Med Roberts hjelp skal UiB bli gode på tverrfaglighet

Publisert:3. april 2017Oppdatert:3. april 2017, 06:30
Skal tverrfaglig arbeid lykkes, må det arbeides både med kultur og strukur ved UiB, mener Robert Bjerknes. Går alt etter planen, får han fire nye år som viserektor for tverrfaglighet.
Robert Bjerknes bli viserektor for tverrfaglighet

— Tverrfaglighet er ikke et mål i seg selv. Og det må bygge på sterke disiplinfag, sier Robert Bjerknes.

Humaniorameldingen ble nylig lagt fram. Humanister må komme i større inngrep med naturvitere, medisinere og andre disipliner i de store forskningsprogrammene, mener  kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Det handler om tverrfaglighet.

– Stor overgang

Også ved UiB skal det trøkkes til, sier Robert Bjerknes, viserektor for tverrfaglighet.

Robert Bjerknes kom inn som det nye og fjerde medlemmet av Team Olsen i mai 2015. Rektoratet hadde da sittet i omlag to år. Bjerknes fikk tildelt porteføljen tverrfaglighet og store satsinger. 

—  Jeg følte det som en stor overgang å gå fra å være prodekan på MOF til rektoratet. Og så midt i valgperioden. Jeg hadde ikke vært en del av valgkampen eller med på å utforme valgplattformen. Jeg har brukt mye tid på å lære å kjenne nye folk og fagmiljøer på fakulteter jeg ikke kjente fra før. 

Bjerknes er professor i barnemedisin, og har i en årrekke vært sentral i forskergruppen Bergen Growth Research Group.
Han har vært instituttleder, og han har vært klinikksjef på Barneklinikken ved Haukeland universitetssykehus. Direkte forskning blir det lite av nå. Men han er fortsatt engasjert i veiledning av doktorgradstudenter ved siden av viserektorjobbben. 

Tverrfaglighet  

- Jeg er opptatt av å ha et universitet der folk samhandler, sa viserektoren for «tverrfaglig virksomhet og store satsinger» da det ble offentliggjort at Team Olsen utvidet med et fjerde medlem i mai 2015. 

Begrunnelsen for å opprette denne nye posten var problemene med å få igang nok forskning og undervisning på tvers av fakultets- og disiplingrenser. 

- Vi har utfordringer med å satse tverrfaglig innen universitetets faktultetsstruktur, innrømmet Dag Rune Olsen i en pressemelding i forbindelse med ansettelsen.

Det tverrfaglige tilbudet Bachelor i miljø- og ressursfag er besluttet nedlagt. Ansatte protesterte gjennom leserbrev i På Høyden.
Også tidligere leder i UiB Global, var misfornøyd med rektoratets satsing på tverrfaglighet.  Rektoratet lovet å addressere utfordringene omkring tverrfaglige studieprogram til Utdanningsutvalget.  

— Denne saken driver vi og forbereder nå. Universitetet har endel å gå på når det gjelder å samordne ressursene på tvers, vedgår viserektoren. 

Det handler om å motvirke «silotenkning». Samtidig advarer han mot å havne i den andre grøften. 

— Tverrfaglighet er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel som hjelper oss med nye perspektiver og ideer. Alle forskere ved UiB skal ikke jobbe tverrfaglig. I tillegg er det viktig å huske på at tverrfaglighet må bygge på sterke disiplinfag. 

— Nok om det. Hva med studieprogrammene?

— Igjen, målet er ikke å lage tverrfaglige studieprogram for dets egen skyld, men for å sette sammen enda bedre studietilbud som studenter ute i samfunnet etterspør. Vi (i rektoratet. Journ.anm.) kan ikke sitte på toppen og bestemme hva og hvordan dette organiseres. 

Hvordan dette skal gjøre, skal diskuteres i Utdanningsutvalget.

— Vi skal derfor invitere inn studenter og ansatte som ønsker å dele gode erfaringer. Foreløpig tror vi at endel initiativ i for stor grad har vært forankret i arbeidet til ildsjeler. Det har vært for lite lederstøtte, for uklare avtaler om ressurser. Vi ser at økonomiske, strukturelle og organisatoriske hindringer ikke er de største problemene. Det må altså arbeides både med struktur og kultur.

— Ok. Over til noen konkrete forslag: Kan det være aktuelt å legge tverrfaglige satsinger dirkete under rektoratet? 

— Det var faktisk én av modellene vi har diskutert her i rektoratet og med dekanene, og som vi valgte å legge bort. 

— Hvorfor?

— Den viktigste innvendingen var nok at vi tror vi kan skape større legitimitet og eierforhold ute i fagmiljøene når de strategiske satsingene knyttes til ett ansvarlig fakultet i kombinasjon med en styringsgruppe der alle fakultetene er representert. 

— Hva med økonomiske insentiv for tverrfaglige satsinger og -resultater?

— Vi er ikke i mål ennå, men vi jobber for å legge til rette for det nå. Hvilke konkrete insentivmidler det er blir, er ikke ferdig diskutert. Men vi snakker bl.a. om penger til tverrfaglige forsknings- og utdanningsprosjekter.  

— Og hva med flere delte stillinger mellom fakulteter? 

— Jeg er kun positivt til det. Personlig har jeg aldri skjønt problemet, sier medisineren, som er vant til delte stilinger mellom universitet og sykehus. 

— Delte stillinger kan absolutt være et virkemiddel for å støtte opp om samarbeid på tvers. Organisatorisk, skal det ikke være noe problem, sier han med referanse til den såkalte «linjen». 

— Så hvorfor er det så få slike stillinger?

— Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg antar det har med historie og tradisjon å gjøre. 

Store satsinger

Bjerknes' andre virksomhetsområde er definert som «store satsinger». Akkurat hva som ligger innenfor og utenfor «store satsinger» er ikke godt å si, men Bjerknes er en slags klyngegeneral. Om man allerede nå kan snakke om hvilken arv team Olsen kommer til å etterlate seg, tyder mye på at det kan være klyngene.

Media City Bergen er den første ut, deretter klimaklyngen i et opprustet Geofysen. Nylig vedtok universitetsstyret å igangsette byggeprosessen i helseklyngen Årstadvollen. Marinmiljøet i Bergen venter på en avklaring om tomtevalg, og i tillegg planlegges en middelalderklynge. 

— De faglige og samfunnsmessige gevinstene er allerede argumentert for fra rektoratets side. Men i hvor stor grad er klyngene et virkemiddel for å få realisert nye bygg?

— Tenkningen omkring kunnskapsklyngene går langt utenfor planer om bygg. Vi skal samle kreftene på UiB, og utnytte dem best mulig. Samtidig kan vi utvikle samarbeidsrelasjoner med andre institusjoner og næringsliv utenfor UiB som gjør det mulig å oppfylle samfunnsoppdraget både innen forskning, utdanning nyskapning og formidling. Samlokaliseringen, som i Media City eller i Klimaklyngen, legger også til rette for nye møteplasser både for ansatte og studenter. 

Universitetet jobber nå med en såkalt «masterplan» for areal. Ifølge Bjerknes vil planen bli lagt fram for styret innen et halvår. 

— Vi må ha ambisjoner om å ha framtidsrettede bygg.   

— Du sa på valgmøtet i Egget nylig at UiB uten tvil har stort potensial når det kommer til innovasjon og nyskaping: I valgplattformen ønsker dere mer entreprenørskap og studietilbud innen innovasjon. Dere ønsker også næringsinkubator som del av klyngene. Er dette et forsøk på å gå NTNU i næringen? 

— Nei, men vi må levere på dette samfunnsoppdraget. Vi har mye å gå på her. Endel fagmiljø ved UiB har jobbet godt med produktinnovasjon over lang tid, og vi har flere suksesshistorier som f.eks. BerGenBio. Men det har aldri vært en samlet innsats for innovasjon og nyskaping for hele universitetet. Vi ønsker derfor å styrke samarbeidet med Bergen Teknologioverføring og å sette fokus på tjenesteinnovasjon.

— Denne tankegangen har preget vestlandsinstitusjonene innen høyere utdanning siden struktur- og fusjonsprosessen ble satt i gang. ´Mer FoU tilbake til Vestlandet, der verdiskapningen skjer´. Er det mye politisk kommunikasjon med partnerne på Vestlandet?

— Ja, det er mye kontakt. Dette handler også mye om universitetets samarbeid med instituttsektoren. 

— Apropos det: Det forhandles i disse dager om en ny samarbeidsavtale mellom UiB, og Uni Research AS, Christian Michelsen Research AS, IRIS AS, Agderforskning AS og Teknova AS. Blir det en ny instituttkjempe på sør- og vestlandet?

Det ble stilt spørsmål om denne avtalen på det siste valgmøtet. Rektor svarte blant annet at dette var et forsøk på «å gi Sintef en ørliten konkurranse».

— Den prosessen er jeg ikke inni i. Men dersom resultatet blir ett stort og sterkt instituttselskap på Vestlandet, så tror jeg det vil kunne være svært nyttig både for UiB og for regionen. 

 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed