UH-sektoren har fortsatt 5,5 mrd i ubrukte midler

Publisert:10. mai 2017Oppdatert:10. mai 2017, 08:55
I Tilstandsrapporten for 2017, som Torbjørn Røe Isaksen presenterte 9. mai, er det også tall som viser hvor mye penger de enkelte institusjonene har på bok. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Avsetninger.

Norske universiteter og høgskoler sliter fortsatt med å bruke opp pengene de får bevilget. Nå har de 5,5 milliarder på bok, viser Tilstandsrapporten for 2017. 7 av 21 institusjoner ligger over en akseptabel grense med 15 prosent på sparebøssa.

Totalt har norske universiteter og høgskoler rett i overkant av 5,5 milliarder kroner på bok, skriver Khrono.
 
Drøyt 3 milliarder kroner stammer direkte fra bevilgninger fra departementet, mens de resterende 2,5 milliardene kommer fra andre inntekter, som Forskningsrådet blant annet. Dette viser nye tall i Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2017.

Avsetningene fra andre kilder er ikke brutt ned på den enkelte institusjon, men avsetningene fra departementet er synliggjort for den enkelte høgskole og universitet.

7 av 21 over 15 prosent

Av de tre milliardene som kommer fra departementets bevilgninger er det store variasjoner på hvor store avsetninger de enkelte høgskoler og universiteter har. I toppen av lista, der målestokken er avsetninger i prosent av bevilgning fra departementet, finner man Norges idrettshøgskole (NIH) som har 37,5 prosent avsetninger i forhold til busjett, mens Universitetet i Agder er en god nummer to med 33,3 prosent avsetninger.

I den andre enden av skalaen er Universitetet i Oslo med kun to prosent avsetninger i forhold til bevilgning fra departementet.

Totalt hadde institusjonene en prosentvis avsetning på 9,6 prosent i 2016, det er en nedgang fra 10,7 prosent i 2015. 7 av 21 institusjoner ligger over 15 prosent, som er et nivå som departementet tidligere har antydet som en slags grense for hvor store avsetninger som er akseptabelt.

— Vekstperiode for universitetet

Universitetet i Agder (UiA) er det universitetet i Norge som har en størst andel penger, høstet fra bevilgningene fra departementet, som de ikke har klart å bruke opp. 

Ved utgangen av 2016 sto det over 393 millioner kroner som var ubrukt ved UiA. Det er en økning på drøyt 62 millioner kroner sammenlignet med 2015.

Universitetsdirektør ved UiA, Seunn Smith-Tønnessen mener avsetningene er såpass store og økende fordi de tenker langsiktige investeringer: 

— Universitetet har de siste årene vært i en vekstperiode på alle fronter. Det er viktig at midler fases forsvarlig inn i driften, og at det avsettes tilstrekkelige midler til investeringer, sier Smith-Tønnessen, og forklarer videre:

— Dette tar tid, og vi mener det er viktig for et universitet å tenke langsiktig. Avsetningene skulle ut fra planene gått ned i 2016, men blant annet ytterligere forsinkelser (for eksempel rekrutteringsstillinger og Agder naturmuseum) og en feil i regnskapet fra 2015,  gjør at avsetningene går opp. 

— Hvilke tiltak setter dere inn nå?

— Vi har flere byggeprosjekter som ferdigstilles i 2017-2019 og flere større investeringer i vitenskapelig utstyr som ved årsskiftet var i bestilling. Vi arbeider i år med en campusutviklingsplan, blant annet for å ha arealer egnet for nye undervisnings- og læringsformer. I tillegg forskutterer vi stipendiatstillinger, og lager en langsiktig plan for refordeling, forteller Smith-Tønnessen.

Har fullmakt til overføringer

Universitetene og høgskolene har fullmakter til å overføre midler mellom budsjettårene for å planlegge gjennomføringen av strategiske tiltak og investeringer i et flerårig perspektiv, men det er grenser for hvor mye som kan settes av i reserver. 

«Selv om institusjonene har fullmakt til å overføre midler til framtidige budsjettår, kan store avsetninger til utsatt virksomhet være en indikasjon på at gjennomføringen av budsjettet ikke har vært tilfredsstillende» - het det i Tilstandsrapporten for høyere utdanning våren 2014. 

Pengene bør brukes samme år

Khrono intervjuet avdelingsdirektør Joar Nybo i Kunnskapsdepartementet våren 2015 om disse avsetningene. Han opplyste da til Khrono at det ikke er satt noen fast grense for hvor mye penger de enkelte institusjonene kan ha på bok, eller bygge opp som reserver. 

— Det er en individuell vurdering vi gjør av hver enkelt institusjon utifra hvilke strategier, satsinger og planer de har. Avhengig av planene tenker vi at det økonomiske handlingsrommet til de enkelte kan ligge et sted mellom 5 og 15 prosent. Men hvis noen begynner å nærme seg 15 prosent i avsetninger følger vi ekstra nøye med, og vi har blitt strengere med at det må være gode planer, og at de må kunne redegjøre for hva de avsatte pengene skal brukes til, sa Nybo, den gang.

Les også: UH-sektoren har 5 milliarder på bok

Ved utgangen av 2016 var det en tredjedel av institusjonene, 7 av 21, som lå over denne 15 prosent grensen.

Nybo understrekte at hovedregelen i det statlige bevilgningsreglementet er at de pengene man får bevilget ett år skal brukes samme året.

Forbedring på Høgskolen i Oslo og Akershus

Temaet ubrukte midler har lenge vært viktig for høgskolestyret på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Både det tidligere og nåværende styret har vært opptatt av å redusere på sparebøssa.

Noe HiOA nå også har klart. HiOA er nede i åtte prosent avsetninger i forhold til bevilgninger og befinner seg blant de institusjonene som relativt sett har minst avsetninger.

Låner eller inndrar

Ved noen universiteter og høgskoler har man litt ulik praksis knyttet til potten av ubrukte midler som totalt sett, alt medregnet, beløper seg til nærmere seks milliarder kroner i hele sektoren.

Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO) og NTNU låner av seg selv, på UiO kaller de det UiO-bank. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har også vurdert å låne av de ubrukte midlene, men styret takket foreløpig nei.

Les også: NMBU låner penger av seg selv

Inndrar alt utover 12 prosent

Ved inngangen til 2016 gjorde rektor Gunnar Bovim på NTNU følgende grep, beskrevet i virksomhetsrapporten fra juni 2016:

«Det ble bl.a vedtatt at rektor vil inndra og omdisponere avsetningsnivå utover 12 prosent av driftsbevilgning ved fakultetene ved utgangen av 2016.»

Vil inndra penger fra fakultetene

Den varianten man foreslår på Høgskolen i Oslo og Akershus er rett og slett at styret vedtar å overføre alle de ubrukte midlene til styret, samtidig som sentre og fakulteter skal melde inn aktiviteter som er igangsatt og som vil utløse framtidig finansieringsbehov.

Direktør for organisasjon og virksomhetsstyring på HiOA, Tore Hansen, har forklart at fakultetene og sentrene skal få penger til de innmeldte aktivitetene, og at det skal skje automatisk.

Utviklingen fra 2013-2016

Samtidig som de ulike høyere utdanninginstitusjonene fortsatt har solid med penger på bok, er det pålagt å kutte over en halv milliard i effektiviseringstiltak,.

Les også: Høgskoler og universiteter skal kutte en halv milliard kroner

Slik ser totaltallene ut for ubrukte midler de siste fire årene for alle landets universiteter og høgskoler:

  2013 2014 2015 2016
Sum avsetninger (fra bevilgninger) 2.933.894 2.941.042 3.290.759 3.096.659
Sum avsetninger (fra andre inntekter enn bevilgning) 2.488.903 2.536.296 2.491.841 2.430.039
Totalt 5.422.797 5.477.338 5.782.600 5.526.698

Kilde: NSD (Tallene hentes fra note 15) og tilstandsrapporten 2017/Tabell V4.24 Avsetninger spesifisert etter formål 2013-16, statlige institusjoner (i 1000 kr)

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed