Vil gjøre Ægir klar for søk og redning

Publisert:29. desember 2017Oppdatert:29. desember 2017, 14:36
Professor Rolf Birger Pedersen vil gjerne gjøre forsknings-ROV'en Ægir 6000 klar for rask utrykning. Slike ROV'er kan brukes til å hente opp omkomne, ferdsskrivere og liknende fra store havdyp.

Forsknings-ROV’en Ægir 6000 kan være landets eneste brukbare ressurs ved flystyrt og skipsforlis, men det trengs penger for å få den klar til bruk.

Ægir kan dykke dypere enn noen annen norsk undervannsfarkost. Etter innsatsen i søket etter det russiske helikopteret på Svalbard i høst er den ønsket som en ressurs, men det spørs om det er penger til oppgradering.

– Vi gjør nå en utredning på hvilke mindre endringer vi kan gjøre på utstyret for at det skal kunne transporteres med et herkules-fly. Dette er et ønske fra politimesteren i Bodø, forteller professor Rolf Birger Pedersen, som leder gruppen med ansvar for denne delen av Norges forskningsinfrastruktur.

Politiinspektør Arne Hammer, som leder felles enhet for operativ tjeneste i Bodø, bekrefter at forsknings-ROV’en er ønsket i nord:

– Ægir 6000 er en kapasitet en absolutt burde ha klargjort for transport. Erfaringen vi gjorde oss i forbindelse med helikopterulykken på Svalbard var blant annet at Ægir må tilpasses en konteiner som kan hentes av et Herculesfly fra Forsvaret, sier han.

Fant vrak med AUV

Da det russiske helikopteret styrtet 26. oktober i år ble forskningsskipet G. O. Sars hentet inn fra Barentshavet for å delta i søket. Ved hjelp av en av forsvarets AUV-er (autonomous underwater vehicle) og sonar og kamerautstyr om bord på G. O. Sars ble vraket funnet på 209 meters dyp i nærheten av Barentsburg.

Det tok flere døgn å lokalisere det styrtede helikopteret, og dessverre overlevde ikke noen av de åtte om bord. Før det ble funnet var planen å sende Ægir 6000 opp med et herkules transportfly, men det var ikke mulig å få konteineren med strømforsyning og annet utstyr opp med et av de norske flyene.

Arbeidet Pedersen og kollegaene nå har gjort er å planlegge hvordan det hele kan nedskaleres, slik at det kan fraktes med fly.

– Det er spesielt en konteiner som må bygges om litt. Men hvor pengene eventuelt skal komme fra, vet vi ikke. Neste trinn blir å finne ut om dette er noe som noen finner interessant å gjøre noe med, sier Pedersen.

Finner ferdsskrivere

Dyphavs-ROV’er blir jevnlig brukt til å hente opp gjenstander etter flystyrter. Det var en arbeids-ROV med dykkekapasitet ned til 6000 meter som hentet opp ferdsskriveren til Air France 447 som styrtet i Atlanterhavet i 2009. Den samme ROV-typen skal også ha blitt brukt i etterforskningen av styrtene til Yemenia IY626, Adam Air 574 og Tuninter Airline 1153.

Ægir 6000 kan nå 99 prosent av havbunnen i verden. Det er bare spesielle dyphavsgroper, som Marianergropen med maksimal dybde på 11 034 meter, som er utenfor rekkevidde av forsknings-ROV’en.

Søk etter omkomne

Det er særlig i arktiske strøk at Ægir er en særlig viktig kapasitet, for i motsetning til i Nordsjøen er det få fartøy som kan utstyres med ROV der. De norske forskningsfartøyene oppholder seg derimot mye i Barentshavet og farvannene rundt Svalbard. Her er det Hovedredningssentralen i Bodø og politiet i Bodø som har ansvaret.

Politiinspektør Arne Hammer, som leder felles enhet for operativ tjeneste i Bodø, så tydelig behovet under letingen etter det russiske helikopteret. Derfor har politiet bedt om at det blir undersøkt hvordan utstyret kan gjøres klart for utrykning på kort varsel.

– For vår del er det Søk Etter Antatt Omkomne (SEAO-ordningen) som er mest aktuell, for å finne savnede personer. Sekundert vil det være aktuelt å lokalisere og heise opp sjarker eller flyvrak. Til det sistnevnte formålet samarbeider vi med Havarikommisjonen og bestiller inn fartøy med relevante kapasiteter.

Ved søk etter omkomne i havet haster det, ettersom havstrømmer raskt kan gjøre det umulig å finne de savnede. Bare én av de åtte om bord i det russiske helikopteret er funnet.

En ROV er viktig i sluttfasen i et søk i nordlige farvann:

– For å kunne dekke et søksområde brukes ofte AUV, slepesonar og multistråleekkolodd innledningsvis. Deretter vil en ROV primært bli brukt til å foreta punktsøk over mindre områder, og løfte opp omkomne mennesker fra havbunnen.

Kan bare leie mannskap

Men selv om politiet har behov for å bruke Ægir er det ikke opplagt at finansieringen går i orden:

– Gjennom SEAO-ordningen er interessert i å ha mulighet for å leie inn G.O.Sars med sitt utstyr som en fantastisk god ressurs. SEAO-ordningens regelverk gir ingen mulighet for å yte økonomisk tilskudd eller finansiere annet enn innleie av utstyr og mannskap. Vi kan altså ikke med dagens regelverk gå inn og finansiere oppgradering av Ægir eller bekoste omarbeiding av transportkasse – dessverre, sier Hammer.

Dermed er det uklart om det går an å få til endringene som trengs for å få dyphavs-ROV’en luftbåren.

Forskningsfartøyet G. O. Sars filmet helikoptervraket på video, men måtte klare seg uten Ægir 6000. Foto: Sysselmannen

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed