Han skal lede språksamlingene

Publisert:5. desember 2017Oppdatert:5. desember 2017, 09:00
– Arbeidsmengden var ekstrem ved Københavns Universitet. Det virker som om UiB har mer fokus på sine ansattes ve og vel, sier Peder Gammeltoft. Han har arbeidet 19 år i den danske hovedstaden, og har også bodd i Sverige. Nå er han på plass i ny leilighet og ny jobb i Bergen.

– Navn er et av de viktigste elementene i språk når det handler om kommunikasjon. Det sier språksamlingenes ferske leder Peder Gammeltoft.

– Du hører ikke på meg at jeg har en dialekt, humrer Peder Gammeltoft.

Den ferske lederen for språksamlingene er født og oppvokst på Jylland, nærmere bestemt like nord for Esbjerg. Dialekten han snakket hjemme har blant annet bare ett kjønn. Men allerede fra tidlig skolealder ble han og andre danske barn drillet i standarddansk.

– Men når jeg er hjemme, snakker jeg fremdeles dialekt.

Nå har dansken gjort bergenser av seg. Fra 1. november leder han språksamlingene. Formelt er tittelen førstebibliotekar, og stillingen er plassert ved Universitetsbiblioteket.

Er navnegransker

I fjor kom det trailerlass på trailerlass med materiale fra Universitetet i Oslo til Universitetet i Bergen. Sagaen om språksamlingene hadde fått en foreløpig ende. Et år etter vet man mer om hva som faktisk finnes i samlingene.

– Det viktigste var å sikre at ordbøkene fikk et trygt miljø. Fremover blir det viktig å få inn eksterne midler, vi har bare penger til en basisbemanning. Heldigvis kom det penger over statsbudsjettet til å arbeide videre med nynorsk- og bokmålsordbøkene, så her blir det noen stillinger, sier Gammeltoft.

Han er navnegransker, en rase som er ganske utdøende både i Norge og Danmark. Men ved UiB er det nå en stipendiat i navnegransking.

– I Danmark, som i Norge, har sosiolingvistikk stått sterkt, sier Gammeltoft.

Selv har han bakgrunn fra engelsk språk. Doktorgraden skrev han om det norske stedsnavnelementet «bolstad», fordi det var ett av ordene vikingene tok med seg til Storbritannia.

– Det finnes 110 navn på -bolstad i Norge. Men i Skottland er tallet 270, og det finnes Bolstad i Sverige og til og med i Finland og på Island, sier Gammeltoft.

Hvem er vi og hvor er vi på vei?

Hans eget etternavn er uvanlig til dansk å være. Mens man i Norge gjerne har og hadde gårdsnavn som etternavn, er det mindre brukt i Danmark. I stedet for at hver gård har sitt navn, har man i større grad bodd i landsbyer og ikke hatt individuelle gårdsnavn. Unntaket er Vestjylland, der Gammeltoft stammer fra.

– Et av de viktigste elementene i språket når det handler om kommunikasjon, er navn. Det sier noe om hvem vi er, hvor vi er, hvem vi har snakket med og hvor vi er på vei, slår Gammeltoft fast.

Samtidig sier vårt eget etternavn ofte også hvor i landet vi kommer fra. I Norge ga professor Oluf Rygh ut «Norske Gaardnavne» i perioden 1897-1924. Verket inneholdt informasjon om uttale og skrivemåte for norske gårder.

– Slik sett kan vi si at navnegransking historisk sett både er språklig normering, men også viktig i nasjonsbyggingen, sier Gammeltoft.

Vil koble sammen

Førstebibliotekaren flyttet fra København og det som ikke akkurat var en 8-16-jobb der. Han hadde tittelen lektor, som tilsvarer førsteamanuensis i Norge. Fremdeles har han noe forskningstid i stillingen sin. Men noe av det han ser på som viktigst når han nå skal lede språksamlingene, er å få andre til å bruke materialet.

– Norsk Ordbok mangler digitalisering av bokstavene A til I, og det må vi fokusere på å få midler til. Men ellers er overraskende mye av materialet digitalisert, rett nok i et format som var vanlig for femten år siden. Det betyr at det er materiale her som blant annet kan brukes til masteroppgaver, sier Gammeltoft.

Han mener at mye av materialet kan kobles på måter som kanskje ikke er gjort: Stedsnavn er talemål, og man kan også se norrøne spor i materialet. Og alt er ord – altså leksikografi.

– Det er også mulig å lage digitale nettverk og slik finne trekk man ikke har sett før.

Vil samle alt

Selv om mye av språksamlingsmaterialet altså er digitalisert, er det også mye som ikke er det. Og en del finnes i to varianter.

– Det er delvis godt indeksert og delvis uindeksert, humrer Gammeltoft.

Det av materialet som er digitalisert vil bli lagret i hansahallene. Resten er foreløpig lagret hos Universitetsbiblioteket.

Men i tillegg til alt materialet som kom fra Oslo, har også Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier sine egne språksamlinger. Også her er noe digitalisert, men ikke alt. Gammeltoft mener at materialet må samles på ett sted – i hvert fall digitalt.

– Så er det jo et spørsmål om lagring. Noen av oss liker å kunne sjekke i et fysisk materiale. 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed