Trump anklages for å misbruke NHH-studie til å forsvare våpenbruk

Publisert:13. september 2017Oppdatert:13. september 2017, 15:33
Donald Trump er i skuddlinjen for å ha misbrukt våpenforsking frå NHH. Foto: Gage Skidmore

Postdoktor Evelina Gavrilova-Zoutman ved Norges Handelshøyskole mener Trump-administrasjonen gjør upresis bruk av hennes forskning.

Det er Forskningsnytt ved NHH som skriver om saken - der utgangspunktet er president Donald Trumps ønske om å forsyne amerikansk politi med militærvåpen for å slå ned på kriminalitet. Trump mener det har positiv effekt, og viser til en ny studie fra NHH som han mener viser dette, skriver Universitetsavisa.

Postdoktor ved NHH Evelina Gavrilova-Zoutman (bildet under) selv er ikke imponert over måten Trump-administrasjonen bruker studiene på.

Forsker NHH misbrukt av Trump (Foto: Pressefoto. Norges Handelshøyskole)

- Ikke veldig presist

– Dette er ikke veldig presist, sier hun til Forskningsnytt.

Trumps beslutning om å gjeninnføre militarisering av politiet er svært kontroversiell. Da Justisdepartementet i USA skulle utarbeide bakgrunnsmateriale for vedtaket, fant de to nye studier som har undersøkt effektene av militarisering, ifølge Washington Post.

Den ene studien som brukes som «bevis» på at militarisering reduserer kriminalitet, er av Gavrilova-Zoutman, som er knyttet til Senter for skatteforskning ved NHH, og Vincenzo Bove (University of Warwick).

Denne uken har flere amerikanske medier, som Wall Street Journal og The Economist,  fulgt opp historien om misbruk av studiene.

Debatten om militarisering av det amerikanske politiet har rast i USA i kjølvannet av opptøyene i Ferguson, Missouri, i 2014. Da ble pansrede kjøretøy og politimenn i militær oppkledning med militære våpen satt satt inn for å opprette ro og orden.

I artikkelen Police Officer on the Frontline or a Soldier? The Effect of Police Militarization on Crime påvises en nedgang i «påvirkelig» kriminalitet, altså den som lar seg avskrekke av politiets synlighet som følge av overføringene av militært utstyr. Antall ran, overfall, tyveri og biltyveri synker som følge av utstyret som overføres, mens antallet mord ikke endres.

Bedre jobb med bedre utstyr

Totalt gikk den gjennomsnittlige krim-raten ned 0,24 prosent som følge av overføringene i den observerte perioden.

Men det er ikke våpen som gir utslaget.

– Kategorien «våpen», som inneholder skytevåpen, ammunisjon og sprengstoff, har til sammen ingen signifikant effekt på kriminaliteten, sier NHH-forskeren.

Den positive effekten av militariseringen kan i stor grad forklares med at lokalt politi har manglet mye av utstyret som har kommer fra militære overskuddslagre, ikke at de får tilgang på tyngre skyts. Utstyret gjør at politifolk kan gjøre jobben bedre, enklere og raskere.

Dermed får politiet muligheten til å fremstå som mektigere overfor sivilbefolkningen- og dermed mer avskrekkende på potensielle lovbrytere.

Evelina Gavrilova-Zoutman mener den avskrekkende effekten ikke er uproblematisk.

– Ferguson viser at en ikke bare skremmer de kriminelle, men også innbyggerne man skal beskytte. Dette kan skape en større distanse mellom politiet og befolkningen, som kan ramme tillitsforholdet, sier hun til Forskningsnytt.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed