Skal flytte forskningfronten med musikk

Publisert:16. mars 2017Oppdatert:16. mars 2017, 09:57
Kunststipendiat Victoria Johnson ved Norges musikkhøgskole er en av dem som UiO-førsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius har samarbeidet nært med i forskningen på forholdet mellom lyd og bevegelse. Nå har forskningen til Alexander Refsum Jensenius og professor Anne Danielsen ved Institutt for musikkvitenskap fått tildelt status som senter for fremragende forskning. Arkivfoto: Martin Toft
UiO:

Et tverrfaglig samarbeid mellom musikkvitenskap, informatikk og psykologi har fått tildelt SFF-status.

– Instituttlederen kom i dag morges med en ny ballongblåsemaskin – så jeg tror det blir fest, sier Anne Danielsen, leder for ett av de fem ny sentrene for fremragende forskning ved UiO til Uniforum.no.

– Dette er utrolig stort, overveldende og veldig spennende! sier professor Anne Danielsen ved Institutt for musikkvitenskap.

Hun blir senterleder på Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion sammen med Alexander Jensenius. Anne Danielsen forteller at 50 til 60 mennesker vil bli knyttet til det nye senteret hun skal lede.

Tre institutter skal forske på rytme som en grunnleggende menneskelig mekanisme som er viktig for hvordan vi forstår og strukturerer hendelser og erfaringer i tid, forteller senterlederen. Senteret er et tverrfaglig samarbeid mellom musikkvitenskap, informatikk og psykologi.

– Dette kan bli utrolig morsomt, sier hun.

Danielsen håper på at det nye senteret for fremragende forskning kan bringe problemstillinger som har vært interessante for musikkvitenskapen ut i andre felt og gi oss ny kunnskap med stor allmenn relevans.

Centre for Cancer Cell Reprogramming
Senteret skal studere hvordan prosesser i cellene, som endres under kreftutvikling, påvirker hverandre. Målet er å finne kreftens svake punkter for å kunne "reprogrammere" kreftcellene til ufarlige celler og slik bane veien for nye typer kreftbehandling. Senterleder: Harald Stenmark.

Developing an integrated open access organ on chip platform for drug discovery
Senteret skal utvikle et "Organ on a chip", en ny teknologi som kan bidra til helt ny forståelse av kroppens organismer og hvordan ulike behandlingsformer virker. Denne plattformen skal kunne gjenskape stoffskifteprosesser i kroppen (metabolisme) og teste hvordan prosessene responderer på medisinsk påvirkning. Senterleder: Stefan Krauss.

Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences
Senteret skal gi viktige bidrag til forståelse av molekylenes biologi, kjemi og fysikk. Senteret vil utvikle nye beregningsmetoder som kan håndtere systemer med opp til millioner av atomer. Et mål er å forstå og kontrollere komplekse biologiske og kjemiske systemer under ekstreme forhold. Først nå er det teknisk mulig å sette opp avanserte eksperimenter som kan undersøke tilsvarende virkelige systemer andre steder i verden. Senterledere: Trygve Helgaker og Kenneth Ruud.

Rosseland Centre for Solar Physics
Målet for senteret er å forstå hvordan vår nærmeste stjerne, sola, faktisk fungerer. Ved å kombinere observasjoner av sola med avansert datamodellering skal senteret utvikle ny kunnskap om partikkel-akselerasjon og oppvarming både inni og rundt sola. Slik skal prosesser som har direkte konsekvenser for jordas atmosfære og betingelsene for livet på jorda avdekkes. Senterleder: Mats Carlsson.

Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion
Rytme er grunnleggende for mennesker når vi går, danser og spiller, forteller historier eller prøver å forutsi fremtiden. Rytme er også en basal del av den menneskelige biologi. Senteret skal studere de perseptuelle og kognitive mekanismene som ligger under vår evne til å oppleve rytme og agere rytmisk. Senterledere: Anne Danielsen og Alexander Jensenius.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er svært glad for de nå kan gi startsignal til ti nye sentre for fremragende forskning:

– Vi har som mål at Norge skal få flere verdensledende fagmiljøer. For å få det til må vi gi våre beste forskere fleksibel, langsiktig finansiering som gir rom for å satse dristig. May-Britt og Edvard Moser hadde mange års SFF-finansiering før de fikk Nobelprisen i medisin i 2014. Derfor er vi glade for at ti nye sentre for fremragende forskning nå kan starte opp. De vil styrke Norges status som forskningsnasjon, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

De ti nye sentrene får årlig i gjennomsnitt 15 millioner kroner hver i ti år. Åtte av sentrene er ved universitetene i Oslo, Bergen og NTNU, ett ved Norges handelshøyskole og ett ved Folkehelseinstituttet.

Hele 150 forskningsmiljøer har søkt om å bli SFF i denne fjerde utlysningen av ordningen. 34 ble vurdert som så gode at de gikk videre til den andre og avgjørende søknadsrunden. Ti slapp gjennom det endelige nåløyet etter en grundig vurdering av internasjonale eksperter i flere omganger.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed