– De store må hjelpe de små

Publisert:4. desember 2017Oppdatert:5. desember 2017, 13:50
Instituttleder Åse Johnsen er bekymret for bemanningen ved Institutt for fremmedspråk dersom bemanningsplanen går gjennom i fakultetsstyret.

Fire av fagene ved Institutt for fremmedspråk risikerer å bare ha to faglig ansatte.

– Vil universitetsledelsen at Universitetet i Oslo skal være det eneste breddeuniversitetet i Norge?

Åse Johnsen spør. Hun er instituttleder ved Institutt for fremmedspråk. Når Det humanistiske fakultet skal behandle bemanningsplanen tirsdag, er det flere av fagene ved instituttet som ligger an til å få færre stillinger enn før. Dette er dramatisk, mener Johnsen.

3,5 ansatte til undervisning på alle nivå

– Fire av fagene våre er knyttet til lektorutdanningen, og kommer greit ut fra forslaget til bemanningsplan. Ikke bra, men greit. Men situasjonen er verre for de fem andre; italiensk, arabisk, japansk, kinesisk og russisk. Bortsett fra russisk kommer disse fagene til å ha to ansatte med ansvar for bachelorutdanningen, sier Johnsen.

Russisk ligger også an til å miste en stilling. Det betyr at vitenskapelig ansatte i 3,5 stilling skal ha ansvar for all undervisning fra bachelor til ph.d.-nivå.

– Når det gjelder italiensk, ser det ut til at vi må kutte masterprogrammet, sier Johnsen.

Underviser for mye

For de samme fem fagene er det ikke krav om forkunnskaper når studentene begynner på universitetsstudier. Fire av språkene har også andre alfabet eller tegnsystem enn studentene kjenner fra før. Det betyr at det er mange timer undervisning i uken.

– Får de ansatte forsket?

– Slik det er nå, må vi kutte undervisning for at de ansatte også skal få forskningstid. Jeg som instituttleder er ansvarlig for det faglige, men også for de ansatte. Det er mitt ansvar at de har en forsvarlig arbeidsbyrde, sier Johnsen.

Hun forteller at undervisningsregnskapet viser at de ansatte går mye i pluss når det gjelder timer brukt til undervisning. Det betyr mindre tid til forskning, som igjen betyr mindre tid til både publisering og til å søke om eksterne midler – som senere fører til negative utslag på ulike indikatorer.

– De store fagene må subsidiere de små. Det er ikke sikkert vi skal ha tjue masterstudenter i arabisk, men vi må tilby en bredde. Slik det er hos oss nå, når vi er så presset på personale, føler de ansatte selv at kvaliteten på undervisningen er for dårlig. Det er frustrerende – og fører til at de arbeider for mye, sier instituttlederen.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed