Spår at Nesna kan bli lagt ned i en alles kamp mot alle

Publisert:10. november 2017Oppdatert:10. november 2017, 14:40
Det har vært lærerskole i Nesna i 99 år. Nå frykter flere at Nord Universitet legger ned avdelingen i Nesna. Foto: Raymond Engmark

Flere tror at Nesna ligger tynt an når Nord universitet skal utrede framtidige struktur for studiestedene. – Nedlegging vil være ei samfunnsmessig sløsing av ressurser som grenser til det uansvarlige, sier tidligere rektor Arna Meisfjord.

Det var på siste styremøte Nord universitet fikk klarsignal for å starte strukturarbeidet, som skal handle om hva slags utdanning og forskning som skal tilbys hvor. Dette skriver Universitetsavisa. Universitetet har i dag 1 200 ansatte fordelt på ni studiesteder: Bodø, Levanger, Mo i Rana, Namsos, Nesna, Sandnessjøen, Steinkjer, Stjørdal, Vesterålen (Stokmarknes).

Selv om styreleder Bjørg Tørresdal før styremøtet sa til avisa Innherred at det ikke er noen dramatikk forbundet med dette arbeidet, er spekulasjonene i gang: Hvilke studiesteder kan bli lagt ned?

- Løse garantier

- Det tok kort tid, er Arna Meisfjords kommentar til at dette arbeidet nå settes i gang, i underkant av to år etter at fusjonen mellom Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Nordland ble et faktum.

Meisfjord var rektor ved Høgskolen i Nesna fra 1996 – 2003. Da fikk hun gjennomslag for en bevilgning fra Stortinget på 150 millioner kroner til et nybygg på høyskolen, og dette sto ferdig i 2007. Den nå pensjonerte høyskolelektoren forteller at motstanden mot fusjon var stor på Nesna, men at fusjonserklæringa gjorde at det til slutt ble et flertall for. Den slo fast at studiestedene skal opprettholdes og videreutvikles.

- Vi som advarte mot fusjon, pekte på at fusjonserklæringa var et spill for galleriet, og det ser vi konturene av nå. Men man skal ikke være mye synsk for å se at fusjonene mellom universiteter og høgskoler er en sentraliseringsreform, sier hun til Universitetsavisa.

Sosiolog Arve Hjelseth ved NTNU er inne på det samme:

- Dette er forutsigbart og jeg er ikke overrasket. Løse garantier om at de små studiestedene står sterkere ved fusjon, er lite verdt når ledelsen skal finne synergieffekter og skal effektivisere. Det vil ta lang tid før noen av studiestedene i Nord-Trøndelag legges ned, men at Nesna ligger tynt an er åpenbart, sier han.

Nå mener Hjelseth at studiestedene i Nord-Trøndelag strategisk posisjonerer seg for å gjøre det vanskelig å legge dem ned. Rent faglig tror han Steinkjer står svakest i fylket, og muligens Namsos. Men Steinkjer har satset stort på en kunnskapspark, noe han oppfatter som et ledd i strategien for ikke å bli skviset av Levanger og Stjørdal.

- Her har ikke Levanger, Steinkjer og Namsos felles interesser. Alle ofrer gjerne en av de to andre mot at de selv får beholde status quo, eller styrker seg. Det foregår en kamp som neppe er til det beste for Nord universitet, sier han.

- Nå kvesses knivene

Redaktør Roger Rein i Innherred ser også for seg at det kan bli en alles kamp mot alle:

«Vil universitetet opprettholde denne desentraliserte strukturen, eller vil det skje en avskalling? De fleste jeg har snakket med om saken heller til det siste. De tror og forventer at prosessen som startet i går, blir en kamp om hvor universitetet skal satse framover. Noen har nok allerede begynt å kvesse knivene», skrev han i en lederartikkel da styrevedtaket ble kjent.

Tidligere Nesna-rektor Arna Meisfjord tror Nesna kan stå lagelig til for hogg hvis det arbeidet Nord universitet nå starter, munner ut i en konklusjon om at antallet studiesteder er for mange. Det liker hun ikke:

- Jeg har brukt store deler av livet mitt til å kjempe for Nesna. I løpet av de siste hundre årene har institusjonen slått tilbake en rekke nedleggingsforslag. Den hardeste kampen var i forbindelse med høyskolereformen i 1994 og den vant vi, forteller høyskolelektoren, som nå er pensjonist.  

Høgskolen i Nesna har til tider blitt trukket fram som et eksempel på et studiested med lav grad av publisering. I 2013, for eksempel, oppnådde bare én forsker ved Høgskolen i Nesna mer enn ett publiseringspoeng, som var lavest i landet. I 2015 måtte de legge ned det som nedlatende ble kalt for «badestudier» med umiddelbar virkning, noe som innebar tap av inntekter. Dette var studietilbud i Bali, Brasil, Mexico og Sydney. Og i likhet med en del andre institusjoner har de strevd med å rekruttere nok kvalifiserte søkere til grunnskolelærerutdanningen.

Studietilbudet ved Nesna er i hovedsak samlingsbasert. Nå i høst er det 523 studenter som tar en utdanning på campusen, og antallet årsverk er 89.

Utdanning for å dekke regionale behov

Om ett år fyller studiestedet 100 år. Nesna lærerhøgskole ble etablert i 1918. Deretter ble den omorganisert i 1994 og fikk navnet Høgskolen i Nesna. I 2016 ble høyskolen en del av Nord universitet. Den opprinnelige lærerhøyskolen var den nest eldste høyere utdanningsinstitusjonen i Nord-Norge og den første i Nordland. Og den eneste lærerutdanninga mellom Levanger og Tromsø.

- Hele Nesnas historie er historien om kampen mellom sentrum og periferi. Det handlet om å gi utdanning til alle: Kvinner, ungdom i distriktene og de ubemidlede. Da vi sto i fare for å bli nedlagt i 1994, ble vi møtt med at det var umulig å skaffe fagfolk og studenter, og å utvikle en forskningskultur. Det gjorde Nesna til skamme. Vi har greid å utdanne lærere til regionen, sier Meisfjord.

Slik hun ser det, ble dette perspektivet borte i forbindelse med fusjonene som feide over landet for et par år siden: Høyskolene skulle sørge for å utdanne lærere, sykepleiere og faglært arbeidskraft for å dekke de regionale behovene. Studiestedet burde derfor bestått som en høyskole, mener hun.

- I dag er det bare størrelse og sentralisering som gjelder. Med fusjonen ble den administrative krafta fjernet fra området. Det var denne som gjorde det mulig på egen hånd å gå i dialog med lokalsamfunnet for å utvikle tilbud som svarte på regionale behov. Nå må alt gjennom ei kvern som er sentralisert i Bodø, noe som på sitt vis er logisk siden man nå skal administrere verdens lengste universitet.

Arna Meisfjord mener forskningsdagene nylig viser hva som skjer når det det administrative trykket ikke lenger er i Nesna. Det var færre aktiviteter og mindre kreativitet.

- Bør overleve også denne runden

- Har Nesna som studiested livets rett i dag, det er mange som tviler på det?

- Det har det, ler hun, før hun begrunner det slik:

- Når du tenker på den fantastiske bygningsmassen og nybygget som sto ferdig i 2007, så er lokalitetene svært bra. Dessuten ligger Nesna plassert slik at 50 000 kan dagpendle til institusjonen, alle fra Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og småkommunene rundt omkring. Dette nærområdet gir grunnlag for en regional høgskole, og den burde bestått som det.

Derfor hevder hun at det vil være ei samfunnsmessig sløsing med ressurser hvis Nesna blir lagt ned, både med tanke på de regionale behovene for utdannet arbeidskraft og på de store investeringene som er gjort i bygningsmassen. 

- Men det er andre krav nå, med femårig masterutdanning på grunnskolelærerutdanninga og de vitenskapelig ansatte skal publisere mer. Er det mulig på et lite sted som Nesna?

- Dette argumentet blir vi ofte møtt med. Spørsmålet er heller hva vi skal gjøre for å ta hele Norge i bruk og hvordan vi skal gi likeverdige muligheter og service over hele landet. Dette premisset er forlatt i denne retoriske sammenhengen. Tilbake står vi igjen med en konkurranseretorikk, der det er alles kamp mot alle – om fagfolk, studenter og midler, svarer Meisfjord.

- Ideologisk hjernevasking

Den tidligere rektoren etterlyser en politisk ambisjon om at Norge i fellesskap går sammen om å dekke hele landets behov.

- Det er en ideologisk hjernevasking at det er bare de urbane verdiene det er verdt å satse på, og at det ikke er viktig å utdanne studenter lokalt. Vi vet mye om betydningen av at det finnes utdanningstilbud utenfor byene, og at vi kan forsyne distriktene med sykepleiere, lærere og utdannede fagfolk. Det er denne debatten vi må få opp på dagsorden igjen, sier Arna Meisfjord.

Det som skal skje framover ved Nord universitet, er at det skal nedsettes to grupper, for henholdsvis analyse og utredning. Mandatet til disse gruppene blir vedtatt på styremøtet i november. Før jul neste år skal det første utkastet legges fram, der scenarier for framtidig studiestruktur blir presentert. Målet er at endelig struktur blir vedtatt av styret i februar 2019.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed