Inviterer humanister inn i hjerneforskningen

Publisert:4. april 2017Oppdatert:4. april 2017, 06:10
— Jeg ser på human vitenskap på mitt område som en samarbeidspartner på lik linje med for eksempel medisinsk vitenskap sier Kenneth Hugdahl, professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi. Foto: Dag Hellesund.

Kenneth Hugdahl er en av svært få forskere som har lyktes med å tiltrekke seg to ERC Advanced Grants. Nå vil han ha hjelp fra humaniora til å forstå hørselshallusinasjoner.

Hans hjerneforskning er i verdensklasse. Kenneth Hugdahls forskergruppe fMRI-gruppe har fått nær 25 millioner kroner for å forske mer på stemmer i hodet. 

LES MER: «Det overordnede målet med prosjektmidlene er å finne ut mer om hørselshallusinasjoner. Hva er det som skjer når mennesker med psykiske lidelser hører stemmer i hodet? Og hva kan man gjøre med stemmene?» 

Inviterer språk- og religionsforskere

Er det plass for humaniora i hans forskning? Det er det. Det kan være spesifikke felt innenfor humaniora som kan være med og opplyse og forbedre hans forskning, utover hva MRI-maskinene kan fortelle ham. 
Språkvitenskap og religionsvitenskap er det mest åpenbare. 

Kulturtilhørighet er noe som jeg ikke forstår meg på

Kan bli for opphengt i eget paradigme

— Vi hjerneforskere har hatt en slags «black box» - med veldig grove generaliseringer om hva som skjer i hjernen utover nervecellenivået.

For stemmene i hodet er nemlig farget av kulturtilhørlighet og religion. 

— Jeg ser på hva som skjer i hjernen på nervecellenivå. Det er veldig interessant for meg, men det er ikke hele bildet, og kulturtilhørighet er noe som jeg ikke forstår meg på.

Derfor trenger han hjelp av humanister. Per i dag har han ikke slike tverrfaglige prosjekter. Men det kan absolutt bli aktuelt senere. 

Humaniora som likeverdig partner

— Jeg ser på human vitenskap på mitt område som en samarbeidspartner på lik linje med for eksempel medisinsk vitenskap. 

Mange humanister er redde for å bli en ren hjelpevitenskap for andre disipliner i iveren etter mer tverrfaglighet. Eller at humanister blir et faglig vedheng i prosjekter under de store programmene i forskningsrådet. 

– Jeg har stor sans for Hugdahls forskning, også fordi jeg har hatt berøring med mennesker som hører stemmer, sier professor i russisk, Ingunn Lunde.

— Det hadde vært utrolig spennende å delta i et prosjekt med Hugdahl, selv om min språkforskning nok dessverre ikke passer inn der, legger hun til.

— For meg er det ikke noe enten-eller i spørsmålet om tverrfaglighet. Gjerne deltakelse i store, tverrfaglige prosjekter, men humaniora trenger også å få rom til å forske på egne premisser, med kvalitet og kreativitet i høysetet. Det bør ikke utvikle seg til et rent “beredskapsfag”. Det betyr ikke at ikke humanister skal ta sitt samfunnsoppdrag alvorlig, med formidling, analyse og rådgivning. Men grunnforskningen utgjør pilarene i denne kunnskapen, og man kan ikke bare hoppe over den. Man bør styrke den frie forskningen, sier Ingunn Lunde. 

Mangel på møteplasser

Hugdahl har tidligere forsket på språkproblemer ved sykdom og hjerneskader, og sett på hva som faller bort av språk, og hva som ble værende. Denne forskningen ble gjort i samarbeid med språkvitere. 

– Dette var veldig fruktbart for begge parter, mener han.

Tverrfaglighet trenger møteplasser. Et grunnleggende problem for tverrfagligheten, er at forskere fra ulike disipliner i svært liten grad sitter rundt samme bord for å diskutere treffpunkter i sin forskning. 

Hugdahls møteplass har vært felles seminar med filosofer om det å høre stemmer som ikke finnes. Et nytt seminar finner sted i juni. 

LES MER: En hjerneteori om alt 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed