Nå er tiden inne for å søke om EU-midler

Publisert:31. oktober 2017Oppdatert:31. oktober 2017, 12:09
Hvor mange av de 50 milliardene euro kommer til å ende i Norge? Og ved UiB? EUs forskningsprogram Horisont2020 hadde oppstart i 2014. Nå er det tre år - og mange penger - igjen.

Med tre år igjen av perioden er bare førti prosent av pengene i EUS forskningsprogram delt ut. 

Prorektor Margareth Hagen er opptatt av at man skal søke om ekterne forskningsmidler fordi det gjør forskningen bedre. Arkivfoto: Ingvild Festervoll Melien

–Det ligger om lag 50 milliarder euro i potten, sier prorektor Margareth Hagen.

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont2020 (H2020), går snart inn i sine tre siste år. Men så langt er bare om lag førti prosent av de 80 milliardene euro brukt. Det betyr at det er penger til mange nye forskningsprosjekter de neste årene. Forskningsrådet (NFR) reiser nå rundt til flere av universitetene i Norge for å holde arbeidsmøter.

Forskningsrådets administrerende direktør, John-Arne Røttingen, sier til egne nettsider at det nye arbeidsprogrammet gjenspeiler mange temaer som er relevante for Norge.

–Det vil med andre ord si at norske aktører vil finne mange områder der de har god mulighet for å nå gjennom med sine søknader, sier Røttingen.

Vil ha mer fra HF og SV

I dag kommer NFR til Bergen. Godt over 200 UiB-forskere har meldt seg på arbeidsmøtet. Prorektor Hagen er begeistret.

–Det er utrolig bra at så mange har meldt seg på. Vi har påmeldte fra alle fakultet og enheter, sier hun.

Tall fra forskningsadministrativ avdeling viser at UiB per mai 2017 hadde fått tildelt 32,2 millioner euro fra H2020, fordelt på 58 kontrakter. Suksessraten er forholdsvis høg – 17 prosent – men samtidig har UiB fått midler til færre prosjekter enn både UiO og NTNU.

I universitetsstyremøtet forrige uke ble det kommentert at UiB sender for få søknader om eksterne forskningsmidler, både til EU og andre.

–Kvantitet er ikke alltid best, det er arbeidskrevende å skrive søknader. Det viktige er at de som har sjanse til å nå opp, søker. Men vi mistenker at det er for få som sender søknader, sier Hagen.

Hun sier at universitetsledelsen vil legge til rette for at flere søker, gjennom både informasjon og støtteapparat.

–Noen miljø søker mer enn andre, og det handler nok i stor grad om kultur. Det er også slik at det er flere utlysninger for for eksempel matematisk-naturvitenskapelige og medisinske miljø. Men samtidig burde våre forskere fra HF og SV søke mer – sammenlignet med forskere fra de fakultetene ved andre norske institusjoner, sier Hagen.

Hun legger til:

–Det er også kategorier der vi ikke sender mange nok søknader.

Ønsker flere ERC

H2020 er delt inn i tre felt: Fremragende forskning, konkurransedyktig næringsliv og forskning på sju samfunnsutfordringer. De siste tre årene har EU også definert noen hovedprioriteringer (se faktaboks), skriver Forskningsrådet.

Hagen er opptatt av å få ned terskelen for å søke: EU er ikke så langt unna. Og selv om noen forskere nok mener at deres forskning og prosjekter ikke passer inn i de sju samfunnsutfordringene, er det en kategori man kan søke på uansett: Kategorien for fremragende forskning, kjent som ERC. UiB har fått 16 slike tildelinger tilbake til 2010.

–Vi burde sende dobbelt så mange ERC-søknader som vi gjør i dag, mener Hagen.

–Er dette en kategori der noen burde peke på enkeltforskere og si «du bør søke»?

–Ja, og det blir gjort allerede. Men det blir kanskje ikke gjort i stor nok grad.

Den andre enden

–Å skille søknadsarbeid fra forskningsarbeid er kunstig, mener prorektor.

I universitetsstyremøtet forrige uke sa hun at bidrags- og oppdragsforskning (BOA) ikke først og fremst handler om kroner og øre, men om å utvikle og styrke forskningen sin. Pengene er et middel til bedre forskning.

–Ja, det er arbeidskrevende å skrive søknader. Men prosjektutvikling er også forskning. Man utvikler gode prosjekter og får gode kontakter. For å utvikle seg selv og sin egen forskning er det å søke om eksterne midler både nødvendig og et kjempepluss, sier Hagen.

Det er også mye formalia som skal på plass rundt en søknad. Dette kan forskningsadministrativ avdeling og egne forskningsrådgivere hjelpe med.

Hagen er opptatt av at man bør snakke om eksterne forskningsmidler på en annen måte. Ofte blir det omtalt når noen får tilslag på en stor kontrakt eller når opp i konkurranse med mange andre.

–Men det er jo det som skjer i den andre enden som er målet. Hva fikk vi ut av disse pengene? Det er det vi må bli flinkere til å holde fram og vise.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed