Får pris for ny undervisning

Publisert:12. november 2017Oppdatert:12. november 2017, 06:00
Ingunn Lunde får HFs utdanningspris, Spurveugleprisen, og blir da også kandidat til UiBs uglepris.

 Russisk-professor Ingunn Lunde sykler sammen med biologer. Utbyttet ble mer enn god kondis.

Ferske russisk-studenter skal gjøre flere ting på en gang: De skal lære seg russisk språk uten forkunnskaper og de skal få en innføring i de akademiske sidene ved faget, som lingvistikk og litteraturteori. De ansatte har over tid sett at selve språkopplæringen tar mye tid, og at det blir mindre tid og rom for å lære studentene de akademiske ferdighetene som kritisk refleksjon og analyse.

Hva kan man gjøre med det?

Kanskje kan det hjelpe å sykle? Ingunn Lunde, professor i russisk språk og litteratur, fikk ideen til et nytt undervisningsopplegg da hun trente sammen med en gjeng biologer. BioCEED, som har status som senter for fremragende utdanning, er langt fremme når det gjelder både digitalisering og andre alternative undervisningsformer.

–De er flinke når det gjelder å utvikle aktive læringsformer, sier Lunde.

Får spurveugleprisen

Nå får russiskmiljøet, med Lunde som emneansvarlig og initiativtaker, HFs undervisningspris for emnet «russisk kultur, tekst og tale».

–Dette har tradisjonelt vært et forelesningstungt, faktaorientert kurs, sier Lunde om kurset studentene tar i andre semester.

Studentene skal lære kildekritikk, de skal kunne diskutere historiske hendelser, og de skal vurdere i hvilken grad ideologi farger historieskriving. Hvordan få dette til i løpet av 12 uker?

Løsningen ble å flytte en del av formidlingen av fagstoffet ut av undervisningssituasjonen.

–Sammen med kollega Martin Paulsen laget jeg forberedelsespakker; lydforelesninger der jeg brukte power point og ellers Mitt UiB der jeg la ut blant annet lenker til fagtekster, historiske filmklipp og små refleksjonsoppgaver, forteller Lunde.

Dette har gjort at undervisningssituasjonen har vært mer preget av debatt og diskusjon. Lunde testet også å gi studentene ansvar for hvert sitt emne og holde miniforelesninger for de andre.

–Tilbakemeldingen var at det var noe de lærte mye av.

Lettere å forelese

Lunde forteller at det mest utfordrende har vært å få studentene med på laget.

–Det er viktig å få inn den rette innstillingen med en gang og skape en kultur for at dette er måten vi lærer på. Mange studenter liker nok å slappe litt av på forelesning og tar læringen til slutt i semesteret, før eksamen.

Selv har hun fått en rolle som hun karakteriserer mer som tilrettelegger enn foreleser – selv om det også dukker opp elementer av forelesning også i denne måten å arbeide på.

–Jeg synes det har vært morsomt og variert å jobbe slik som jeg har gjort på dette kurset, men også utfordrende. På mange måter er det lettere å forelese, i hvert fall dersom man har hatt det samme kurset tidligere.

Vil arrangere nettmøte

Nå er spørsmålet hvor veien går videre. Foreløpig har Lunde laget de digitale forelesningene selv, men på sikt ønsker hun å få innspill fra læringslaben og forankre de nye metodene bedre på instituttet. Hun har også noen nye ideer hun ønsker å teste ut, og er opptatt av at hun må erfare hva som fungerer og ikke. Eksamensformen er også noe som skal vurderes, foreløpig har kurset skoleeksamen.

–Jeg er opptatt av at undervisningen ikke skal bære preg av skole, men gi mer rom for vitenskapelig refleksjon, sier Lunde.

–Jeg kjenner forfatterne av to av lærebøkene studentene bruker på dette kurset. Jeg har lekt litt med tanken på å la studentene ha nettmøte med forfatterne, der de kan stille kritiske spørsmål knyttet til for eksempel ulike ideologier i historieskriving.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed