- Elitekultur kan skjerme overgripere

Publisert:30. november 2017Oppdatert:30. november 2017, 12:04
- I bunn og grunn representerer #metoo noe positivt. Å dele beretninger øker bevisstheten om hva som foregår, sier viserektor Anna Wahl ved KTH. FOTO: TORE OKSHOLEN

Vitenskapssynet innen naturvitenskap og teknologi byr på særlige utfordringer når det gjelder å innse at seksuell trakassering faktisk fins, tror viserektor Anna Wahl ved KTH

Som Universitetsavisa meldte tirsdag, har #metoo-kampanjen fått en avlegger i universitetssektoren, med #metooakademia, inspirert av svenske #Akademiuppropet.

Parallelt publiserte internavisa Campi ved KTH (Kungliga Tekniska Högskolan) for en ukes tid siden en invitasjon til sine kvinnelige lesere om å sende inn egne beretninger anonymt. Hittil har man fått et tusentalls svar, som vil bli publisert samlet i nær framtid.

KTHs viserektor (tilsvarer prorektor ved NTNU) med særlig ansvar for likestilling og verdigrunnlag, har vært en av drivkreftene bak kampanjen.

- Jeg tenkte: Hvorfor vente? Vi har sett en bølge av beretninger fra sektor til sektor i Sverige, også til akademia. Så vi gikk ut og sa, har du en historie å fortelle, send den inn til oss, sier hun til Universitetsavisa

Mannstungt miljø

Wahl er opptatt av å få fram at denne kampanjen bærer med seg noe bra.

- I bunn og grunn representerer #metoo noe positivt. Å dele beretninger øker bevisstheten om hva som foregår. Da er det bra å vise at man ikke forsøker å fornekte eller dysse ned det som skjer, sier hun.

KTH er et mannstungt miljø. Viserektoren tror likevel ikke det forekommer mer seksuell trakassering ved KTH enn ved andre universiteter.

- Seksuell trakassering er mer utbredt i mannsdominerte miljøer, det viser forskningen oss. Men maktrelasjoner også spiller inn, kommenterer Wahl.

Det viktige er ikke nødvendigvis om det er overvekt av menn ved en arbeidsplass, men om det er menn som sitter med makta. Selv ved kvinnearbeidsplasser, hvor menn sitter i de viktigste maktposisjonene, er seksuell trakassering likevel et problem.

Wahl viser til at kvinner er godt representert i ledelsen ved KTH: Ved siden av at hun er prorektor med likestilling som særlig ansvarsområde, er sjefen hennes også kvinne. KTH fikk sin første kvinnelige rektor i 2016, da Sigbritt Karlsson tiltrådte.

De to kulturene

Som NTNU er KTH en institusjon hvor naturvitenskapen og teknologistudiene dominerer. Vitenskapssynet som disse disiplinene bygger på, utgjør en særlig utfordring når det gjelder å innse at seksuell trakassering foregår, tror viserektor Anna Wahl ved KTH. Hun er viserektor med særlig ansvar for likestilling og verdispørsmål.

- Innen naturvitenskapene og teknologidisiplinene fins det et sterkere positivistisk vitenskapssyn. Det er et vitenskapsperspektiv som bærer med seg en sterkere tro på ren, objektiv sannhet. Da blir det lettere å tenke at de sosiale fenomenene man ser omkring seg ikke har noe med en selv å gjøre, sier Wahl.

Hun mener at innen samfunnsvitenskapene og humaniora er det, eller i det minste burde det, foreligge en beredskap for å forstå at slike fenomener som diskriminering og seksuelle trakasserier kan finnes.

Meritteringskulturen skjermer overgripere

Wahl var medforfatter i en bok om den svenske Handelshøyskolen – «179 år av ensamhet» som kom ut for et par år siden. Trakassering, herunder seksuell trakassering, var en del av disse personlige historiene som bidragsyterne leverte.

En av de mytene som boka ifølge Wahl punkterte, er den «objektive akademikeren». At det er eksellens som er enerådende, at forskernes meritter er det eneste som betyr noe, og at det hersker en slags kjønnsnøytralitet – om man tror på disse mytene så kan man lese denen boka og innse at slik er det ikke, forteller hun.

Et særtrekk ved akademia er denne objektivitetskulturen, meritokratiet, og det kan bidra til å skjerme overgripere, tror Wahl.

- Ingen rundt dem vil tro at slikt hender. De vil ikke se det, vil holde fast ved idealene om denne objektiviteten. Å innse at her hender noe som absolutt ikke burde hende, kan dermed medføre at man selv må innse at egne idealer ikke stemmer overens med virkeligheten, og slikt vil man jo helst slippe, sier viserektor Anna Wahl.

- Studietrivsel er vårt ansvar

I et intervju med Dagens Nyheter forteller den KTH-utdannede sivilingeniøren Johanna Menning om såkalte «demopartys» hvor det blant annet ble spilt sanger som «Brittas fitta»:

«Ett, ett kuken som ett spett/ uti Brittas fitta, kom får ni titta/ Två, två kuken står på tå/ uti Brittas fitta, kom får ni titta.»

- I den grad det foregår i «studentkåren» (studieforeninger, linjeforeninger) som overskrider grensene for seksuell trakassering – som for eksempel de seksualiserte sanger – utgjør dette et problem som KTHs ledelse bør ta tak i og gjøre noe med?

- Slikt er et tema for ledelsen, siden det jo dreier seg om KTHs studiemiljø. Det er en del av studiekulturen. Det gjelder særlig fester som foregår på campus. Om en fersk student går på en fest på campus og utsettes for krenkende atferd av denne typen, så går jo det ut over deres studietrivsel – og det er vårt ansvar.

Men så er spørsmålet hva man gjør med det, og da er ikke straffereaksjoner nødvendigvis det klokeste virkemidlet man griper til, tror viserektoren.

- Vi bør heller satse på dialog med studentforeningene, og gå gjennom aktivitetene deres med dem, se på ritualer og sanger og den slags. Det er bedre enn å kople inn politiet, sier Wahl.

Studenter vet ikke hvor de skal vende seg

Viserektoren er også opptatt av de særlige utfordringene det er å møte studenter som har vært utsatt for trakasserier og ubehageligheter av denne sorten.

- Det hender fremdeles at jeg møter studenter som forteller om fester som de har vært på, hvor det synges sanger med temmelig ubehagelig innhold – og de sier de ikke vet hvor de skal henvende seg om de vil klage på det. De kan også uttrykke uro for hva som hender dem om de sier i fra, forteller Wahl.

- Hva kan dere gjøre med det?

- I første rekke må vi utrede dette ordentlig med studiekonsulentene som sitter nærmest studentene i dette, slik at vi forstår hvordan de opplever situasjonen. Dernest, når vi har skaffet oss et tydeligere bilde av situasjonen, så handler det om å kommunisere dette tydeligere til studentene.

- I et intervju med Universitetsavisa etterlyser KTH-studentene Johanna Aase Fransson og Aleks Durowicz i Malvina et eget kort-kurs som tar for seg seksuell trakassering, for ferske studenter: Hva tenker du om det?

- Det er helt klart noe å vurdere. For dette handler også om kunnskap, om å ha et språk og begrepsapparat om disse tingene.

«Seksuell trakassering fins ikke her»

Tdligere prorektor ved NTNU, Kari Melby, uttalte nylig at hun tror det sitter langt inne for kvinnelige akademikere å varsle fra om seksuell trakassering. De «har en barriere mot å fremstå som offer og svake», tror hun.

Til det kommenterer Anna Wahl at gjennom #Akademmiuppropet har 2500 kvinnelige akademikere i Sverige gjort nettopp det, de har varslet fra om seksuell trakassering.

Likevel legger ikke Wahl skjul på at hun selv møter en del mannlig, professoral uforstand.

- Jeg møter enda mannlige professorer og sjefer ved KTH som sier at «men seksuell trakassering, det fins jo ikke her!» Da tenker jeg at «hva, tror du virkelig det» – men det tror han visst. Så det fins nok mange mannlige sjefer som oppriktig tror at dette ikke fins, ganske enkelt fordi ingen har fortalt dem om det, og de har selv hverken erfart det eller sett det.

Vold mot kvinner i likestillingsplanen

I forbindelse med KTHs nye plan for likestilling og mangfold tok Wahl initiativ til å etablere et eget likestillingskontor. De to saksbehandlerne skal jobbe med likestilling, mangfold og likebehandling. Den ene skal jobbe spesifikt mot studentene og den andre mot de ansatte.

Menns vold mot kvinner utgjør én av seks mål i regjeringens likestillingspolitkk. KTH bygger videre på disse målene, ifølge viserektoren.

- Dette omfatter hele spekteret, alt fra uønskede kommentarer om utseende, bilder, man drar en historier eller synger en sang, til fysiske overgrep, i ytterste instans voldtekt. Det som ligger i bunn er kroppslig integritet – hver enkeltes rett til å bestemme over egen kropp, sier viserektor Anna Wahl.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed