HVL jakter på suksess

Publisert:30. mai 2017Oppdatert:30. mai 2017, 09:41
Gunnar Yttri, styremedlem på Høgskulen på Vestlandet sammen med rektor Berit Rokne. De har begge mange punkter på sine lister med kriterier for at fusjonen bak denne høgskolen skal bli en suksess.

Har fusjonene reddet distriktene eller blir de truet av de nye institusjonene med campus under press? Bjørn Haugstad talte forskerne midt i mot, mens på Høgskulen på Vestlandet fokuserer de på suksesskriterier.

Gjennom strukturreformen er det skapt institusjoner med campus i mange fylker. Senter for profesjonsstudier (SPS) på Høgskolen i Oslo og Akershus spurte gjennom en konferanse i dag mandag 29. mai om en konsekvens kan bli svekket rekruttering til utdanning og arbeidsliv utenfor byområdene, skriver Khrono.

Kåre Heggen, professor ved Høgskolen i Volda og ved Senter for profesjonsstudier (SPS), er ikke i tvil:

— Lokalisering har betydning for rekruttering. Dersom denne fusjonsbølgen kan true studieprogram eller campuser i distriktene kan det få omfattende konsekvenser, sier han til hioa.no.

Motbør fra Haugstad og Rice

På konferansen første del fikk Heggen og co motbør både fra statssekretær Bjørn Haugstad og dels rektor på høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice.

Ifølge Haugstad har fusjonene slett ikke svekket studietilbudene i distriktene, eller regionene som de heller kalles nå.

— Vi hadde for mange små og fragmenterte fagmiljøer, som forhindret kvalitetsutvikling. Mange slet med rekruttering av studenter og ansatte, og trengte å bli større og sterkere for å bli attraktive samarbeidspartnere for sitt regionale arbeidsliv, sier han.

— Vi har behov for konsentrasjon for kvalitet samtidig som vi har behov for distribusjon for tilgjengelighet, sier han.

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus var prorektor ved Universitetet i Tromsø under fusjonen ved Høgskolen i Tromsø, og rett etter hans prorektorperiode ble også Høgskolen i Finnmark fusjonert inn.

— Mitt inntrykk er ihvertfall at Finnmark har fått et sterkere utdanningstilbud som følge av dette - at det har skjedd en kompetanseheving i Finnmark og at en del ressurser er kanalisert fra Tromsø til Finnmark. Dermed har regionen tjent på bekostning av det sentrale, sa han.

For Vestlandet?

Høgskulen på Vestlandet (HVL) ble på konferansen om fusjoner og distriktene trukket fram som eksempel. 

Til å belyse situasjonen var rektor Berit Rokne på plass og snakket under tittelen: «Høgskulen på Vestlandet - for Vestlandet».

I tillegg var forsker og styremedlem, Gunnar Yttri  på HVL/campus Sogndal også der og snakket rundt: «Strukturreforma i historisk perspektiv. Dei nye høgskulane - akademisk springbrett eller regionale kraftverk?»

— En god fusjonsavtale

Rektor Berit Rokne er opptatt av at Høgskulen på Vestlandet har mange gode forutsetninger for å lykkes i sitt prosjekt med å skape en helhetlig høgskole med fem gode likeverdige campus som rundt 2023 skal være klar for å søke om å bli et profesjons- og arbeidslivsuniversitet.

— I bunnen for vårt arbeidet ligger det en veldig god fusjonsavtale. I tillegg blir arbeidet med digitalisering helt avgjørende for å styrke samhandling på tvers i den nye organisasjonen, starter Rokne med å si, men hun erkjenner også utfordringer.

— Vi har gode visjoner og mange bindinger gjennom det grunnlaget som førte fram til fusjon. Noen ganger kan visjonene krasje med bindingene og det er balansegangen her som det blir særdeles viktig å utføre på en god måte, sier Rokne.

Fryd og gammen og suksesskriterier

Rokne var tydelig på at alt slett ikke bare er fryd og gammen, og hun trakk fram en rekke suksesskriterier for at HVL skal lykkes, og igjen trakk hun fram balansekunst.

— De små kan være redde for å bli spist av Bergen. På den andre siden har man Bergen som føler seg skvist både fra nord og sør. Følelsen av å bli «spist og skvist» må erstattes med en «vi-følelse», 

Noen av suksesskriterier Rokne trakk fram var:

  • Omkampene avtar
  • Beslutninger oppfattes som meningsfulle og rettferdige
  • Studentene benytter seg av HVL sitt mangfold
  • Respekt på tvers av regionene - vi er - ikke de et
  • Ikke bare region men enkeltindividet må også ivaretas

(SPS-leder Oddgeir Osland med Berit Rokne og Gunnar Yttri. Foto: Eva Tønnessen)

Regionale kraftverk eller akademiske springbrett?

Gunnar Yttri  på HVL/campus Sogndal også på plass. Yttri er forsker med tilhørighet på Campus Sogndal og han er styremedlem på Høgskulen på Vestlandet.

Han startet med å minne forsamlingen om de mange kvaliteter fylket Sogn og Fjordane kan skilte med. 8 av landets 20 beste grunnskoler holder til i fylket. De er Norges nest største kraftprodusent, er en stor leverandør av inntekter i forbindelse med andre naturressurser og de er langt framme i forskning på det grønne skiftet.

Han trakk også fram, at fylket er et reisemål i verdensklasse, de har 110.000 innbyggere og stadig flere både arbeidsinnvandrere og andre innvandrere.

Hva skal til for at HVL lykkes?

I sitt foredrag var Yttri innom utfordringene med UH-loven som fokuserer på individuell karrierevei og inntjening, han trakk fram historikken bak fra de første distriktshøyskolene og lærerhøyskolen i Sogndal.

Han poengterte også gjennom måten man har behandlet kjernetroppen i den gamle høgskolen, nemlig førstelektorer og dosenter har blitt behandlet på, har man skuslet bort mange talenter.

Avslutningsvis spurte så Yttri: «Hva skal til for at HVL lykkes?».

Han ga selv noen svar:

— Først og fremst må man være tro mot fusjonsavtalen. Det er en særdeles god avtale som er framforhandlet med alle parter, sa Yttri og fortsatte:

— Dernest må man kombinere målet om å bli universitet med regionale mål. Ledelsen må være på plass alle steder, og den må ha inngående kunnskaper om utfordringer og muligheter i hver enkelt region. Ledelsen må være kompetent, aktiv og nær og samarbeide meget godt med arbeids- og næringslivet i hele regionen.

Han poengterte også at på de fem ulike campus, i Førde, i Haugesund, på Stord, i Bergen og i Sogndal, må fusjonen styrke fagmiljøene og studiegrunnlaget.

— Et universitet Norge ikke har sett maken til  

Deretter la Yttri til:

— Universitetet som skal vokse fram av Høgskulen på Vestlandet må ikke bare løfte Vestlandet, men også være sterkt formet og bære kjennetegn fra de rike ressursene på Vestlandet, naturlige og menneskapte. Trolig må dette og kan dette bli et universitet av en type Norge tidligere ikke har sett maken til, avsluttet Yttri.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed