Har forgjeves bedt om kartlegging av seksuell trakassering i 20 år

Publisert:8. desember 2017Oppdatert:17. april 2018, 22:37
– Visste vi mer, kunne vi være mer målrettet når vi utarbeidet tiltak og holdningskampanjer, sier likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø. Foto: Ida Bergstrøm

Likestillingskomiteen ved UiB har ved flere anledninger bedt om en kartlegging av omfanget av seksuell trakassering. De har ikke blitt hørt. 

– Jeg tror problemet er undervurdert. 

Det sier likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø til På Høyden.

Siden 1997 har hun sett sakene på nært hold. De triste og pinlige sakene hvor ansatte ved UiB har trampet over grensene til en kollega eller en student. Hun har lest om alle tilfellene av gjentatt sviktende dømmekraft og utnyttelsen av egen posisjon.

Det handler om trakasseringssakene.

Skam, skyld og taushet

UiB-ledelsen la nylig fram en liste over de elleve trakasseringssakene som har blitt behandlet sentralt ved institusjonen i løpet av de siste ti årene. Listen gir ingen oversikt over hvor mange saker som har blitt behandlet på lavere nivå, på institutter eller fakulteter.

– De aller fleste sakene vet vi ingenting om. De blir ikke rapportert inn, og forblir bare på ryktestadiet. Vi har bare sett toppen av isfjellet, sier hun til På Høyden.

– Hva er grunnen til underrapporteringen, tror du?

– Når man velger å si fra, tar man samtidig på seg en stor byrde. Mange føler så mye skam og skyld over det som har skjedd, at de i stedet velger å tie. 

Les også: Blir de trakasserte glemt? 

– Læreren har ansvaret

Siden 1996 har UiB har hatt retningslinjer som gjør det klart at seksuell trakassering ikke skal forekomme. Og at dersom en seksuell relasjon oppstår mellom veileder og student, bør veilederforholdet opphøre. Men kultur spiser som kjent retningslinjer til frokost.

Hun kjenner til eksempler på saker der studentene ikke har klart å gjennomføre studier grunnet forhold til lærere og veileder.

– Det er ikke forbudt å inngå romantiske forhold mellom voksne folk, det er noe som vi må ta høyde for at kan skje. Men det er alltid læreren som har et ansvar for å se til at forholdet ikke er ødeleggende for studenten, nå eller i fremtiden.

Les også: Sex-trakasserte kollega, fikk ett års etterlønn

Asymmetrisk fordeling av makt

Universitetets hirekarkiske system, med de store forskjellene i titler, posisjon og makt, gjør at det kan være vanskelig å varsle om uønsket seksuell oppmerksomhet, mener hun: 

– Vi har en asymmetri i fordelingen av makt, og det er under denne paraplyen at mange uhindret har kunnet opptre trakasserende. Noen velger å bruke makten sin til å oppføre seg upassende, og til å kreve ting som ikke står i avtalen. Når man er i en underordnet posisjon, kan det være vanskelig å være tydelig og å si fra, sier hun.

Skarsbø tror mange studenter og yngre forskere kan føle seg underlegne i møte med høye og meritterte akademiske stjerner. 

– De kan i starten være litt starstruck over å få professorens gunst, sier hun. 

Samtidig kan de frykte konsekvensene av å si fra. Kan de fortsette arbeidet? Vil de bli utfryst av arbeidsmiljøet? Ødelegger dette for framtidig tilsetting? Prosjektdeltagelse? Vil de i det hele tatt bli trodd?

–  Det finnes også noen kollegiale systemer hvor mange ikke tar høyde for at en dyktig akademiker kan ha noe slikt på samvittigheten. Samtidig kan det være vanskelig å trekke opp grensene for trakassering og maktmisbruk, og hva som er vanlige konflikter som kan oppstå mellom mennesker, sier Skarsbø.

Les også: «Dere eldre: Ikke legg an på dem du skal veilede»

Universitetsstyret har avvist ønsket om en kartlegging

Likestillingskomiteen har flere ganger foreslått å foreta en kartlegging for å finne ut mer om omfanget av mobbing, diskriminering og seksuell trakassering ved UiB.

– Dette har ved flere anledninger vært et klart uttrykt ønske fra Likestillingskomiteen, sier Skarsbø.

– Visste vi mer, kunne vi kunne være mer målrettet når vi utarbeidet tiltak og holdningskampanjer. Men universitetsstyret mente den gang at det ikke var nødvendig, sier Skarsbø.

1996: Arbeidsgruppe ga råd om undersøkelse av seksuell trakassering ved UiB

Så tidlig som i 1996 ble en arbeidsgruppe nedsatt av Kollegiet (som i dag kalles Universitetsstyret). Arbeidsgruppens mandat var å se nærmere på problemet med seksuell trakassering i tilsatt/student-relasjonen. I innstillingen viser arbeidsgruppen til nasjonale studier, og foreslår hvordan både rutiner og etiske retningslinjer bør utformes ved UiB. Et avsnitt handler også om studenter og stipendiater. Her står det å lese at «Gruppen vil gjøre oppmerksom på at det har vært gjort flere henvendelser til kvinnepolitiske ansvarlig i NSU, Bergen og til sosialombudet fra studenter/stipendiater ved UiB som føler seg utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. På bakgrunn av disse henvendelsene tok studentrepresentantene problemstillingen opp i DAK. Det bør derfor vurderes å gjennomføre en undersøkelse av situasjonen ved UiB.»

I 2007 ba Likestillingskomiteen også universitetsstyret om å vurdere en kartlegging av fenomenet, forteller Skarsbø. Ønsket fra Likestillingskomiteen var en bedre oversikt over fenomenet diskriminering ved UiB. Hvor utbredt er diskriminering, mobbing og trakassering? I hvilke sammenhenger skjer det? I hvilke miljøer? Formålet var ikke en detaljert arbeidsmiljøundersøkelse, men en kartlegging som ga dem en pekepinn på hvordan det videre arbeidet best kunne gjøres.

Dag Rune Olsen: Vil søke råd hos UiB-forskere

Ønsket ble ikke tatt til følge. Dag Rune Olsen vil vurdere hvorvidt det er påkrevd nå, i kjølvannet av historiene som har kommet frem i samband med #metoo-kampanjen.

– Tidligere universitetsstyret har blitt oppfordret om å gi grønt lys for en kartlegging av omfanget av seksuell trakassering ved UiB. Behovet for en karlegging har vært begrunnet med at holdningsarbeidet da kunne gjøres mer målrettet. Selv om du ikke kan svare for avgjørelser som ble tatt før du kom til UiB, ser du nå behovet for en slik kartlegging?

– Vi har en ganske god kartlegging som er utført ved Universitetet i Agder. Spørsmålet er om tallene og omfanget av seksuell trakassering som den viser også er representativ for UiB. Som vi nevnte i det forrige universitetsstyremøte, har vi bestemt oss for å rådføre oss med aktuelle og kompetente forskningsmiljøer ved UiB. Vi vil finne ut om vi vet nok, om vi bør gjøre en ny undersøkelse av samme type ved UiB.

– Spørsmål om seksuell trakassering er ikke en del av ARK-undersøkelsen. Har UiB hatt noen egne kartlegginger av omfanget?

– Styringsgruppen for ARK- undesøkelsen konkluderte med at det ikke var hensiktsmessig. Hvis vi trenger å få mer informasjon for å iverksette de riktige tiltakene, vil vi gjøre undersøkelsene som trengs.

Olsen sier at holdningsarbeidet som har pågått ved UiB, vil bli intensivert, uavhengig av mulige kartlegginger.

– Det er viktig for meg å få fram at vi har nulltoleranse for trakassering ved UiB, sier Olsen.

Likestilling

Før retningslinjene som sier at saker om seksuell trakassering skal gå gjennom UiBs varslingssystem kom på plass, fikk likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø mange av disse sakene på sitt bord.

– Dette handler også om likestilling. Det må vi ikke glemme. Etter at varslingssystemet kom på plass, har jeg fått færre henvendelser. Vi har også hatt bevisstgjøringskampanjer som jeg tror har hatt effekt. I alle handlingsplaner ved UiB har arbeid mot trakassering vært en del av strategien. Men problemet ser ut til å vedvare, sier Skarsbø.

– Har du inntrykk av at det er like utbredt ved andre institusjoner også?

– Ja. Det er like vanskelig over alt. Jeg tror ikke at UiB er verre eller bedre enn andre. Det vi kan være verre eller bedre på, er hvordan vi håndterer trakasseringssakene, sier Skarsbø. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed