Psykologer drar i bremsen for helsecampus

Publisert:11. desember 2017Oppdatert:11. desember 2017, 06:00
Rivingen av det gamle odontologibygget er i gang, og i løpet av 2019 skal byggetrinn 1 av Helsecampus Årstadvollen ha reist seg på den samme tomten. Foto: Dag Hellesund

Byggestart er i april, men på Det psykologiske fakultetet er det uro rundt prosjektet Helsecampus Årstadvollen.

Prosjektet er en av de planlagte klyngene ved Universitetet i Bergen (UiB), og det er knyttet stor prestisje til prosjektet fra ledelsens side.

«Ved hjelp av fremragende forskning og utdanning, fullverdige praksisarenaer, tverrfaglig samhandling og næringsutvikling, skal vi skape innovative helse- og omsorgsløsninger for hele mennesket», heter det i presentasjonen av Helsecampus Årstadvollen.

Prestisjeprosjekt

Det gamle odontologibygget er i ferd med å bli revet, og her skal byggetrinn 1 reise seg. Planen er å fylle de 10 000 kvadratmeterne med Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Institutt for klinisk psykologi, Hemil-senteret, deler av Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Uni Helse og enkelte fagmiljø fra Høgskulen på Vestlandet og Bergen kommune.

Det har også tidligere vært uro rundt prosjektet, da de ansatte ved Institutt for klinisk psykologi ikke har ønsket en flytting, men har blitt pålagt dette av fakultetsstyret.

Kom skjevt ut

Tirsdag ble nye tegninger presentert på et allmøte på Det psykologiske fakultet, og mange av de fremmøtte fremtidige brukerne av senteret ga uttrykk for at de ikke har blitt hørt i prosessen.

Professor Torill Bogsnes Larsen (bildet) ved Hemil-senteret synes prosjektet har kommet skjevt ut helt fra starten.

– Vi ser selvsagt det positive ved å flytte, i form av bedre lokaler og studentfasiliteter. Men vi har ikke oversikt over hvordan våre innspill er tatt med videre i prosessen, sier Larsen.

Da de siste tegningene kom, opplevde de ansatte at ingen av deres innspill var tatt med.

– Det sjokkerte oss at vi ikke kunne se noe av det vi har spilt inn, sier hun til På Høyden.

Ikke plass til alle

Det jobber for tiden 37 personer på full tid ved Hemil-senteret. Men de har likevel ikke fått mer enn 32 arbeidsplasser. Det er heller ikke plass til framtidig vekst. De savner også et eget møterom, og en sosial sone der de kan møte hverandre, uten at det er i felleslokalene. Som et tverrfaglig senter med tre fagretninger har de allerede etablert sosiale møteplasser for å bringe fagmiljøene sammen. Disse ønsker de å ha med seg videre.

I forslaget som nå er lagt frem har bare faste, vitenskapelig ansatte fått cellekontor, mens alle andre må sitte i åpent landskap. De har også forgjeves lett etter stillerom og andre, alternative arbeidsplasser som personer i åpent landskap kan benytte seg av ved behov.

Ved Institutt for klinisk psykologi er mange fortsatt skeptiske til om studentklinikkene kan drives som i dag. På helsecampus er det planlagt at flere studentgrupper skal dele felleskontorene, noe som blir vanskelig på grunn av svært strenge regler for taushetsplikt.

– Det har vært viktig for oss at vi får ivareta det gode arbeidsmiljøet vi har på Hemil, også etter flytting. Men utkastet gir ikke engang plass til alle personene, og vi mener at alt for mange er plassert i åpent landskap. Vi føler at vi er helt marginalisert i denne prosessen.

Et skritt tilbake

Med forskning og utdanningsprogram innen både barnevern, helsefremmende arbeid og global utvikling passer Hemil-senteret særlig godt inn i en tverrfaglig klynge.

– Vi er på en måte en liten helsecampus allerede, sier Larsen.

Men når de nå blir bedt om å velge mellom ulike utforminger av kontorlandskapet, der ingen svarer til kravspesifikasjonen, ønsker de ansatte ved Hemil-senteret heller å sette bremsene på.

– Om vi sier ja nå, frykter vi at vi i neste omgang blir møtt med at dette har vi akseptert. Derfor mener vi at fakultetsledelsen må ta et skritt tilbake, og sørger for at det kommer et nytt utkast som tar hensyn til våre behov, sier Larsen.

Balansert oversikt

Dekan Bente Wold (bildet) gikk til valg på et program der åpenhet, tillit og medbestemmelse sto sentralt, også i prosessen med helseklyngen. Hun er enig i at fakultetet må tenke seg om, og at mangler ved prosjektet må ses på.

– Folk opplever at det er en del forutsetninger som de ikke finner igjen i forslaget som nå er lagt frem. På allmøtet kom det frem at det er litt prematurt å velge mellom alternativene. Jeg har ingen klar strategi, men nå skal vi sette oss ned og se på det, sammen med brukergruppen, sier Wold til På Høyden.

Hun ønsker blant annet svar på om det faktisk er plass nok til både studentene og de ansatte som etter planen skal flytte inn der i 2019.

– Vi må rett og slett få en balansert oversikt før vi tar et valg, sier Wold.

Best for fakultetet

Men prosessen går hurtig framover: Lokalene der Institutt for global helse og samfunnsmedisin holder til nå er solgt, og instituttet må ut i løpet av 2019. Det gir ikke rom for forsinkelser med gjennomføringen av helsecampus. Og dekan Wold vet ikke hvor mye som kan endres i prosjektet. Men hun vil ha alle mangler frem, slik at det ferdige resultatet kan bli best mulig.

– Og det er veldig forståelig at folk reagerer litt emosjonelt på noe de har et så nært forhold til. Så blir min oppgave å finne ut hva som er best for fakultetet, sier hun. 

Viserektor for tverrfaglig virksomhet og store satsinger, Robert Bjerknes, kjenner ikke til allmøtet på psykologi. 

– Men de må selv kvalitetssikre tallene. Dette er en intern prosess på fakultetet i første omgang, sier Bjerknes.

Selv om byggingen begynner i april er det likevel ikke alt som er ferdig tegnet ennå. 

– Nå er det kommet noen første skisser, og det er en del av brukerprosessen. Det er helt greit at det kommer innspill: Det er slik vi jobber, sier han. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed