— Med alkoholen kommer tafsingen

Publisert:27. november 2017Oppdatert:27. november 2017, 09:16
— De mest ubehagelige opplevelsene jeg selv har hatt har vært i forbindelse med reiser, og gjerne på internasjonale konferanser, sier professor og styreleder Trine Syvertsen om uønsket seksuell oppmerksomhet i akademia. Foto: Ketil Blom Haugstulen/Khrono

— Det har vært stor toleranse for høyt alkoholforbruk i mange miljøer i akademia, og med alkoholen kommer tafsingen, sier professor Trine Syvertsen. Hun tror yngre ansatte og stipendiater er blant de som er mest utsatt for seksuell trakassering.

Den verdensomspennende #metoo-kampanjen startet i filmbransjen, men har spredt seg til å omfatte mediehus, kultur- og musikkbransjen og en rekke andre etterhvert.

Tusenvis av kvinner verden over har stått fram og fortalt historier om overgrep, seksuell trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet og ubehagelige opplevelser.

Men kun et fåtall av de som har sagt noe åpent er ansatt i norsk akademia.

Samlet rektorkorps

Trine Syvertsen (59) er en respektert medieprofessor ved Universitetet i Oslo. Hun er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet som styreleder ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har i en årrekke hatt ulike lederposisjoner og verv i akademia. Flere hadde også sett henne for seg som en mulig arvtaker i rektorstolen etter avgåtte rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo, men hun stilte ikke til rektorvalg i den siste runden.

Hun berømmer nå at alle landets rektorer står samlet mot seksuell trakassering. Det skriver Khrono.

— Det har aldri skjedd før, så det er et veldig viktig signal. Men det ligger fortsatt et langsiktig kulturarbeid foran oss, mener hun.

Tror de yngre er mest utsatt

— Jeg tror at de som er, og har vært, mest utsatt for seksuell trakassering i akademia, er stipendiater og yngre ansatte, sier hun og legger til:

— De mest ubehagelige opplevelsene jeg selv har hatt har vært i forbindelse med reiser og gjerne på internasjonale konferanser, forteller hun.

Og hun kjenner og vet om mange andre som har opplevd det samme.

Syvertsen har publisert bredt i både nasjonale og internasjonale tidsskrifter og vært invitert taler ved tallrike internasjonale og nordiske konferanser. Ikke bare konferanser ved universiteter og høgskoler, men også i medie- og kulturbransjen.

Den akademiske karrieren hennes har ført henne innom flere høyere utdanningsinstitusjoner. Studietiden tilbragte hun i Lilllehammer, Bergen og England men hun ønsker ikke å knytte opplevelsene sine med seksuell trakassering til noen spesielle, verken personer eller institusjoner.

Men Syvertsen har hatt ubehagelige opplevelser både som student, stipendiat og ansatt.

Ubehagelig å snakke om

— Mange har et ubehag ved å snakke om dette, og det har jeg også, men #metoo-kampanjen har blitt omfattende, og gir oss en mulighet til å ta nødvendige diskusjoner i akademia også, sier hun til Khrono.

Vi møter Trine Syvertsen samme dag som professor Langeland i Stavanger ble avskjediget og måtte gå fra stillingen sin på dagen. Avskjedssaken handlet både om alkoholmisbruk og seksuell trakassering av kolleger og flere upassende meldinger i sosiale medier til ulike kvinner og enkelte studenter.

Syvertsen ønsker ikke å kommentere den pågående personalsaken.

Vi er mange allierte

Men for professor Syvertsen er det også viktig å understreke til alle som har blitt, eller blir utsatt for trakassering, ved universiteter og høgskoler:

— Det er lett å føle seg alene, men om man sier fra vil man oppdage at det er mange som vil dette til livs, både menn og kvinner, sier hun.

Og hun mener at seksuell trakassering er et internasjonalt problem, som også norsk akademia er en del av.

— De som ønsker å holde på med seksuell trakassering kan gjøre det helt grensoverskridende i flere land og over år. Akademia er veldig internasjonalt, med utstrakt reisevirksomhet over hele verden og med mye festing. Mange reiser alene, for eksempel på konferanser og forskningsopphold i utlandet, sier hun.

Holdt fast av profilert professor

Syvertsen har selv hatt ubehagelige opplevelser ute på reise.

Hun forteller om en hendelse da hun som ung forsker var invitert til å holde et foredrag utenfor Norge.

— Foredraget gikk veldig fint. Men under middagen på kvelden ble verten som jeg hadde til bords, veldig nærgående. Jeg syntes det var ubehagelig, men middagen gikk jo på et vis, forteller hun.

— Men etter middagen ble det verre. Han fulgte etter meg, tok tak i meg og presset meg opp mot en vegg. Da jeg fikk ristet meg løs ble han aggressiv og skjelte meg ut. Og dette var en godt voksen og faglig respektert professor, mens jeg var en ung forsker, sier Syvertsen.

Hun mener at det er lett å bli handlingslammet i slike situasjoner.

— Dette gjør noe med en. Jeg følte meg utsatt. Og jeg vet det er mange som opplever, eller har opplevd det samme. Man føler seg handlingslammet, men man har mange handlingsalternativer, mener Syvertsen.

— Så, hva gjorde du? Meldte du fra om hendelsen?

— Nei, jeg meldte ikke fra og jeg sa ikke fra. Den gangen kjente jeg ikke til noen handlingsalternativer. Men nå vet jeg at det er mange handlingsalternativer. Dette er jo lenge siden og nå er jo situasjonen forandret, sier hun.

Mange frykter hevn

Syvertsen viser til at mange er redde for å melde ifra fordi de er redde for hevn og gjengjeldelse. Men heldigvis har mange ikke så stor makt som man tror, mener hun.

For mange kan det være uklare grenser for når man er på jobb eller ikke, mener Syvertsen, men hun er likevel klinkende klar:

— Enten du er på forskeropphold i utlandet, på en konferanse eller nachspiel: Ingen har lov til å utsette deg for noe du ikke vil selv. Det samme gjelder om du har hatt frivillig sex med noen en gang. Man har likevel ikke rett til å trakassere eller utsette deg for noe i etterkant av dette, sier hun, og mener at mange føler både skam- og skyldfølelse for det de blir utsatt for, enten fordi de har sminket seg for mye, kledd seg litt utfordrende eller vært full på nachspiel.

— Jeg kjenner fortsatt mer sinne enn skam over de ubehagelige opplevelsene jeg har hatt, sier hun.

Og tilbake til opplevelsen med å holde et foredrag i et annet land.

— Jeg var eventyrlysten. Dette var stort for meg. Jeg ville ha det gøy. Jeg ville være med på festen, jeg ville ikke gå hjem , sier hun, selv om den høyprofilerte verten ødela kvelden.

Fyll og tafsing

Og Syvertsen mener at trakassering forekommer enda hyppigere i sammenhenger hvor det også serveres alkohol.

— Alkohol og fyll har en del med dette å gjøre. Det har vært stor toleranse for høyt alkoholforbruk i mange miljøer i akademia, og med alkoholen kommer tafsingen, sier hun.

Hun forteller at de var en gjeng da hun var yngre som hadde en ganske så svart humor på dette. Når denne ansatte hadde fått seg et par glass, så begynte han å tafse og klå.

— Oss imellom kalte vi det for «uinspirert seksuell oppmerksomhet» når han begynte å tafse og klå på oss, sier Syvertsen som mener at det er viktig å splitte opp de tunge mannsmiljøene ved landets universiteter og høgskoler.

Mindre aksept

— Det er i ferd med å bli bedre, men det er fortsatt en del igjen. Jeg opplever at aksepten for uønsket seksuell oppmerksomhet er blitt klart mindre, og det er heldigvis mange menn også som reagerer og ikke vil være en del av dette, sier hun og understreker hvor viktig det er med blandede forsknings- og ledergrupper, for eksempel.

— Selv hadde jeg ikke en eneste kvinnelig lærer før jeg begynte på masterstudiene, forteller hun.

Syvertsen har erfaring med ulike hendelser og uønsket seksuell oppmerksomhet fra flere sider.

Hun har opplevd og rapportert om det selv, og som leder har hun også behandlet og vært ansvarlig for behandlingen av klager på uønsket seksuell oppmerksomhet.

Ulike utfall i saker

Hun mener at det nå er blitt bedre systemer for hvordan man skal ta imot og håndtere slike meldinger og varsler.

Det vanlige er at den som klager blir kalt inn til en samtale der man beskriver hendelsesforløpet. Når noen har klaget har ledelsen plikt til å undersøke saken. Det innebærer også en samtale med den klagen gjelder, og eventuelt andre som har vært vitne til det som har skjedd.

— Det er ulike utfall på slike saker. Den kan ende med en unnskyldning og en advarsel, eller en mer alvorlig reaksjon, sier hun og understreker at det er veldig viktig at den som det klages på får anledning til å høre og kommentere klagene.

Dokumentér hendelsene!

For selv om det kan ende med ord mot ord i noen saker, så er det viktig å få registrert hendelsen.

— Gjentatte hendelser og varsler om samme person kan være avgjørende for måten ledere skal reagere på, sier Syvertsen.

Og uansett: Hun råder alle til å skrive ned og dokumentere hendelsene når de skjer.

— Selv om du kanskje ikke orker eller vil si fra i første omgang, så skriv ned episodene. Dokumenter alt du kan. Får du ubehagelige meldinger, så ikke slett dem samme hvor ekle de er, men ta skjermdumper og behold dem. Kanskje du kan varsle på et senere tidspunkt, sier hun.

Syvertsen understreker hvor viktig det er at man uansett forteller om hendelsen til noen, venner eller andre.

— Det er viktig å ikke være alene med dette. Og det er veldig viktig å ikke bli avhengig av en person som oppfører seg ubehagelige mot deg, sier hun og legger til at hun også kjenner til folk som har justert karriereplanene sine for å komme seg unna problematiske miljøer og enkeltpersoner.

Bra med generasjonsskifte

— Men disse mennene bak episodene og hendelsene som du har opplevd, hvor er de nå?

— Jeg vil ikke si noe konkret om det, men jeg er glad for at det har skjedd et generasjonsskifte i akademia og at kulturen er annerledes nå, sier hun.

Men ifølge de siste undersøkelsene som er gjort opplever fortsatt rundt en prosent, tilsvarende 3000 studenter, seksuell trakassering. Blant de ansatte i akademia finnes ingen oversikt eller tall.

— Du meldte fra om trakassering, men fikk det noen gang noen konsekvenser for de/den som som hadde trakassert?

— Jeg var en av flere som en gang meldte fra om uønsket seksuell oppmerksomhet. Jeg vet ikke om det fikk noen konsekvenser, sier hun.

Litt bedre for hver runde

Som nåværende styreleder og tidligere leder i akademia i flere runder er hun glad for de unisone signalene som kommer fra dagens rektorer og ledere ved landets høgskoler og universiteter om at de tar seksuell trakassering på alvor.

— Og #metoo er bra. Det er viktig at folk melder fra. Viktig at folk forteller. Jeg tror det fortsatt kommer til å bli mange runder på temaet. Og så tror jeg det blir litt bedre for hver gang, avslutter Trine Syvertsen.

 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed