I tog for fremtidens forskningsfrihet

Publisert:23. april 2017Oppdatert:23. april 2017, 23:13
Mellom 200 og 300 mennesker gikk i samlet tog for vitenskapen og friheten i Bergen lørdag.

Engasjementet var stort da akademikere, samt en del klimaforkjempere, markerte sin støtte til forskning og fakta i helgen. 

– Vi må støtte forskningen for de kommende generasjoner. Vi må inspirere dem til å forske og å utforske, sa Laura Saetveit Miles da hun holdt appell for mellom to og tre hundre mennesker på Tårnplass i Bergen lørdag. 
Markeringen ble gjennomført i over 400 byer rundt i hele verden, der folk marsjerte for fakta og vitenskap. 
– Her i Norge trenger vi ikke være redde for å miste jobbene våre, slik det er andre steder. Men vi må likevel jobbe aktivt for å beholde friheten vår, sa Miles. 
Både byråd for byfornying, Anna Elisa Tryti, og UiB-rektor Dag Rune Olsen var blant deltakerne. 

Det skal være den største globale markeringen for vitenskap noensinne, og i Norge var det arrangementer åtte steder.

Akademisk frihet er hjørnesteinen i ethvert demokrati og fritt samfunn,skriver medieforskere ved Høgskolen i Oslo og AkershusDe frammøtte verden over ønsker en uavhengig vitenskap og akademisk frihet, og protesterer mot en politikk som de mener i liten eller ingen grad er forskningsbasert.

Åtte forskjellige steder i Norge

Det var markeringer på åtte forskjellige steder i Norge: Ny_Ålesund, Longyearbyen, Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo. I Oslo sier de offisielle tallene at 600 møtte fram, de andre stedene varierer oppmøte mellom 100-400.

(Ny Ålesund. Foto: March of Science, Norway)

150 møtte fram i Ny Ålesund (bildet over) og March for Science Norway skriver følgende på sin facebook-side: Fra den nordligste marsjen i Norge, Ny-Ålesund, der det i de travleste ukene tidvis er opp mot 150 forskere fra opp til 11 nasjoner. 

(Trondheim. Foto: March of Science, Norway)

I Trondheim deltok rundt 400 i marsjen (bildet over). Rektor på NTNUGunnar Bovim, holdt appell.

(Longyearbyen. Foto: March of Science, Norway/Eva Therese Jenssen)

I Longyearbyen forteller rapportene om en svært vellykket marsj og 115 oppmøtte.

Tusenvis i New York og Washington

Styreleder for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Trine Syvertsen var i New York under marsjen der lørdag.

Syvertsen forteller om utrolig mange folk til stede, og svært mange gode plakater i marsjen.

(Foto: Trine Syvertsen)

Marsjen i Washington DC var «mor» til de andre marsjene, og mange tusen møtte opp (bildet under).

(Foto: Gan Golan/ March of Science, Norway)

Minst en person med klar norsk forankring var tilstede i Washington, nemlig rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Curt Rice.

Han har rapportert direkte både på facebook og twitter.

— Dette er bare begynnelsen

Under demonstrasjonen i Oslo var Beate Sjåfjell konferansier. Hun er leder av Concerned Scientists Norway, og mener at det aldri har vært viktigere å kjempe for vitenskapens plass i samfunnet.

— I dag ønsker vi å formidle at dette bare er begynnelsen. Kampen for at viktige beslutninger i samfunnet må baseres på vitenskap og fakta må kjempes hver dag, sier hun.

Sjåfjell mener at hvis vi skal fortsette å ha gode samfunn, må de viktigste avgjørelsene baseres på vitenskapen, også når svarene ikke er de vi på forhånd kunne tenkt oss.

—  Vi må få inn den tenkningen vi har første april, hele tiden. Det var en som twitret at det er den eneste dagen i året hvor folk vurderer det de leser i aviser og på internett kritisk, forteller Sjåfjell.

— Hva blir konsekvensene hvis det ikke skjer en forandring?

— Hvis vi fortsetter med å ikke ta vitenskapens svar på alvor, så går vi mot at samfunnet vil bryte sammen, sier Sjåfjell til Khrono, og hun fortsetter:

— Vi har en økonomi og en innretning på samfunnet som ikke er bærekraftig verken økonomisk eller sosialt. Deler av jorda vil mest sannsynlig bli ubeboelig, og på sikt vil det vil bli vanskeligere forhold for mennesker mange steder i verden.

— Truer en fri og uavhengig akademia

Til demonstrasjonen i Oslo var det invitert flere appellanter. En av dem, Diego Marin Rios (bildet under), tidligere leder i Colombias største studentorganisasjon og politisk flyktning i Norge, mener vitenskap må være i sentrum i våre politiske og sosiale refleksjoner.

— Vitenskapen er truet av den siste politiske utviklingen. Politikerne truer nå en fri og uavhengig akademia, sier han til Khrono etter appellen.

Marsjerte for vitenskapen

March for Science i Oslo fikk god oppslutning. Mennesker med ulik bakgrunn var på plass for å marsjere. Både forskere, miljøaktivister og andre. På plakatene sto det blant annet «Fakta først», «Citation needed» og «Barnas klima, vår sak».

De oppmøtte marsjerte fra Rådhusplassen til Stortinget under slagordet «Science, not Silence».

Eli Norbye og Bjørn Norbye var to av dem som deltok. De mener det er en sak som er verdt å engasjere seg i, og støtter det appellantene formidlet under demonstrasjonen.

—  Vitenskapen har ikke alltid rett, men det er er uten tvil det beste alternativet vi har. Det er med vitenskap og faktabasert kunnskap verden går videre, sa de to og la til:

— Vi synes det er  skremmende med politikere som fornekter klimaproblemene.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed