Hvordan samarbeide med Kina?

Publisert:30. november 2017Oppdatert:30. november 2017, 14:58
Kina er ikke bare en voksende økonomi av økende global betydning, men også en meget raskt voksende kunnskapsnasjon som investerer massivt i forskning og innovasjonsaktivitet, heter det i sakspapirene. Arkivfoto: Dag Hellesund

Alle er enige om at samarbeid med Kina er viktig. Men hvordan skal det gjøres?

Rektor Dag Rune Olsen deltok da Nordic Centre ved Fudan University hadde 20-årsjubileum i 2015. Arkivfoto: Dag Hellesund

UiB skal utvikle fremragende forskningmiljøer, heter det i strategien. En av måtene å gjøre det på, er å samarbeide med de beste. Og noen av de beste, de finnes i Kina. Universitetsstyret vedtok torsdag at det skal lages en handlingsplan for samarbeid med Kina. Forslaget til handlingsplan skal være ferdig allerede til våren.

Planlagt forhold

– Jeg kan begynne med det åpenbare. Kina er stort. Vi kan ikke ha et tilfeldig forhold til Kina, forholdet må være planlagt. Kina er viktig som kunnskapsnasjon og satser massivt.

Det sa Annelin Eriksen, nyutnevnt viserektor for globale relasjoner, i styremøtet.

Allerede i vår behandlet styret en sak om Kina-samarbeid. En oversikt utarbeidet av postdok Hans Jørgen Gåsemyr, som selv har vært mye i Kina, viser at mange miljøer allerede har et forskningssamarbeid med det store landet i øst. Dette gjelder særlig innen klimaforskning, men også innen medisin og velferdsforskning er det samarbeid. Det juridiske fakultetet opprettet i vår Norwegian China Law Centre.

– Målet med en handlingsplan er å styrke det arbeidet som allerede blir gjort, men også peke på miljø som har potensiale for å utvikle samarbeid med Kina, sa Eriksen.

KD har handlingsplan

Kunnskapsdepartementet og det Kinesiske Forsknings- og teknologiminesteriet har nylig utformet en felles handlingsplan for Kina og Norge om samarbeid innen forskning, teknologi og innovasjon. Eriksen er opptatt av hvordan UiB kan knytte til seg andre aktører slik at man kan oppnå gode synergieffekter.

– Kunnskapsdepartementet foreslår at norske utdanningsinstitusjoner oppretter felles senter i Kina, opplyste rektor Dag Rune Olsen.

Et slikt senter finnes allerede ved Fudan University. Ut 2018 er det UiB som har det administrative ansvaret for det nordiske senteret.

– UiB kan godt ha en lederposisjon i Norge når det gjelder samarbeid med Kina. Alle fagmiljø som har en relasjon til Kina blir små i forhold til dem. Jeg tror det er viktig å bygge samarbeid sammen, og unngå at man blir fragmentert innad i organisasjonen, sa Kjersti Fløttum.

Knytte til bærekraftmål?

Kina er et populært land også for studenter.

– Kan man knytte handlingsplanen til FNbærekraftmål, spurte studentrepresentant Vegard Fosso Smievoll.

– En kjempegod idé. Helt naturlig og viktig, repliserte viserektor Eriksen.

Men alle var ikke enig i det.

– Vi må ikke avgrense hvilken kontakt vi kan ha og hva man kan forske på. Er det for eksempel bærekraft som er viktig for juristene? Det er synd hvis vi i øyeblikkets begeistring kaster ut en del babyer med badevannet, sa Alf Erling Risa.

Han fortsatte:

– Jeg synes vi må se på hvilke relasjoner til Kina vi har som har kommet fra grunnivået. Styret bør ikke komme med noe ovenfra og ned og si at «dette bær forskerne være opptatt av».

– Jeg er enig i at vi ikke skal hoppe på over bordet, men vi må sjekke hvilke samarbeid vi allerede har. Men jeg synes styret må få ha en holdning til hva UiBs ressurser skal brukes på, sa Bjørn Østbø.

Hans navnebror Bjørn K. Haugland var enig.

– Det som er kommet frem her er innspill utvalget kan ta med seg. Men jeg har sett at noen av prioriteringene som er listet opp er smalere enn FNs bærekraftmål.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed