Dag Rune krever stopp i effektiviseringskutt

Publisert:10. oktober 2017Oppdatert:10. oktober 2017, 13:52
Dropp effektiviseringskutt, er den klare beskjeden fra UiB-rektor Dag Rune Olsen. Han får støtte fra blant andre SVs Audun Lysbakken. De to møttes under et valgkamparrangement på UiB.

Rektor på Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, mener det må bli slutt på effektiviseringskuttene som universiteter og høgskoler er pålagt tre år på rad. 

Et effektiviseringskrav i tillegg til ressurskrevende prosesser, gir dårlige signaleffekter, mener HVL-rektor Berit Rokne. Arkivfoto: Tor Farstad

Tre år på rad har offentlig sektor fått et felles effektiviseringskutt. Opprinnelig plan fra regjeringen var at kuttet skulle være 0,5 prosent fire år på rad. Men to av de tre siste årene har kuttet blitt høyere enn først anslått som følge av budsjettforlik i Stortinget. Dette skriver Khrono.

Effektiviseringskuttet er de to siste årene økt i forliket for å betale for innfridde løfter som støttepartiene Venstre og KrF har ønsket seg.

I 2016 økte det etter budsjettforhandlinger fra 0,5 til 0,6 prosent, og i 2017 fra 0,5 til 0,8 prosent. 

— Må droppes
I år mener rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, at krav om flatt effektiviseringskutt ved universiteter og høgskoler må droppes. Han viser til at regjeringen har lagt opp til en stortstilt omorganisering og effektivisering av hele kunnskapssektoren og at effektiviseringskuttene nå må komme der. 

— Det er stor forskjell på et departement og et universitet. Hvis man vil slanke og avbyråkratisere staten så er det viktigere å se på sentrale enheter som direktorater og departement, sier Olsen og legger til:

— Restrukturering som Kunnskapsdepartementet har gjort kan bidra til effektivisering, og også bedre tjenester til sektoren. Det er der i hovedsak at effektivisering skal tas ut nå, mener Olsen. 

Her sikter Dag Rune Olsen til gjennomgangen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren og omorganiseringen i de underlagte etatene hos Kunnskapsdepartementet, som NOKUT, Uninett, Ceres blant andre. Omorganiseringen er en oppfølging av Gjedremutvalgets rapport «Kunnskapssektoren sett utenfra».

Olsen viser også til at sektoren nå jobber med effektivisering av administrasjonene sine:

— Vi jobber storstilt med digitalisering for å effektivisere administrasjonen og forventer å ta ut gevinster ut over de kutt som allerede er pålagt oss og pløye dette inn i kjernevirksomheten, som er utdanning og forskning, sier Olsen til Khrono.

— Regjeringen er fornøyd med grepet
Det er grunn til å tro at krav om effektiviseringskutt kommer i år også. Til Aftenposten i forrige uke sa statsminister Erna Solberg: 

— Spørsmål om hvor mye penger vi har til nye reformer, kommer an på hvor godt vi klarer å gjennomføre reformer, som å fjerne «tidstyvene» i det offentlige.

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet sier at han ikke vil svare spesifikt på hva som kommer i budsjettet, men viser til at regjeringen er ganske fornøyd med hvordan grepet virker.

— Det ville være veldig rart om rektorer ønsker noen form for budsjettkutt velkommen, sier Haugstad, og legger til:

— Dersom vi skal utvikle velferden er vi helt avhengig av at hele økonomien har en kontinuerlig produktivitetsvekst. Det gjelder selvsagt også offentlig sektor. Denne produktivitetsveksten bør være på vesentlig mer enn 0,5 prosent dersom vi skal håndtere de store samfunnsutfordringene vi møter i årene og tiårene som kommer, sier han.

— Meget beskjedent tiltak
Haugstad mener dette kuttet er forutsigbart og meget beskjedent, hvilket gjør det mulig for alle offentlige instanser, herunder universiteter og høgskoler, å planlegge for det.

— Pengene vi får inn gjennom dette kuttet blir refordelt til høyt prioriterte formål, og kuttet har ikke vært til hinder for ganske betydelig realvekst til universiteter og høgskoler de siste årene. Årsaken til at det er likt og gjelder alle er at den enkelte instans best selv kan vurdere hvordan en slik produktivitetsvekst skal realiseres, sier han og legger til:

— Alternativet ville være veldig tunge og byråkratiske prosesser for å identifisere effektivitetsforskjeller og anrette differensierte kutt deretter. Det ville garantert gitt mye støy og uenighet, noe ikke minst gjennomgangen av finansieringssystemet i universitets- og høgskolesektoren viser. 

— Har departementet gjort noen beregninger på effektiviseringsgevinsten som følge av omorganiseringen etter Gjedremutvalgets anbefalinger? 

— Nei, men underliggende etater og Kunnskapsdepartementet selv har fått akkurat det samme effektiviseringskuttet. Noen, for eksempel Utdanningsdirektoratet og Forskningsrådet, har fått effektiviseringskutt utover dette.

Totalt dreier det seg om en halv milliard
Det akkumulerte budsjettkuttet for hele sektoren grunnet effektviseringskuttene beløper seg etter tre år til 650 millioner kroner. 

Statssekretær Bjørn Haugstad viste i et innlegg i Khrono i 2016 til at universiteter og høgskoler likevel har fått betydelig mer penger enn de har trengt å kutte som følge av effektviseringsreformen.

Flere av landets rektorer har reagert på at de også rammes av krav om effektiviseringskutt i staten. I fjor var daværende rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo en av de sterkeste kritikerne av effektiviseringskutt. 

— Det forundrer meg at universiteter og høgskoler automatisk får samme krav til effektiviseringskutt som de virksomhetene som driver ren administrativ virksomhet. Vi er for all del med på laget for å effektivisere, men det er viktig å huske på at vi først og fremst driver med undervisning og forskning, sier Ottersen.

— Dessuten er det ikke så enkelt å håndtere disse effektiviseringskuttene når UiO jo nylig har avsluttet en stor effektiviseringsprosess i sentraladministrasjonen - det såkalte Internt handlingsrom-prosjektet, sier han.

Bekymra for omstillingen på HVL
Rektor på Høgskulen på Vestlandet (HVL), Berit Rokne, støtter sin kollega i vest.

— Den fasen høyere utdanning er inne i nå er krevende med omstillinger som følge av fusjoner og krav om digitalisering av virksomheten samtidig som kvaliteten på utdanninger og forskningskvaliteten ikke skal «lide» og de ansatte skal stå i endringsprosesser over tid. Et effektiviseringskrav i tillegg til disse prosessene som er ressurskrevende i seg selv, gir dårlige signaleffekter, mener hun.

— Bør regjeringen tenke nytt om hvordan den effektiviserer? Er denne type rammekutt en fornuftig vei?

— Rammekutt er ingen «gulrot» for å effektivisere. Digitalisering krever investeringer og tiltak og prosesser før gevinstene kan tas ut. Ved rammekutt blir de økonomiske kuttene gjort i forkant. Kuttene så langt har vært store, så å effektivisere og/eller redusere tilsvarende i årsverk er omfattende, eller ikke realistisk, sier Rokne.

Hun trekker fram at for Høgskulen på Vestlandet (HVL) utgjør rammekutt de siste årene ca 40-50 millioner kroner. 

— Ved lav andel administrativt tilsatte som HVL har er potensiale for å effektivisere mindre. Samtidig har rammekuttet så langt gjort det vanskelig å omprioritere ressurser til tiltak for økt studie- og forskningskvalitet gjennom digitalisering og internasjonalisering, sier HVL-rektoren.

Ønsker seg edruelighet
Rektor på UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, ber om edruelighet fra regjeringen når budsjettet legges:

— Sektoren har hatt et effektiviseringskrav i de siste tre statsbudsjettene. Dette har ført til en god og nødvendig gjennomgang av administrative rutiner, mener hun, men så legger hun til:

— UiT har som mål å skåne kjernevirksomheten. Hvis kuttene vedvarer gjennom en ny regjeringsperiode, kan det bli vanskelig å skjerme kjernevirksomhet så i dette spørsmålet mener jeg regjeringen må vise edruelighet.

SV-sak i valgkampen
Under valgkampen pekte også SV-leder Audun Lysbakken på at effektiviseringskutt var «budsjettjuks»: 

Han etterlyser også en større ressursdiskusjon når det gjelder høyere utdanning og forskning. 

— De årlige effektiviseringskuttene som er blitt lagt inn i budsjettene de siste årene rammer kjernevirksomheten til høyere utdanning. Myndighetene gir med den ene hånda og tar med den andre. Jeg mener at denne måten å budsjettere på er juks. Det man kaller «effektivisering» er i realiteten kutt i kjernevirksomheten, sier Lysbakken som mener at akademia allerede har vært igjennom en tøff effektivisering. 

— Det er ikke slappfisker som jobber ved landets universiteter og høgskoler. De har vært gjennom tøffe omstillinger allerede og det blir feil å kreve ytterligere «effektiviseringskutt», mente han

Forskerforbundet er bekymret
Ved budsjettforliket i desember 2016 påpekte Forskerforbundet at effektviseringskuttene til regjeringen har gitt universitetene og høgskolene et akkumulerte kutt i grunnbevilgningen på rundt 650 millioner kroner i regjeringsperioden.

Leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, var bekymret den gangen og er det fortsatt:

— Å kalle dette «effektiviseringskutt» blir helt feil. Dette er ordinære kutt i grunnbevilgningen. Det finnes ikke noe massivt byråkrati på universiteter og høgskoler som kan kuttes år etter år etter år. Kutter du i grunnbevilgningene, svekker du kvaliteten på forskning og undervisning, slår Aaslestad fast.

I sine innspill til statsbudsjettet for 2018 skriver Forskerforbundet også: «Forskerforbundet har hele tiden vært kritisk til effektiviseringskuttene. Universitetene og høgskolene er allerede svært effektive og kan vise til en sterk produktivitetsvekst. Ytterligere kutt vil ikke føre til mer effektivisering, men snarere ramme kvaliteten i utdanning og forskning.»

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed