Tar museet tilbake til 1865

Publisert:27. november 2017Oppdatert:27. november 2017, 06:00

Under lag med maling og strie fant konservator Marie-Louise Lorentzen fargen som ble brukt på Bergens museum i 1865.

– Vi vet at det første malingslaget i midtbygget er fra 1865, da bygget var nytt, sier Marie-Louise Lorentzen.

Hun er driftsleder med ansvar for bygninger og sikkerhet ved UiB, og utdannet malerikonservator. Time etter time har hun tilbrakt inne på Muséplass 3 nå når bygget fra 1865 skal tilbake til fordums prakt. Under lag med maling av ymse kvalitet, og noen steder også strie, har Lorentzen funnet spor av den opprinnelige malingen. Midtbygget er fra 1865, sidefløyene kom i 1898.

Arbeider med skalpell

Alle har fått hjelm, refleksvest og vernesko på. I kjelleren i museumsbygget er arbeidere i full gang. Her, i lokalene med lavere takhøyde der bygdesamlingene var stilt ut rundt år 1900, skal det blant annet komme skolelab når bygget igjen kan åpne for publikum, etter planen i juni 2019.

Et felt av veggen viser alle lagene med maling. Slik skal det få være, og vise hvordan veggene har sett ut til ulike tider.

– Vi skraper frem, med skalpell, analyserer på lab og foretar også en optisk bedømmelse av fargen. Et tidkrevende arbeid. Da veggene i bygget ble malt på 1800-tallet var det naturpigment eller mineralpigment i fargen, forklarer Lorentzen.

Moderne maling er ikke laget på denne måten, men det er mulig å lage slik maling også i dag. Målet er å komme så nær som mulig, både i fargevalg, og også når det gjelder utseende, materialitet og struktur. Malingen som blir brukt under rehabiliteringen er emulsjonsmaling. Den skal erstatte den opprinnelige og vannoppløselige limfargen.

– Malingen vi bruker er vannoppløselig før den tørker, men inneholder linolje til forsterking. Produktet kommer fra en svensk produsent som blant annet var leverandør da slottet i Versailles skulle male om de historiske vinduene, forteller Lorentzen.

– Vi vil gi en historisk følelse av hvordan man bygget opp rommet. Da kan vi ikke ha helt slette vegger, som ville føles moderne og <<døde>>.

Noen steder på veggen ser man noen mørkere felt. Her nede i kjelleren vil det nemlig alltid være litt fukt, selv om det blir gjort et arbeid med dreneringen utenfor.

– Det handler om rett bygningsfysikk. Tett maling fungerer ikke sammen med murvegger. I et bygg som dette vil det alltid være noe fukt, sier Aina Lille-Langøy.

Hun er arkitekt hos B+B Arkitekter, som er arkitekter for både sørfløyen med aulaen og nå resten av bygget.

Kritikk fra riksantikvaren

Riksantikvaren var tydelig i 2008: Daværende Bergen museum var ett av fire statlige museer som var under lupen, og museet fikk til dels krass kritikk. Riksrevisor Jørgen Kosmo uttalte i en pressemelding at viktige kulturelle, kunstneriske og naturhistoriske verdier kunne gå tapt dersom museenes samlinger ikke ble bevart. Allerede i 2003 kom den første rapporten om museenes tilstand.

I 2011 ble bygningen der de naturhistoriske samlingene holder til fredet, og i 2013 startet rehabiliteringen av sørfløyen, der aulaen er. Samtidig startet flyttingen av dyrene. I 2016 kunne arbeidet med midt- og nordfløyen begynne.

– I dette prosjektet har vi en form for beslutningsgrunnlag som er usedvanlig. Det er få prosjekt som tar seg råd til å gjøre et så grundig forarbeid. Vi er en nerdegjeng som liker å se maling tørke, humrer Lille-Langøy.

For hvordan går man frem når bygget på den ene siden er fredet og på den andre siden sårt trenger vedlikehold og rehabilitering?

– Vi i Statsbygg jobber med mange bygg som er fredet. Å trekke inn vernemyndighetene - i vårt tilfelle Riksantikvaren - tidlig, er alltid et suksesskriterium. Vi tenker kreativt sammen, og finner løsninger i skjæringspunktet mellom vern og behov, sier Astrid Opsal.

Vi er en nerdegjeng som liker å se maling tørke

Hun er sjefsarkitekt og kulturminnefaglig rådgiver hos byggherre Statsbygg.

Opsal sier at selv om fredningen setter begrensninger for hva man kan gjøre, er det mulig å søke om dispensasjon. Det kan man få dersom denne er godt begrunnet og forklart, og ikke svekker verneverdiene i for stor grad.

På Muséplass 3 blir det blant annet laget hull i gulvet, etter ønske fra UiB og Utstillingsprosjektet, som gjør at skolelaben i underetasjen bindes sammen med etasjen over.

Skal få bort det gule i vestibylen

– Dersom dere har vært her før, er det fordi dere har vært på toalettet.

Lorentzen har vist vei opp den nymurte trappen fra kjelleren. Den opprinnelige trappen ble murt igjen for mange, mange år siden. I stedet kom det er toalettanlegg like ved vestibylen.

I vestibylen arbeider konservatorene Janine Wardius og Jovana Wolff. Både vestibylen og tårnsalen er i liten grad forandret etter 1898. De eldste bildene fra vestibylen er fra 1898, og mye av det man finner i rommet i dag, var der allerede da. Man vet at det ble installert sentralvarme på museet i 1927-28. Spor rundt installasjonen viste at man reparerte de malingslag som var der da, altså fra 1898. Laget under er fra helt tilbake til 1865.

UBs billedsamling har vært gull verdt for oss. Vi kan se på bildene hva som er forandret fra det ene året til det andre, sier Lorentzen.

Veggene er gulgrønne, med noen lysere felt. Der har Wolff begynt arbeidet med å tilbakeføre fargen. Det er ikke malingen i seg selv som har skiftet farge, men den gjennomsiktige fernissen som er lagt over. Når den gulnete fernissen er renset, vil veggene igjen få en lysere og kjøligere grønn farge. Deretter skal de påføres en ny transparent ferniss som vil gi et skinn av marmor.

Frisen øverst oppe på veggen må også renses. Det skjer med tørrensing.

– Jeg må arbeide skånsomt og forsiktig. Men jeg trenger ikke arbeide millimeter for millimeter, slik jeg gjør når jeg arbeider med et maleri, sier malerikonservatoren.

Det tar 90 minutter å rense en kvadratmeter

Veggene er malt med oljemaling. Her kan fernissen renses med løsemiddel. Men man bør ikke oppholde seg for lenge i rom med slike sterke stoff, så UiB får hjelp fra Universitetsmuseet i Stavanger når den tid kommer slik at arbeidet kan fordeles på flere.

– Det tar 90 minutter å rense en kvadratmeter. Så da kan man jo regne ut hvor lang tid det tar når det er 160 kvadratmeter veggflate her, sier Wolff med et smil.

Objekt nummer en

Janine Wardius limer forsiktig på bit for bit på veggmaleriet. Hun fester løse biter og styrker det som er krakkelert med varme og lim. Her skal så mye gammelt som mulig bevares. Regelen er at man som konservator aldri skal tilføre sin egen, personlige stil, og man skal ikke skade originalen man arbeider med. I tillegg skal alt arbeid man gjør dokumenteres og være reversibelt.

Et enormt stillas går i trapperommet, fra vestibylen og helt opp til tårnsalen. Veggene i selve trapperommet var opprinnelig mørkerøde, kommer det frem når Lorentzen har skrapt av lag på lag. Men her skal det henge fugler når utstillingen åpner igjen, og mørkerødt er da ikke det beste valget, ifølge de som er ansvarlige for utstillingsprosjektet. Derfor er det fargelag nummer to som er valgt, en lysere, gul farge.

– Jeg kaller museumsbygningen objekt nummer en. Det er ett av de aller viktigste objektetene vi har i samlingen vår. I tillegg til de naturhistoriske samlingene bygget rommer har vi et viktig kulturhistorisk objekt å forvalte – nemlig bygningen i seg selv, Norges første museumsbygning, som var bygget for sitt formål, sier Lorentzen.

I selve utstillingsrommene i andre etasje er veggene ferdigmalt. De er grønne – slik de var i 1865. Her oppe er også mange av utstillingsmontrene fredet.

– Vi fikk lov til å gjøre noen grep i aulaen, men lovet allerede da å tilbakeføre midtbygget. Samtidig er det viktig å understreke at det handler om vern gjennom bruk, sier Lorentzen.

Kan flytte tilbake om et knapt år

I juni 2019 er planen at bygget igjen kan åpne for publikum. Om et knapt år skal Statsbygg være ferdige. Da kan dyr og andre gjenstander flytte tilbake.

Lorentzen sitter i gruppen som arbeider med innholdet i det nye, gamle museet, altså utstillingsprosjektet.

– Målet er å vise noe som peker både fremover og bakover i tid, sier hun.

– Ideen er å vise til forskningen og naturfag, men også å vise frem det historiske som en fortellende bakgrunn – både til forskningen, men også til museet og bygningen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed