Kan alle flinke forskere bli gode forskningsledere?

Publisert:17. mars 2017Oppdatert:20. mars 2017, 14:47
Det er mange undersøkelser som prøver å finne svaret på om det går an å si noe sammenfattende om gode miljøer, men inntil videre er det kun to egenskaper som slår ut med tanke på ledelse.

– Absolutt ikke, mener vitenskapssosiolog Søren Barlebo.

Er helt greit godt nok? Alle gode forskere kan, med store investeringer, blir helt ok som forskningsledere, mener vitenskapssosiolog Søren Barlebo. Foto: Mobilize Strategy Consulting

midtveisevalueringen til de norske SFF-ene fra 2006 står det at «The most successful centres are characterised by a strong and dyndamic leadership in terms of both intellectual/scientific direction and team management».

Tidligere NTNU-rektor Eivind Hiis Hauge mener dyktige senterledere har en «magisk tryllstav» som skaper et fruktbart forskningsmiljø.

Liselotte Højgaard, styreleder i Danmarks Grundforskningsfond, sier at «Gode senterleder er engasjerte, kreative og nyskapende. De er ofte opptatt av å synliggjøre sine gode forskere. Og de er selv forskere på høyeste nivå av excellence, sier hun i et intervju med På Høyden.

Ingen snarvei til stjernene
– Har alle gode forskere potensiale til å bli suksessfulle forskningsledere?

– Absolutt ikke, mener Søren Barlebo. Han har en doktorgrad i vitenskapssosiologi fra Copenhagen Business School. Han har også ledet et forskningslederprogram ved Universitetet i Oslo siden 2007.

– Ikke alle er interesserte, eller har den rette innstillingen.  Innstillingen kan man kanskje arbeide med - men det vil aldri bli helt bra. Men alle kan bli greie senterledere, hvis de selv og omgivelsene investerer nok i dette, sier Søren Barlebo til På Høyden. 

Et flertall av forskere opplever ledelse som viktig
I undersøkelsen «Forskningsledelse − hvor går skillelinjene?» fra 2010 gjort av Perduco (nå Opinion) på vegne av Forskningsrådet, blir norske forskeres holdninger til forskningsledelse kartlagt. I alt 1060 forskere innen universitets- høgskole- og instituttsektoren har deltatt i undersøkelsen.

Et flertall, hele 78 prosent av de spurte, fortalte at de har tro på at ledelse har betydning for kvaliteten på forskningen, og mener dårlig forskningsledelse fører til mindre effektiv utnyttelse av forskningsressurser.

Blant de som arbeider i instituttsektoren, rapporterer 82 prosent at de opplever forskningsledelse er «viktig». Ved universitetene er bildet litt annerledes, her svarer 65 prosent at de mener god forskingsledelse er «viktig».

Et mindretall, 18 prosent, var imidlertid av den oppfatning at forskningsledelse ikke er forenlig med fri forskning.

Arbeidsmiljøet har betydning
I de norske SFF-enes midtveisevalueringen fra 2011 står det også at senterleders evne til å være både en dyktig fagperson og en god lagleder er helt nødvendig for at et senter skal oppnå suksess.

Her poengteres også nødvendigheten av å skape et godt arbeidsmiljø for forskerne.

– Som fersk senterleder, hvordan bør man gå frem hvis man vil bygge et godt arbeidsmiljø?

– Man må arbeide med å skape en felles ambisjon. Sammen med menneskene som arbeider der må man utvikle felles prioriteter og en god, felles kultur for samarbeid.

– Så god forskningsledelse kan læres?

– Ja. Men det krever en stor investering. Det er ikke nok å gå på et kurs.

To egenskaper er helt sentrale
Søren Barlebo deler ikke umiddelbart Liselotte Højgaards oppfatning om at alle gode forskningsmiljøer har klare fellestrekk, og at det derfor er mulig å si noe sammenfattende om hva som kjennetegner ledelsen ved de miljøene som lykkes.

– Nei. Det er mange undersøkelser som prøver å finne svaret på om det går an å si noe sammenfattende om gode miljøer, men inntil videre er det kun to egenskaper som slår ut med tanke på ledelse. Og det er at man er refleksiv og autentisk.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed