Har byttet forskning med søk etter omkomne

Publisert:7. november 2017Oppdatert:7. november 2017, 08:03
Forskningsfartøyet G. O. Sars har nå deltatt i søket etter det russiske helikopteret i over en uke. Foto: Sysselmannen

Forskningsfartøyet G. O. Sars er tatt ut av forskningsoppdraget sitt, og bistår nå i letingen etter omkomne etter helikopterulykken i Isfjorden på Svalbard.

– Dette er vel første gangen vi har blitt tatt ut av ordinær drift for å bistå med et slikt oppdrag, sier kaptein Svein-Roger Fredheim på FF G. O. Sars. 

Havforskningsinstituttet, som driver de norske forskningsfartøyene, har en stående avtale med hovedredningssentralene at fartøyene kan bistå i søk- og redningsoppdrag når det er behov for det. Men det er ikke vanlig at de deltar i lengre tid. 

– Forleden dag kom det fra høyeste hold at vi skulle være her videre. De er så fornøyde med oss at de ikke vil gi slipp på oss, sier kapteinen. 

Savner sju

Helikopteret styrtet om ettermiddagen torsdag 26. oktober, med åtte personer om bord. En av de omkomne ble funnet rundt 130 meter fra helikopteret mandag 30. oktober. Vraket ble hevet natt til lørdag, men ingen av de sju savnede var ombord. 

– Vi bistår med forskjellige ting, og det er fortsatt sju omkomne å lete etter. Vi kjører blant annet strømmålinger i fjorden for å kunne beregne hvor personer kan drive, forklarer Fredheim. 

Finner omkomne med sonar

Forsvaret har en autonom undervannsfarkost, såkalt AUV, av Hugin-typen, som skanner havbunnen med sonar. Oppløsningen er så god at den kan oppdage omkomne eller vrakdeler på bunnen. Men for å avgjøre hva gjenstandene den finner på bunnen er må det senkes ned et kamera, og det er en av arbeidsoppgavene G. O. Sars er svært godt utstyrt for. 

– Det ubåten finner kan være stein, vrakdeler eller andre ting. Vi har en kamerarigg som vi bruker i søk, med kabel og direkteoverføring av video. 

Kartlegger havbunnen

Havarikommisjonen leide inn bergingsskipet Maersk Forza for å heve vraket, og fartøyet jobber fortsatt i området. 

– Skipet er her i hovedsak på grunn av vraket. Resten av søket etter omkomne vil vi, Polarsyssel og KV Barentshav ta oss av, forklarer Fredheim. 

I tillegg til sonar og ekkolodd bruker G. O. Sars den samme kamerariggen som blir brukt for å kartlegge havbunnen i Barentshavet i Mareano-prosjektet. Da alarmen gikk var G. O. Sars øst mot russisk sone i Barentshavet. Mareano-prosjektet skal blant annet kartlegge dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning. Livet på bunnen blir filmet, og det blir også tatt prøver av sediment og andre ting på bunnen. 

Savner ROV

Da G. O. Sars kom til Isfjorden for å delta i søket var det først planer om å fly ROV-en Ægir 6000 til Svalbard, for å bruke den til å identifisere vraket, samt delta i søket. Men da det ble bekreftet at vraket var funnet ble operasjonen avbrutt. ROV-en er likevel savnet av mannskapet om bord på G. O. Sars. 

– Ægir er et fantastisk redskap. Vi kunne også brukt den lille tassen av en ROV vi har. Vi har hatt en god dialog med Rolf Birger Pedersen, Stig Vågenes og de andre som jobber med dette utstyret. Vi ser for oss hvordan vi kan gjøre ting på en annen måte neste gang, og dette er uansett god lærdom å ta med seg videre, sier Fredheim. 

Fartøyet ligger i dag like nord for Kapp Heer i Isfjorden, der det russiske helikopteret skulle lande. Tiden går med til søk og målinger. De har også brukt tid på å forberede mannskapet på at det nå er omkomne de kan finne, i stedet for sedimentprøver, bløtdyr og mulige nye arter. 

– Mannskapet har gjort en kjempeinnsats, og de er godt forberedte på det vi eventuelt kan finne, sier Fredheim.

Helikopteret er heist om bord på Maersk Forza, men ingen av de omkomne var inni vraket. Foto: Sysselmannen

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed