Får høythengende EU-midler

Publisert:29. november 2017Oppdatert:30. november 2017, 08:50
Etter råd fra musiker-søsteren brukte Jill Walker Rettberg kvelden før intervjuet i Brussel til å slappe av, spise pizza og se TV-serier. Enda en gjennomgang av presentasjonen droppet hun. Det tror hun hjalp. Arkivfoto: Hilde Kristin Strand

Etter noen ukers ventetid fikk Jill Walker Rettberg vite at hun likevel får ERC-midler. Hun er en av tre UiB-forskere som nådde opp i den harde konkurransen.

Tirsdag kom meldingen om at Norge har fått fem nye ERC Consolidator Grants. Dette er det europeiske forskningsrådets stipendordning for forskere som leverte doktorgrad for sju-tolv år siden. Nåløyet er trangt; forskerne må skrive en svært god søknad og kunne vise til gode vitenskapelige resultat.

Denne gangen er tre av de fem som mottok ERC-stipend fra UiB: Jill Walker Rettberg fra Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Thomas Arnesen fra Molekylærbiologisk institutt og Harald Sodemann fra Geofysisk institutt.

Fikk først nei

Tirsdag morgen la Jill Walker Rettberg, som er professor i digital kultur, ut en jublende melding på Facebook: Hun hadde fått penger likevel.

– En berg- og dalbane, beskriver Walker Rettberg i en epost til På Høyden. Hun har for tiden forskningstermin i USA.

– Jeg søkte i februar, og i mai fikk jeg beskjed om at jeg hadde gått videre til andre runde og skulle intervjues i Brussel. Jeg flikket og flikket på fem minutters-presentasjonen de hadde bedt om.

I begynnelsen av oktober var Rettberg i Brussel. Hun følte selv at presetasjonen gikk bra, og hun fikk gode tilbakemeldinger. Men beskjeden var likevel at hun ikke nådde helt opp, bare nesten.

– Jeg fikk beskjed om at søknaden min var god nok til å nå opp, men det var ikke nok penger. Jeg kom til å få stipend dersom det dukket opp mer penger, forteller Rettberg.

Tirsdag våknet hun til en epost fra ERC om at nå var det midler likevel.

– Det hele kjennes fortsatt litt uvirkelig, men jeg har fått så mange gratulasjoner at det må vel være sant! Jeg gleder meg enormt til å ta fatt på prosjektet i stedet for å måtte bruke enda et år på å søke, sier Rettberg.

Hva gjør algoritmene med oss?

Rettberg skal forske på maskinsyn. Hva betyr det at vi ser mer og mer av verden gjennom maskiner og algoritmer? I vår tid finnes både selvkjørende biler, droner, overvåkningskameraer og mobiltelefoner som «ser» og fortolker omverden.

– Hytpotesen min er at dette er en omveltning i hvordan vi representerer verden som kommer til å endre måten vi forstår oss selv og vår verden på, sier Rettberg.

Hun skal både undersøke hordan filmer, litteratur, dataspill og kunst bruker og representerer maskinsyn, og i tillegg gjøre antropologiske undersøkelser av hvordan vanlige brukere erfarer maskinsyn i sin hverdag.

– Et viktig poeng er hvordan algoritmene og valgene i designet av maskinsyn kan fungere diskriminerende, eller legge føringer på oss som vi ikke ville ønsket dersom vi tenkte grundig gjennom dem. Dette er en type humanistisk forskning som er svært viktig når teknologisk utvikling går så raskt som nå, sier professoren.

Første innen molekylærbiologi

Thomas Arnesen er professor i molekylærbiologi. Han får nå det første norske, ERC-støttede prosjektet i kategorien molekylærbiologi og biokjemi. Prosjektet heter «Discovery and functional significance of posttranslational N-terminal acetylation». Arnesen skal undersøke nye system for cellulær regulering av protein med potensielle effekter mot hormonregulering og kreft.

– Det er fantastisk og uvirkelig å endelig få gjennomslag her etter mange års kamp, sier Arnesen til UiBs nettside.

– Dette er helt fantastisk, og samtidig helt utrolig. Det må nok gå noen dager før jeg skjønner hva det betyr, sier Harald Sodemann til UiBs nettside.

Han er professor i meteorologi, og har fått støtte til prosjektet «Isotopic links to atmopheric water’s sources». Prosjektet skal se mer nøye på vannets kretsløp, med mål om å lage bedre modeller for å bedre kunne forstå hva som påvirker nedbøren.

Kan ansette flere

ERCs eksklusive stipendordning er delt i tre: Starting grant, consolidator grant og advanced grant. Noe av målet med consolidator grant er å gi forskerne mulighet til å bygge opp en forskningsgruppe. Man kan må økonomisk støtte i inntil fem år.

– Jeg har fått penger til å ansette tre stipendiater og en forsker. Det er også noe penger til administrativt støttepersonell, sier Rettberg.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed