedde uten komplikasjoner. På Høyden kunne i desember i fjor avsløre at interimstyret var splittet mellom tre aktuelle rektorkandidater.

Julelunsj på tre campus

Men det ble til slutt rektor Rokne.

Og til siden 1,januar i fjor har hun styrt høgskolen som er spredt i tre nærregioner og fem studiesteder på Vestlandet. Uken før jul spiste hun julelunsj «tri heile dagar til ende»; mandag i Sogndal, tirsdag på Stord og onsdag i Bergen.

– Jeg er bevisst at jeg skal være tilstede i de ulike nærregionene, og jeg synes det er veldig kjekt, og får mange positive tilbakemeldinger. For meg er det veldig inspirerende, sier hun.

– Hvor mye reiser du imellom?

– Jeg har ikke telt opp antall reisedager i år. Men vi har jo også blitt veldig flinke på Skype. Geografisk nærhet er ikke alltid betingelse for kontakt. Dessuten har vi prorektorer som stedlige ledere som skal ivareta nærregionene, sier hun.

Overrasket?

– Få høre! Hva har overrasket deg mest dette året?

– Overraskelser handler jo også om hvilke forventninger man har. Jeg mener at fusjoneringen har gått mye «lettere» enn det jeg trodde. Jeg har møtt mye mer positiv velvilje enn jeg trodde på forhånd - og ikke minst er jeg overrasket over hvor mye folk jobber. Høgskolen skal gå sin gang, studentene skal ha god undervisning og veiledning oppi alt. I tillegg kommer alt ekstraarbeidet som en fusjon fører med seg. Folk strekker seg utrolig langt, jeg håper bare at strikken holder, sier hun.

For den faglige organiseringen og de fleste faglige lederne er på plass. Fire fakultetet, med hver sine dekaner, tre prorektorer og en direktør er på plass. Den andre kommer rett etter nyttår.

Forsinket med administrasjonen

— Det vi ikke har kommet like langt med, og som har tatt lenger tid enn planlagt, er den administrative organiseringen. Men den kommer på plass våren 2018. Det vil bli en krevende prosess, sier hun.

Det som har tatt lenger tid enn planlagt, er den administrative organiseringen. Men den kommer på plass våren 2018. Det vil bli en krevende prosess.

– Med tre fusjonerte høgskoler, har dere tre fusjonerte adminstrasjoner, også. Skal dere som «alle andre» også kutte årsverk i administrasjonen?

– I første omgang handler det om å rigge de folkene vi har, og finne ut hva som skal være fellesadministrasjon og hva som skal ligge på fakultetene og eventuelt instituttene. Det er en mulighet at noen vil gjøre andre oppgaver enn før, og flere har fått og vil få nye ledere. Jeg tenker hele tiden at vi skal gjøre tingene på en smart måte. Kan hende blir oppgaver både digitalisert og robotisert bort etterhvert, sier hun.

I fusjonsplattformen står det klart at ingen skal miste jobben og ingen skal måtte flytte som følge av fusjonen.

– Så får vi se på sikt om det krever færre folk eller om vi ansetter flere, sier Rokne.

BergenMet i 2023?

En forutsetning i fusjonsplattformen for de tre høgskolene på Vestlandet er at også de på sikt skal bli universitet - som «alle» andre.

– Og det neste universitetet, «BergenMet», kommer i 2023?

– 2023 er første mulige tidspunkt, ja - hvis det fortsatt er de samme kriteriene som gjelder, sier Rokne, men er også helt klar:

– Nå er det viktig å være en veldig bra høgskole, for det er det vi er, sier hun.

– Og universitetsnavnet - er det klart?

– Nei – så langt er ikke navnevalget diskutert. Men jeg tror med sikkerhet at det ikke blir BergenMet… Vi er en utdanningsinstitusjon som skal være tett på hele Vestlandet så da vil vel gjerne navnevalget gi seg selv, sier hun.

Så får tiden vise, kan hende blir det Vestlandsuniversitetet eller Universitetet på Vestlandet.

Endringer og uenighet i sektoren

Universitets- og høgskolesektoren har gått gjennom store endringer . Rokne har vært med lenge nok til å huske sammenslåingene av en rekke høgskoler i 1994.

– Jeg kjenner ingen som ønsker seg tilbake til tiden før det. Men det er bra at strukturreformen skal evalueres, det er viktig, sier hun.

Universitets- og høgskolesektoren har til tider vært preget av uenighet om finansiering, og det har vært påstander om fraksjonering, der de eldste universitetene (U4 og til tider U5) har vært på den ene siden og de yngre universitetene og til dels høgskolene på den andre.

– Og fraksjoneringen som noen snakker om i sektoren? Du er vel verken med i U4 - U5 eller U8?

Rokne ler.

— Jeg opplever at det er et klima for samarbeid med sektoren som helhet. Så er det slik at noen kjenner seg mer vel sammen med noen, sånn er det. Høgskulen på Vestlandet har en kjempegod relasjon til Universitetet i Bergen, selv om vi har forskjellige profiler, så jobber vi godt sammen, sier hun.

Lik og ulik UiB

Profilen er forskjellig fra UiB. Men det finnes også flere forskjeller - og/eller likheter:

– Vi har omtrent like mange studenter som Universitetet i Bergen. Men vi har halvparten så mange ansatte og halvparten så stort budsjett, sier hun.

– Og samtidig omtrent de samme kravene til resultater?

– Ja, vi er underlagt den samme loven, de samme forventningene og blir målt på det samme, sier hun, og er helt klar på at økonomi kan komme til å bli utfordrende framover.

– Dette er en helt nøktern betraktning. Men det er viktig å tydeliggjøre det, og diskutere det, sier hun - og legger til at så lenge fusjonerte institusjoner får ekstra fusjonsstøtte, så går det sånn noenlunde, selv om pengene ikke dekker alle kostnadene ved fusjon.

– Men disse pengene tar slutt en dag, sier hun.

Landskapsfraksjonen

– Men når det gjelder cellekontor eller åpent kontorlandskap - også kalt aktivitetsbasert arbeidsplass - hvilken fraksjon tilhører du der?

– Dette er jo en debatt som strekker seg over år, og den tar energi på sitt vis. Vi skal flytte inn i et nybygg i 2020. Vi er pålagt arealeffektivisering. Jeg synes det er spennende med nye måter å tenke bygg på, nye måter å møte studentene på. Jeg gleder meg til å flytte inn i nytt bygg.

– For du skal ikke ha et eget rektorkontor i det nye bygget, men sitte i landskap?

— Høgskoleledelsen skal flytte inn i det nye bygget i Bergen. Det er jo ikke snakk om landskap i tradisjonell forstand som mange har negative erfaringer i forhold til. Aktivitetsbaserte arbeidsplasser handler om ulike soner og former for arbeidsstasjoner, sier hun, og skynder seg å legge til:

— Vi har en viktig prosess framover både for å forklare konseptet for de ansatte og avgjøre hvem som skal flytte inn i bygget.

Bærer ikke på #metoo-opplevelser

Vi befinner oss midt i #metoo-kampanjen og kommer ikke utenom.

Selv sier hun at de har hatt oppe noen få saker på HVL som gjelder enten seksuell trakassering eller annen uheldig oppførsel, og at de fleste har blitt greit løst.

— Har du selv, gjennom dine mange år som kvinne i akademia hatt noen ubehagelige opplevelser?

— Det er utrolig viktig at trakasseringssaker kommer opp og fram i lyset. Men jeg kan ikke si at jeg har hatt noen spesielle opplevelser som jeg går og bærer på. Men i mange sammenhenger har jeg vært eneste kvinne. Noen ganger kan det ha vært utfordrende, andre ganger en fordel, sier Rokne.

— Med bakgrunn i helsefag så har jeg jo ofte vært i rene kvinnemiljøer, og der har man også forholdet kvinne versus kvinne. Man kan få tilnærmelser fra både kvinner og menn, sier Rokne.

Foto: Siri Ø. Eriksen

Foto: Siri Ø. Eriksen

Men hun har forventninger om at ting vil endres.

— Jeg tror at den nye generasjonen menn håndterer dette annerledes. Det har skjedd mye og det skjer mye.

Større fotavtrykk på Vestlandet

— Og så til slutt - hva er forventningene til 2018?

— Da forventer jeg at Høgskulen på Vestlandet skal ha satt et enda større fotavtrykk på Vestlandet, at vi skal ha markert oss enda mer med den regionale profilen. Synlig og tydelig. Jeg er optimistisk for 2018.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed