Byggedrømmer ved HVL til mer enn én milliard

Publisert:3. mai 2017Oppdatert:3. mai 2017, 13:17
Dette er hvordan arkitektene ser for seg siste bygg for å komplettere Kronstad. Utbygging av den resterende nordtomten er beregnet til å koste mer enn 500 millioner kroner, halvparten av de samlede investeringene for bygg på HVL. HVL skal etter planen leie av Statsbygg. Illust: Kruse Smith/L2 Arkitekter.

De tre vestlandshøyskolenes samlede byggedrømmer er nå blitt til én, lang liste til en verdi over én milliard kroner. Nå venter en vanskelig diskusjon på HVL om Bergen, Sogn og Fjordane eller Stord/Haugesund skal prioriteres i en tøff, statlig byggekø.  

De tre høyskolene i Bergen, Sogn og Fjordane og Stord/Haugesund ble samlet til Høgskulen på Vestlandet (HVL) fra nyttår, ble også tre ønskelister over nye bygg fusjonert. Det er snakk om store behov, med 10 000 kvadratmeter på Stord og Haugesund, mer enn 15 000 i Bergen og ytterligere arealbehov i Sogndal og Førde. Tilsammen viser foreløpige kostnadsberegninger byggebehov for over én milliard kroner. (Se faktaboks.)

Distriktspolitiske realiteter

Behovene på de tre campusene har utviklet seg over lang tid. Alle prosjektene har blitt initiert da HVL var tre selvstendige institusjoner. 

Problemet nå er at det ikke er politisk sannsynlig at HVL kan prioritere alle byggønskene like mye. Denne våren må HVL-styret ta stilling til en prioritert liste over byggambisjoner som skal gå videre. 

Det klart største enkeltprosjektet er siste bygg for å komplettere campusen på Kronstad. Tomten står klar og et forprosjekt er gjennomført. Statsbygg skal oppføre og eie bygget, mens høyskolen inngår en langsiktig leieavtale. Slik unngår høyskolen å havne i en lang, statlig byggekø som krever Stortingsvedtak.

Prosjektet er kostnadsberegnet til mer enn én halv milliard kroner  - mer enn halvparten av verdien til de samlede byggønskene til høyskolen - og vil utvide campus Bergen med 14 300 kvadratmeter. 

Men HVL må ta en avgjørelse i aller nærmeste framtid om å gå inn i en slik langsiktig leieavtale med Statsbygg for ikke å miste momentum i prosessen. En forutsetning er at HVL godkjenner en husleieavtale.

Ut fra diskusjonene i HVL-styret tidligere i april, blir ikke dette enkelt. Diskusjonen viste tidlig at styret delte seg etter campustilhørighet. Stord/Haugesund og Sogndal/Førde hadde ikke samme forståelse som Bergen for at Kronstad må prioriteres først. Areal- og oppgraderingsbehovene er like store på de to andre delcampusene. Man er redd for at prioritering av 14 300 kvadratmeter i Bergen i praksis vil legge de andre HVL-ønskene på is. 

Skal ta en avgjørelse i juni

HVL vil ikke si mer om saken i påvente av en endelig styrebehandling. Styret skal etter planen ta stiling til en husleieavtale med Statsbygg for Kronstad i juni-møtet.

Det har allerede blitt avholdt en anbudskonkurranse, og entreprenør ble valgt så sent som i mars i år.  

UH-sektoren er Statsbyggs beste kunde

Konkurransen om nybygg i UH-sektoren er tøff. Ingen er mer sultne på bygg enn universitetene og høyskolene. Kunnskapsdepartementet er Statsbyggs klart største kunde, med 35 prosjekter.

Ifølge Statsbyggs årsrapport for 2016, er det en stor økning av såkalte kurantbygg-prosjekter, som blant andre Kronstad-prosjektet, hvor Statsbygg oppfører og drifter bygget, mens institusjonen bare er leietaker. Det er nå flere slike leieavtale-finansierte prosjekter enn ordinære byggeoppdrag.

Grunnen til at kurantprosjekter er blitt populære, er at alternativet er å stille seg i den ordinære byggekøen for statlige bygg. 

Store leiekostnader ved kurantprosjekter

Forutsetning for å gjennomføre såkalte kurantprosjekter er at leietakeren kan håndtere leiekostnadene gjennom sine ordinære driftsbudsjetter. Det følger ikke med ekstra penger over statsbudsjettet ved slike investeringer. 
Det hefter derfor en risiko ved å gå inn i kurantprosjekter. Det vil koste høyskolen 32 millioner kroner mer i leiekostnader. HVL mener dette er et realistisk anslag. 

Lang, ordinær byggekø i UH-sektoren

Universiteter og høyskoler risikerer å vente lenge på et Stortingsvedtak, når man vet at Regjeringskvartalet og milliardinvesteringer ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) vil binde opp midler for tiår fremover. 

Campus Ås  på NMBU er den største samlede utbyggingen i universitets- og høyskolesektoren noensinne. Statsbygg har utlyst anbud for rundt 2 milliarder kroner for innredningen til 63 000 kvadratmeter store veterinærbygget på Ås.  Kostnadsrammen for Campus Ås er 6,4 milliarder kroner. 

I tillegg ønsker NTNU å samle Trondheimsmiljøene på ett område rett utenfor sentrum, med et beregnet behov for nesten 120 000 nye kvadratmeter.

Ikke kurantprosjekter ved UiB

UiB har ikke hatt kurantprosjekter. Policy ved universitetet har vært å eie selv. Ulempen er at vedlikeholdet må finansieres av institusjonen selv. Etterslepet på vedlikeholdet blant landets universiteter er i milliardklassen. 

Det nye Fakultet for kunst, musikk og design (tidligere kunsthøgskolen) sitt flotte nybygg på Møllendal ble lagt under statens husleieordning før sammenslåingen med universitetet. Dette er en særordning for svært spesialiserte, dyre bygg som normalt vil medføre høy husleie. Her kompenserer staten for 75 prosent av leiekostnadene. 

Vil ha spesialordning for Griegakademiet

Dette høres ut som en idealløsning for institusjonene, men nåløyet er svært trangt, opplyser eiendomsavdelingen ved UiB. 

UiB jobber nå med å få et nybygg for Griegakademiet inn under husleieordningen. Byggekostnadene per kvadratmeter blir gjerne mer enn dobbelt så store for slike spesialbygg, sammenlignet med kontorbygg. 

Eiendomsavdelingen, i samarbeid med Statsbygg, utarbeider nå et skisseprosjekt, blant annet for å få fram et kostnadsoverslag, i følge eiendomssjef Even Berge ved UiB. 

 

 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed