«Lønnssystemet for toppledere bør avvikles»

Publisert:13. september 2017Oppdatert:13. september 2017, 18:00
-- Det var ingenting i veien med det gamle systemet der rektorer og direktører også var plassert inn i lønnstabeller, sier professor Per Lægreid. Foto: Hilde Kristin Strand
Lederlønn.

Fem toppledere ved universiteter og høgskoler som er en del av statens lederlønnssystem blir i disse dager evaluert for mulig lønnsjustering. Professor Per Lægreid ved Universitetet i Bergen mener det 26 år gamle systemet bør avvikles.

I dag, onsdag 13.september, møtes det nye styret ved Universitetet i Oslo, sammen med nyvalgt rektor og styreleder Svein Stølen, til ordinært styremøte for første gang. Møtet er lagt til Det norske institutt i Roma.

Bak lukkede dører i Roma skal de blant annet diskutere universitetsdirektør Gunn Elin Bjørneboes lederlønnskontrakt, stillings- og resultatkrav. Universitetet har også hemmeligstemplet styrepapirene i saken, skriver Khrono. 

Bjørneboe er sammen med direktørene ved universitetene i Bergen og Tromsø underlagt statens lederlønnssystem. Det samme er de ansatte rektorene ved NTNU og Norges handelshøyskole (NHH). 

Les også: Ingen kutt i lederbonus på fem år

Prestasjonslønn

Lederlønnssystemet i staten ble innført i 1991 som en prestasjonslønn etter modell fra næringslivet. Målet var blant annet å kople statlige topplederes resultater og lønn tettere sammen, og legge til rette for økt mobilitet i topplederstillingene. «Lederlønnssystemet er også et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde dyktige ledere», heter det på regjeringens hjemmesider.

Professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Per Lægreid, mener at hele systemet bør avvikles. 

Lægreid: Ingen nytteeffekt

— Det er vanskelig å se at dette systemet har hatt noen nytteeffekt, sier Lægreid til Khrono. 

— Dette systemet er basert på ideen om å premiere de gode og straffe de dårlige, men dette er ikke så lett å få til å fungere i en forvaltningskultur som den norske, mener Lægreid. 

Han mener også at systemet har vært praktisert på en slapp måte. 

— Det er krevende å stille konkrete og målbare krav og forventninger. Og det er vanskelig å isolere effekten av hva som er lederens innsats eller om vedkommende får uttelling for noe hele institusjonen har gjort, sier Lægreid. 

— Men hva burde man ha istedet? 

— Det var ingenting i veien med det gamle systemet der rektorer og direktører også var plassert inn i lønnstabeller, sier Lægreid. 

Store bonus-forskjeller

Etter en regelendring i 2015 opplyses det nå kun om samlet lønn. Offentligheten kan dermed ikke lenger på samme måte følge utviklingen for personlige tillegg og om det individuelle tillegget i systemet brukes etter hensikten. 

Ifølge en oversikt som På Høyden lagde på lederbonusene høsten 2016 på de fire universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim, så var det store variasjoner i utbetaling av bonus. Direktøren ved UiB fikk bonus på 361.851 kroner på fire år (2011-2014), mens NTNU-rektoren fikk nærmere 1,1 million kroner i samme periode, hvorav Gunnar Bovim alene fikk nærmere 700.000 kroner på to år (2013-2015). Direktøren på Universitetet i Oslo fikk 748.000 kroner, mens direktøren i Tromsø fikk 635.000 kroner i bonus i samme periode.

Krav i styret - lønn i departementet

Kunnskapsdepartementet besluttet høsten 2016 å delegere beslutning om innholdet i stillings- og resultatkravene til den enkelte virksomhets styre. Dette innebærer at det er institusjonens styre som skal nedfelle hvilke stillings- og resultatkrav som skal stilles til de utvalgte topplederne i den kommende perioden.

Styret har imidlertid ikke fått delegert beslutning om lønn. Dette ligger dermed fortsatt til Kunnskapsdepartementet. Begrunnelsen for dette er, ifølge styrepapirene til NTNU, at departementet har behov for å nivellere nivået mellom de ulike virksomhetene innenfor sitt departementsområde.

Universitetet i Bergen diskuterte evaluering og målkrav for sin direktør, Kjell Bernstrøm, under sitt styremøte i august. Mens selve diskusjonen ble holdt bak lukkede dører «av personalhensyn» var likevel den skriftlige evalueringen åpen,  og det samme var forslag til mål og resultatkrav i 2018. Sakspapirene var på 23 sider, der 16 sider var evaluering av oppnådde mål og resten, sju sider,  forslag til resultatkrav for inneværende år.

NTNU-varianten

NTNU praktiserer en litt annen variant når det gjelder evaluering og måloppnåelse for ansatt rektor Gunnar Bovim. Bovims krav til resultater er langt mindre detaljerte og får plass på halvannen A4-side. De handler i all hovedsak om at han skal sørge for å oppnå NTNUs strategiske mål. I tillegg har han tre mål for personlig lederskap. For 2016/2017 var dette: 

  • Ledergruppeutvikling
  • Deltagelse i internasjonale lederfora
  • Styreoppdrag for næringslivet

Styrets leder gis fullmakt til å justere stillings- og resultatkravene for 2018, etter at NTNUs strategi- og planarbeid er ferdig. Styrets leder gis i fullmakt å foreslå lønnsplassering for kommende periode overfor Kunnskapsdepartementet.

NHHs styre har også unntatt sakspapirene om lederlønnskontrakten for nyansatt rektor Øystein Thøgersen fra offentlighet. NHH-styret skal diskutere saken førstkommende torsdag. UiT Norges arktiske universitet som har sitt styremøte 21.september har ennå ikke lagt ut sakspapirene. 

Ingen krav om åpenhet

Rolf L. Larsen, avdelingsdirektør i universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet, Rolf L. Larsen, sier til Khrono at departementet ikke har noen merknader til den ulike praksisen når det gjelder lederlønnssystemet. 

— Departementet har delegert til styrene å forvalte ordningen. Departementet har ingen merknader til at styrene vurderer åpenhet om evalueringer av ansatte forskjellig. At ansvaret er delegert til ulike styrer tilsier at lik praksis ikke er et overordnet mål, sier Larsen.

Han forteller videre at institusjonene som benytter lederlønnssystemet ble plukket ut da dette systemet ble innført, altså i 1991.

— Kunnskapsdepartementet fastsatte på det tidspunkt at universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim, samt Norges handelshøyskole skulle ta i bruk systemet.

— Systemet benyttes for direktørene ved institusjoner som har valgt rektor, og for rektor ved institusjoner som har ansatt rektor og dermed ekstern styreleder, sier Larsen.

Vil vurdere ordningen

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet sa til På Høyden i fjor høst at de nå skal vurdere lønnssystemet: 

«Vi vil vurdere om lederlønnsordningen passer å bruke i UH-sektoren. Det er styrene ved institusjonene som ansetter toppledere som er med i lederlønnsordningen, men det er departementet som har ansvaret for å vurdere lønnsutviklingen. Kunnskapsdepartementet mener det kan være mer naturlig at styrene selv har dette ansvaret. Samtidig er ikke dette en avgjørelse vi kan ta alene, lederlønnsordningen ligger under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men vi vil se nærmere på om universitetene og høyskolene naturlig hører hjemme der.»

Settes ikke ned

Khrono har også spurt Kunnskapsdepartementet om bonusen noen gang er blittt satt ned. 

— Vi har ikke fullstendig oversikt over absolutt alle reguleringer over hele lederlønnsordningens levetid nå, men kan si at lønnsnedsettelser i liten grad har skjedd, sier avdelingsdirektør Rolf Larsen.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed