Tar selvkritikk for ikke å ha ryddet opp

Publisert:17. oktober 2017Oppdatert:17. oktober 2017, 11:30
Psykologiprofessor Fanny Duckert, mener det har vært for dårlig tilsyn og for dårlig kontroll med internklinikkene på Psykologisk institutt i Oslo. Dagens universitetsledelse har stengt klinikkene med øyeblikkelig virkning fordi de frykter lovbrudd. Foto: Siri Ø. Eriksen

To tidligere ledere ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Fanny Duckert og Kjetil Sundet, tar selvkritikk for ikke å ha ryddet opp i forholdene ved studentklinikkene tidligere. Duckert mener at klinikkdriften ikke har fulgt med i timen.

— Jeg og flere av oss i ledelsen må i etterpåklokskapens lys vedgå at vi burde ha ryddet opp i de uklare forholdene ved internklinikkene langt tidligere. Her må vi bare ta selvkritikk, sier professor Kjetil Sundet ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo til Khrono.

Han var den siste valgte lederen av instituttet, og var leder fra 2012 til 2015. I samme periode var Fanny Duckert dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og dermed hans nærmeste overordnede. Duckert var også leder ved Psykologisk institutt før dette, fra 2002-2007. Begge to er fortsatt professorer på instituttet. 

— Jeg er en av dem som kanskje burde ha ryddet opp tidligere, sier Fanny Duckert. Hun mener klinikkdriften ikke har fulgt med i timen.

I forrige uke stengte universitetsledelsen internklinikken ved Psykologisk institutt på dagen, etter 42 års drift, og protestene lot ikke vente på seg. Både studenter og ansatte er opprørte over vedtaket.

Mangler rutiner og systemer

Khrono har tidligere skrevet om at fakultetsledelsen i brevs form har bedt instituttet om å rydde opp, sikre at rutinene for blant annet avviksregistrering, klageordning, og pasientrekruttering er i tråd med regelverket. Ledelsen har også vedtatt at det ikke lenger er tillatt for ansatte å drive psykologpraksis fra kontorene sine på instituttet. Dette har vært vanlig praksis og minst åtte ansatte har avtale med Helse Sør-Øst om slik praksis, mens det er usikkert hvor mange uten avtale som driver som privatpraktiserende psykologer fra kontorene sine.

Universitetsledelsen frykter at det kan være begått lovbrudd ved klinikkene, uten at de vil si hvilke.

Klinikkleder Siri Erika Gullestad, bestilte i sommer en betenkning fra en av UiOs egne eksperter, Aslak Syse, som konkluderte med at det ikke var begått noen lovbrudd ved klinikkene. Universitetsledelsen stolte ikke på vurderingene og har derfor bedt om en egen vurdering fra advokatfirmaet Kluge. Etter planen skal en foreløpig rapport derfra være klar i tirsdag. 

Tidligere instituttleder og nåværende professor Kjetil Sundet (bildet) mener også at det er på tide at det ryddes opp ved studentklinikkene på UiO. 

(Professor Kjetil Sundet. Foto: UiO)

— Det er på tide at forholdene ved internklinikkene blir formalisert, slik at det kan ryddes opp. En klinikk skal ikke drives slik vi har gjort det i altfor mange år. Det er bare så synd at vi ikke har vært i forkant, nå er det ytre omstendigheter som gjør at vi er nødt til å ta tak i dette, sier han og legger til:

— Klinikkene er blitt drevet med de beste hensikter, men på dugnad. Virksomheten er blitt utformet av lærerne selv. Veien er blitt til mens man har gått. Det er mye positivt man kan si om det, men det beklagelige er at man ikke har utviklet klinikkene i tråd med gjeldende regelverk. Vi har ikke hatt skikkelige rutiner for henvisninger, journalføring, og klagesystemer blant annet, sier han. 

«Alle visste»

— Hva visste du om privatpraksisen som har foregått i instituttets lokaler?

— Jeg visste alt om det. Dette var noe alle visste om. Både at en gruppe på mellom fem og ti ansatte hadde spesialistavtale med Helse Sør-Øst, det var en forutsetning for å være lærer. Men også at en like stor gruppe, uten spesialistavtale, drev privatpraksis i instituttets lokaler, forteller han, og understreker: 

— Dette ble aldri formalisert, alt rundt dette ble gjort underhånden, i muntlig forståelse med ledelsen.

— Jeg var selv på et møte med daværende dekan Knut Heidar om dette, sammen med daværende instituttleder Siri Gullestad, der vi snakket om privatpraksisen for dem både med og uten spesialistavtale. Det ble ikke skrevet noe referat, men inntrykket mitt fra møtet var at ordningen ble akseptert, sier han.

Klinikkleder Gullestad har tidligere sagt til Khrono at hun ikke er kjent med at ansatte uten avtale med Helse Sør-Øst driver privat praksis fra kontorene sine ved universitetet. 

Les også: Vil ha slutt på privat psykolog-praksis på UiO

Professor Sundet opplyser at også han selv i flere år har drevet privat psykologpraksis ved Psykologisk institutt (PSI). Da han ble instituttleder i 2011 ba han om at ordningen for egen del skulle bli avviklet.

Sundet kjenner ikke det totale omfanget av, eller hvor mange konsultasjoner de som har privat praksis uten avtale med Helse Sør-Øst, har gjennomført. 

— Det er et eksempel på noe vi burde og skulle hatt oversikt over. Jeg vet ikke, men jeg er glad for at dette nå blir satt søkelys på, sier han.

Duckert: Ikke fulgt med i timen

Tidsskrift for Norsk psykologforening har laget et større intervju med professor Fanny Duckert som vil bli publisert i neste nummer som kommer 1. november. Der sier hun blant annet at hun mener klinikkdriften ikke har fulgt med i timen. 

— Har ikke psykologutdanningen hengt helt med?

— Nei, det er det som er problemet: Det har oppstått nye krav og behov, mens man selv ønsker å opprettholde den tradisjonelle kliniske opplæringsmodellen. Da blir det fort en diskrepans mellom hva samfunnet ønsker og trenger og hva slags psykologer vi faktisk leverer. Klinikkdriften ved Psykologisk institutt i Oslo har ikke fulgt med i timen her, sier professor Duckert.

— Ble du overrasket over vedtaket om stenging?

— Litt. Dette er en klinikk som har eksistert siden 1975 og fått lov til til å holde på med sitt. Det som har kommet for en dag, er at denne klinikken ikke har tilfredsstilt krav og betingelser som tilsvarende klinikker har. På odontologi har man for eksempel helt andre kvalitetssystemer, journalsystemer og sikkerhetssystemer. Poenget er at når det først går opp for universitetsledelsen at situasjonen er slik, da må de handle. Hvis noe skjer, er det ikke den enkelte terapeut, klinikken eller instituttet som har ansvaret. Dette vil gå rett opp til toppledelsen som må svare for seg. Det ville vært uforsvarlig og uansvarlig å ikke stenge klinikken hvis ledelsen var bekymret for om internklinikken drev i henhold til norsk lov, sier hun og mener at dette samtidig forutsetter at man finner ordninger som ivaretar de pågående terapiene og klientene. 

— Burde dette vært tatt tak i tidligere?

— Ja. Her må vi alle ta selvkritikk. Blant annet for at vi ikke har hatt gode nok kontrollrutiner. Jeg er en av dem som kanskje burde ha ryddet opp tidligere. Vi har gått ut fra at det har vært i orden. Men vi må innse at det har vært for dårlig tilsyn og for dårlig kontroll med internklinikkene på instituttet. Vi har vært for naive og tenkt at dette går bra. Det er jo dyktige fagfolk der, og da har man tenkt at dette er forsvarlig.

Hevd og privilegier

Professor Fanny Duckert ledet Psykologisk institutt for 10 år siden, fra 2002-2007, og mye har skjedd siden den gang, mener hun. 

— Det som også er en del av internklinisk virksomhet, er at ansatte har hatt mulighet til å drive privatpraksis i egne kontorer, på instituttet, som også er en gammel hevd. Det har alltid vært sånn. Det er jo et privilegium å få gjøre det, at du kan drive privatpraksis i gratis kontorlokaler, på tidspunkter du selv velger. Man kvier seg for å røre ved den type innarbeidede privilegier. Problematikken er den samme: Hvem er til syvende og sist ansvarlig hvis noe skjer, spør Duckert og viser til at dagens instituttleder, Pål Kraft, har sett problemene med klinikkdriften.

— Han har tatt tak i det, men det er han som får kjeften, ufortjent. Alle disse momentene har kommet opp som bivirkninger av den prosessen han har satt i gang med å utvikle praksis og få på plass godkjente praksisplasser, sier Duckert. 

— Handler dette om sterke personligheter som har hatt privilegier og som det har vært vrient å utfordre?

— Å angripe noe som oppleves som et selvsagt privilegium, vil alltid skape sterke følelser. Sterke motreaksjoner er helt forståelig. Jeg har ikke noe problem med å forstå at folk er bekymret for sine territorier og sitt fagfelt. At de kan forsvinne, eller bli vesentlig annerledes, sier Fanny Duckert.

Dramatisk stengning

Hun mener at det er dramatisk å stenge klinikken med øyeblikkelig virkning, og sier at det snarest bør komme på plass overgangsordninger, som gjør at pågående terapier og klienter ikke blir rammet. 

Ifølge Duckert skiller også at klinikkdriften ved Universitetet i Oslo seg ut fra klinikkdriften ved andre institusjoner. 

— Vi har jo en litt pussig modell i Oslo. Her tar studentene hovedpraksis først, så blir de hentet tilbake på instituttet, og retrent i individualterapi. Argumentet er at de skal bli kritiske og uavhengige av helsevesenet. Hvor relevant er det, spør hun og legger til: 

— Mer naturlig, slik andre studiesteder gjør, ville være å trene studentene i terapikompetanse før de blir sendt ut i hovedpraksis.

(Denne artikkelen er et samarbeid mellom Tidsskrift for Norsk psykologforening og Khrono).

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed