– Mange innen humaniora mener de kan sitte og forske for seg selv

Publisert:9. mars 2017Oppdatert:14. mars 2017, 10:59
Professor Geir Atle Ersland skal fylle stillingen som "UNESCO-Chair on Sustainable Heritage and Environmental Managment - Nature and Culture". Han var tidligere forsker ved Senter for middelalderstudier. Foto: Tor Farstad

Skal forskerne i Bergens middelaldermiljø samarbeide, må de oppleve samarbeidet som opportunt, mener professor og tidligere CMS-forsker Geir Atle Ersland.

– UiB er satt opp med et godt mannskap for å drive middelalderforskning av høy kvalitet.

Det sier Geir Atle Ersland, professor i historie ved AHKR.

Han har nylig tiltrådt i stillingen som UNESCO-professor ved UiB, og er i ferd med å pakke ned kontoret sitt i Øysteins gate.

SFF-midler ga økonomisk armslag
Ersland var i en årrekke tilknyttet Senter for middelalderforskning (CMS).

– Jeg trivdes godt. Vi forsket, publiserte og hadde økonomisk armslag til å arrangere konferanser og til å reise. Samtidig slapp jeg unna en del plikter på instituttet for en periode, sier Ersland til På Høyden.

Flere av de tidligere forskerne ved CMS tror filologene, arkeologene og de museumsansatte har for lite til felles til at en middelalderklynge kan realiseres med suksess. Enkelte mener historikerne generelt ønsker å være for seg selv. Ikke alle har ønsket å la seg intervjue.

Jeg har tro på samarbeid, og å skape et miljø hvor alle er velkommen

Andre sier til På Høyden at klimaet mellom enkeltpersoner trolig er for dårlig til at et samarbeid kan bli mulig.

– Man tror generelt mye om hverandre i middelaldermiljøet?

– Ja. Og jeg registrerer at mange mener de kan sitte og forske for seg selv. Selv har jeg ikke tro på det. Vi i humaniora er kanskje den siste resten av det gamle universitetet, og de siste i rekken av forskere som tror at det beste er å sitte og forske for seg selv. Dette er ikke en oppfatning jeg deler, sier Ersland.

Etterlyser ressurser
– Finnes det vilje til samarbeid, tror du?

Mange mener de kan sitte og forske for seg selv

– Ja. Det tror jeg absolutt. Men det må finnes noen ressurser som gjør det attraktivt å samarbeide. Ellers vil forskerne ta den letteste veien for å finne ressursene. Skal man satse på noe, må miljøene oppleve det som opportunt å ta del i denne satsingen.

Ersland mener det er nødvendig at ansvaret for å koordinere arbeidet legges hos en person, som kan virke samlende på miljøet.

– Jeg har tro på samarbeid, og å skape et miljø hvor alle er velkommen. Samtidig må de som ikke ønsker å være med, få lov til å holde på med sitt.

Artikkelen er ein del av ein serie som ser på ordninga med Senter for framifrå forsking (SFF). Serien er produsert med støtte frå stiftinga Fritt ord.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed