- Vi ser fram til å gjøre et stykke god forskning

Publisert:15. mars 2017Oppdatert:16. mars 2017, 14:56
UiB-arkeolog Christopher Henshilwood arbeider med utgravninger i Sør-Afrika. Forskere fra ulike forskningsmiljøer skal sammen finne ut med om hva funnene fra utgravningene kan lære oss om det tidlige menneskets liv. Foto: TRACSYMBOLS

Da klimaet endret seg for hundre tusen år siden, endret våre eldste forfedre seg også. Dette skal arkeolog og ny SFF-leder Christopher Henshilwood finne ut mer om.

– Fra vi sendte søknaden om å bli SFF til vi fikk svar, var det en lang ventetid. I går fikk vi endelig eposten med gratulasjon fra Forskningsrådet, sier arkeolog Christopher Henshilwood på telefon fra Sør-Afrika.

UiB-professoren skal lede Centre for Early Human Behaviour. Dette senteret fikk onsdag melding om at de var ett av ti nye Senter for fremragende forskning (SFF).

– Jeg er opprømt og glad. Menneskene som skal samarbeide på dette prosjektet er alle veldig høyt kvalifiserte og kommer fra ulike faglige bakgrunner. Vi ser fram til å gjøre et stykke god forskning, sier Christopher Henshilwood til På Høyden. 

Eneste nye SFF ved UiB
Centre for Early Human Behaviour (EHB) Homo Sapiens Behavioural Evolution 100-50 000 Years, South Africa var en av fire UiB-søknader som gikk videre til Forskningsrådets andre runde. 

Senteret var det eneste UiB-miljøet som fikk tildeling.

Ved denne tildelingen gir Forskningsrådet til sammen 1,5 milliarder kroner til ti nye sentre. Det vil si at hvert senter får i gjennomsnitt 15 millioner kroner årlig i ti år.

Senterleder Henshilwood er ansatt ved AHKR. Senterets hovedaktivitet vil være ved UiB. Forskerne vil også arbeide i Sør-Afrika, hvor utgravninger og feltarbeid vil finne sted. Arkeologen Christopher Henshilwood fant hulene kalt Blombos Cave i 1991. Funnene han gjorde i denne hulen dannet grunnlaget for det tverrfaglige prosjektet Tracsymbols, som er finansiert av ERC.

Hvordan levde våre eldste forfedre? 
Siktemålet med prosjektet er å gi et mer helhetlig bilde av hvordan de første menneskene hadde det.

– Vår ambisjon er å finne ut mer om den tidlige Homo Sapiens. Hva skjedde da de startet å snakke? Hvordan var de sosiale strukturene? Hva spiste de? Og hvordan reagerte det tidlige mennesket på klimaendringer? Hvordan påvirket dette språket deres, hjernene deres, deres sosiale systemer? Vi vet lite om hvordan livene deres endret seg da klimaet endret seg, sier Christopher Henshilwood til På Høyden. 

Christopher Henshilwood har arbeidet med Tracsymbols kombinert paleoklimaforskning med klimamodellering. Den kommende SFF-en er også tverrfaglig, og involverer forskere med bakgrunn fra nevrovitenskap og psykologi, klimaforskning, samfunnsvitenskap og geologi. Senteret vil ha seks grupper, ledet av Andrea Bender, Eystein Jansen, Karen Van Niekerk og Christopher Henshilwood fra UiB, samt Carin Andersson Dahl fra Uni Research Klima og Simon Armitage fra Royal Holloway, University of London.

Det er ikke første gangen Eystein Jansen er med å danne en SFF. Han ledet også Bjerknessenteret.

Les også: Han gjorde Bergen til hovudstad for klimaforsking

– Et glimrende eksempel på bred ekspertise 
Rektor Dag Rune Olsen er glad for at UiB har fått et nytt senter.

– Vi er svært glade for at Centre for Early Human Behaviour får status som Senter for fremragende utdanning (SFF). Dette er en solid anerkjennelse av et tverrfaglig prosjekt, med professor Christopher Henshilwood i spissen, som har vært langt fremme over flere år. Senterstatusen vil gi prosjektet rom til å ta enda større steg i årene fremover, sier rektor Dag Rune Olsen til UiB Aktuelt.

Han sier senteret viser hva man kan få til ved tverrfaglig samarbeid.

– Senteret, som skal sikre forståelse av våre forfedre sin utvikling, bygger på teknikker og ekspertise fra flere fremragende forskningsmiljøer ved Universitetet i Bergen. Dette er et glimrende eksempel på hva en kan få til når en nytter seg av universitetet sine sterkeste sider - den brede vitenskapelige ekspertisen, sier Dag Rune Olsen til UiB Aktuelt.

Dette er de nye Sentre for fremragende forskning: 

Universitetet i Oslo (UiO):

Centre for Cancer Cell Reprogramming
Senteret skal studere hvordan prosesser i cellene, som endres under kreftutvikling, påvirker hverandre. Målet er å finne kreftens svake punkter for å kunne “reprogrammere” kreftcellene til ufarlige celler og slik bane veien for nye typer kreftbehandling.
Senterleder: Harald Stenmark. 
 

Developing an integrated open access organ on chip platform for drug discovery
Senteret skal utvikle et “Organ på brikke”, en ny teknologi som kan bidra til helt ny forståelse av kroppens organismer og hvordan ulike behandlingsformer virker. Denne plattformen skal kunne gjenskape stoffskifteprosesser i kroppen og teste hvordan prosessene responderer på medisinsk påvirkning.
Senterleder: Stefan Krauss.

Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences
Senteret skal gi viktige bidrag til forståelse av molekylenes biologi, kjemi og fysikk. Senteret vil utvikle nye beregningsmetoder som kan håndtere systemer med opp til millioner av atomer. Et mål er å forstå og kontrollere komplekse biologiske og kjemiske systemer under ekstreme forhold. Først nå er det teknisk mulig å sette opp avanserte eksperimenter som kan undersøke tilsvarende virkelige systemer andre steder i verden.
Senterledere: Trygve Helgaker og Kenneth Ruud.

Rosseland Centre for Solar Physics
Målet for senteret er å forstå hvordan vår nærmeste stjerne, sola, faktisk fungerer. Ved å kombinere observasjoner av sola med avansert datamodellering skal senteret utvikle ny kunnskap om partikkel-akselerasjon og oppvarming både inni og rundt sola. Slik skal prosesser som har direkte konsekvenser for jordas atmosfære og betingelsene for livet på jorda, avdekkes.
Senterleder: Mats Carlsson.

Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion
Rytme er grunnleggende for mennesker når vi går, danser og spiller, forteller historier eller prøver å forutsi fremtiden. Rytme er også en basal del av den menneskelige biologi.  Senteret skal studere de perseptuelle og kognitive mekanismene som ligger under vår evne til å oppleve rytme og agere rytmisk. 
Senterledere: Anne Danielsen og Alexander Jensenius. 

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU):

Center for Low Dissipation Quantum Spintronics
Senteret vil legge grunnlaget for morgendagens teknologi for å løse energiutfordringene i elektroniske signaler. Nye teorier for spinn og kvasi-spinn-tilstander i materialer skal kombineres med eksperimentelle undersøkelser av materialene som kan brukes til signaloverføring uten tap av energi. Målet er å skape en revolusjon i lavenergi kommunikasjonsteknologi for et energieffektivt samfunn.
Senterleder: Arne Brataas.
 

Porous Media Laboratory
Senteret har som mål å finne metoder for å kunne beregne kompliserte væskestrømmer i porøse medier mer presist. Dette kan gjøres ved å kombinere eksperimenter, modellering og utvikling av ny teori. Senteret kombinerer metoder fra fysikk, kjemi, geologi og geofysikk. Denne kunnskapen er blant annet nyttig for effektiv utvinning av olje eller av rent vann i tørkeområder.

Senterleder: Alex Hansen.

Universitetet i Bergen:

Centre for Early Human Behaviour

Nye funn tyder på at det skjedde et sprang i menneskets kognitive, teknologiske og sosiale utvikling i Afrika for mellom 50 000 og 100 000 år siden. Men mer nøyaktig når, hvorfor og hvordan ble mennesket moderne i sin adferd? Med utgangspunkt i feltstudier i Sør-Afrika og nye tverrfaglige metoder har senteret som mål å gi grunnleggende innsikt i hva det faktisk betyr å være menneske.
Senterleder: Christopher Henshilwood.

Norges handelshøyskole:

Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality, and Rationality
Hva slags ulikheter oppfatter vi som rettferdige eller urettferdige? Hva skaper urettferdig ulikhet? Hvordan formes vårt syn på rettferdighet? Ved å kombinere store datasett og eksperimentelle metoder vil senteret fornye forskningen på moralsk motivasjon og ulikhet.
Senterleder: Bertil Tungodden.

Folkehelseinstituttet:

Centre for Fertility and Health
Hvordan påvirkes helsen til foreldre og barn av endringer i familiestrukturer og fruktbarhet? Hvilke konsekvenser har f.eks. økende alder hos mor og far, assistert befruktning og færre barn i søskenflokken? For å gi svar skal senteret benytte norske helsedata som er unike i en internasjonal sammenheng.
Senterledere: Per Magnus og Siri Håberg.

(Kilde: Forskningsrådet)

Her kan du lese På Høydens øvrige artikler og debattinnlegg om SFF-ordningen.

Her kan du lese mer om sentrene som tidligere har fått tildeling: 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed