Forskningsrådet deler ut én milliard

Publisert:27. juni 2017Oppdatert:27. juni 2017, 10:49
UiB får infrastrukturmidler til blant annet marinbiologi, her fra et forskningstokt med G.O. Sars.

Til sammen 19 forskningsinfrastrukturprosjekter får støtte fra Forskningsrådet, fire til Bergen. 

- Vi holder trykket oppe i finansieringen av forskningsinfrastruktur. Dette er avgjørende investeringer for å gi næringslivet et konkurransefortrinn og for å gjøre det mulig for forskningsmiljøene å hevde seg helt i toppen internasjonalt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Penger til tre UiB-prosjekt

Universitetet i Bergen er såkalt vertsinstitusjon til tre av infrastrukturene som får tildeling, og partner på 12.

 – Dette er svært kjærkomment og gode nyheter, sier en fornøgd Jarl Giske, prodekan med ansvar for marin forskning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB. To av prosjektene der UiB er gitt midler og ansvar for å lede arbeidet videre, er tilknyttet det marine miljøet ved UiB, skriver uib.no.

De tre prosjektene UiB skal være vert for er ELIXIR (Bioinformatikk), EMBRC (marinbiologi) og et prosjekt ved som skal forske på primærhelsetjenesten.

– For Marineholmen er dette virkelig en gledens dag. Dette vil utvilsomt styrke og legge til rette for en videreutvikling av det miljøet vi har etablert der, sier Giske.

Inge Jonassen som leder ELIXIR Norway mener dette vil føre til mer synlighet internasjonalt. De har en nasjonal hjelpefunksjon for forskere innen blant annet biologi og medisin.

– Dette betyr at vi kan få styrket aktiviteten vår og hjulpet flere, sier Jonassen.

Forskingsnettverk for primærhelsetjenesten

Professor og prosjektleder ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Guri Rørtveit, sier primærhelseprosjektet vil komme alle Norges pasienter til gode. 

– Med Universitetet i Bergen som koordinator har alle de norske forskningsmiljøene innen allmennmedisin søkt Forskningsrådet om over 100 millioner kroner til å etablere et «Forskningsnettverk for primærhelsetjenesten». Dette innebærer å knytte rundt 450 fastleger til et nettverk som skal gi profesjonell forskningsstøtte slik at legene får en forutsigbar hverdag, samtidig som forskerne får mye større muligheter til å rekruttere fastlegenes pasienter til forskning. En svært avansert IT-plattform er en del av prosjektet.

NTNU representert i ti prosjekt

Ifølge pressemeldingen er det NTNU-prosjektene «Norwegian Molecular Imaging Infrastructure», «Norwegian Laboratory for Mineral and Materials Characterisation» og «Norwegian Maunfacturing Research Laboratory» som får tildelt støtte fra Forskningsrådet. I tillegg er NTNU partner på syv av prosjektene, deriblant flere Sintef-prosjekt.

Pengene skal gå til forskningsanlegg, laboratorier, utstyr og databaser, og prosjektene som er valgt ut har ifølge pressemeldingen «stor betydning for næringsliv, helse, klima og fornybar energi».

- Vi har hatt en god vekst i utstyrsbudsjettet de senere årene. Topp moderne dataanlegg, laboratorier og utstyr er avgjørende for å bygge opp forskningskapasitet på nasjonalt prioriterte satsingsområder. Det høye søknadsbeløpet til denne utlysningen viser at det fortsatt er et stort udekket behov for å sette igang nye prosjekter, men også for å oppgradere og videreutvikle infrastrukturer som har vist seg å fungere godt, sier John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet, i pressemeldingen.

92 søknader

12 av de 19 infrastrukturene som nå inviteres til kontraktsforhandlinger med Forskningsrådet har ikke tidligere fått infrastrukturmidler fra rådet. De resterende syv får penger til oppgradering og videreutvikling.

Ved årets tildeling var det 92 prosjekter som søkte om til sammen 5,7 milliarder kroner.

- Mange av søknadene er større og mer ambisiøse enn i tidligere tildelingsrunder. For å kunne etablere og videreutvikle infrastrukturer innenfor en rekke prioriterte forskningsfelt vil mange av prosjektene som får tildeling få en vesentlig lavere økonomisk ramme enn den de søkte om, sier avdelingsdirektør Asbjørn Mo i Forskningsrådet i pressemeldingen.

Omtrent halvparten av prosjektene som får penger har industri og næringsliv som primærbrukere, noe som også gjelder NTNU-prosjektet «Norwegian Maunfacturing Research Laboratory». Der har akademi og industri gått sammen for å «utvikle avanserte produksjonsmetoder» heter det.

 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed